Det finnes så mange kvinner..

Studerer man Bloggtoppen, så er det ikke tvil om at der finnes det mange kvinner. Men om det har en sammenheng med teksten i dette innlegget, er jeg mer i tvil om 😀 Men den teksten dukket opp i sakene etter min kjære mor. Hun vare en vakker, kjærlig og flott kvinne. 

Dette er såvisst ikke noen statue av min mor, men et symbol på “Kvinnen”. Da drister jeg meg å kopiere inn den teksten jeg fant.

 

Det finners så mange slags kvinner – av Ingvald Amundsen.

Det er et faktum at helt fra Evas dager, så har ikke kvinnen vært noen enkel skapning å bli klok på.  For tenker man etter, så finnes det så mange typer kvinner. Men her skal det nevnes bare noen få:

  • Den tynne kvinne og den trinne kvinne
  • Og kyss meg lett på kinnet kvinne
  • Den varme og den svært så ømme kvinne
  • Og skal vi sammen rømme kvinne
  • Den late og den flate kvinne
  • Og hun som går på gata kvinne
  • Hun med nordlyset i håret kvinne
  • Hun som heller salt i såret kvinne
  • Den snille og den god kvinne
  • Hun som rister lett på hodet kvinne
  • Hun med fregner på sin nese kvinne
  • Hun som ikke kan for hun skal lese kvinne
  • Den rike og den pompøse kvinne
  • Den mer rigorøse kvinne
  • Den morsomme og den lette kvinne
  • Den fullstendig korka tette kvinne
  • Den tungt religiøse kvinne
  • Og selvfølgelig den løse kvinne
  • Den høyt sofistikerte kvinne
  • Den mer indignerte kvinne
  • Den sjarmerende og sjenerte kvinne
  • Den lettere frustrerte kvinne
  • Den trygge og den nære kvinne
  • Hun som tenker på sin ære kvinne
  • Hun som lukter løk i håret kvinne
  • Den som feller lett en tåre kvinne
  • Hun som fanger deg i nettet kvinne
  • Hun som sikkert er den rette kvinne….

Og alle de vakre fra sin ungdoms lyse kår.

Til de sitter i en gyngestol med søvbestenket hår.

Og smiler av erobringer i hin forgagne år.

For alle har de fristet litt, med frukter fra sitt tre.

Legg deg disse ord på minnet, og gå ut så skal du se.

 

“Alt det gode kommer ovenfra, sies det – men hvor lenge….. ?”

Lille Rognan i Saltdal Kommune har faktisk en flyplass. Her hadde tyskerne store ambisjoner under krigen, og var i full gang med å anlegge en “Storflyplass”. Om du ikke tror meg, så kan du konferere med Wikipedia (selv om de neppe har rett i alt) – bare klikk HER Nå er det til og med kommet hangar der. Men det er neppe dette flyet som surrer over oss denne helga….. 

..og i alle fall ikke dette. Et av mange i den interkontinentale flyforbindelsene som har rute over oss, men det blir lite lyd fra den høyda.

Uansett hvilket fly det er, så daler de ned, den ene etter den andre, og fra store høyder. Fasinerend og artig etter min mening. 

Ikke så lett å fange inn disse dristige menn og kvinner, med et mobilkamera og i sterkt solskinn.

Men ned kommer de, det er i alle brennsikkert. Vi som har levd en stund, har jo opplevd seilfly og stor aktivitet på vår lille flystripe.

Den aktiviteten kommer neppe tilbake, men det er trivelig med litt action en og annen helg.

Nå er våre politikere i ferd med å regulere tomteområder i skogsområdet mellom kirkegården (les mitt forrige innlegg fra i dag ved å klikke – HER)  og flyplassen. Er dette lurt? – jeg bare spør. 

Kirken den er et gammelt hus..

Ja, sånn lyder det i den gamle salmen av Grundtvig/Lindemann. Jeg ser jo at enkelte steder i landet har byttet ut “gammelt hus” med “ustelt hus”. Det kan man faktisk ikke gjøre her på vårt lille sted. Til venstre i bildet ligger Menighetssentret, som i sommer er malt og shinet av en flittig dugnadsgjeng.

Det gamle bårehuset er revet, og det nye er i ferd med å reise seg i skråningen ned mot den nye delen av kirkegården. 

På oversiden kan man se hvordan bygget kommer til å bli. Kontrasten til det gamle er enorm. 

Når vi var en vannerunde i går, så var det litt trist å se dette synet ved en av vanningsstasjonen på den nye kirkegården. Men det kan selvsagt ha sine naturlige årsaker. 

Det er i alle fall godt tilrettelagt for sortering av avfall.

Kirken den er et gammelt hus, men den er slett ikke ustelt her. Det begynner å bli langt mellom gravene på den eldste delen av kirkegården. Det er jo i hovedsak den nye delen som brukes. Der finner man jo flere kjente enn i sentrum en lørdags formiddag. 

Ingen vet hvor livet ender…

 

Se hvor det frister alt der ute,  bakom ei skitten og gammel rute.

Vingene spriker i lyst og lengsel, tvinge seg ut fra dette stengsel.

Fly mot verdens vakreste lyster, langs fjell og vidder og solrike kyster. 

Livets gave er lengselens mot, fanget du det før livet forlot?

Se denne skjønnhetens fristerinne. Er det denne du gjerne vil finne?

Spre dine fargeglade vinger, føle på lykken og se hva den bringer?

Hvem kan fortelle og hvem kan si? Hvem kan spørre og hvem kan gi? 

Det er dine vinger som flytter på deg. Hvor de deg bærer, det vet ikke jeg. 

Hva er det jeg ser på de grønneste blader? Flagrer du her dine siste dager ?

Midt blandt potetenes enkle valører. Farger du dagen med dine kulører.

Det enkleste kjære og evige nære. Det valgte du visst, at du aldri kan lære!

Kanskje det er bare slik det skal være? Et liv i mot døden i kjent atmosfære. 

 

I går skrev jeg om rydding etter mamma og pappa. Da fant jeg mors- og farsdagskort som jeg hadde gitt dem da jeg gikk på barneskolen. Om du ikke fikk med deg det, og har lyst å lese, så kan du klikke HER – Ha en nydelig helg og sommer. 

 

Den gangen man bare hadde et sett med foreldre…

Det var en gang i tiden, da de aller fleste bare hadde et sett med foreldre. Da var det vanlig på skolen å lage morsdags- og farsdagskort, selv om det måtte være vondt for de som hadde mistet en, eller begge sine foreldre. Jeg tror ikke det lenger er vanlig praksis rundt om.

Nå driver vi å rydder i esker etter min kjære mamma, som døde i fjor. Da dukker det opp mange minner. Disse to kortene, har jeg laget til mine kjære foreldre når jeg var ganske ung. 

Her er hele vår lille familie samlet på min konfirmasjon. Kortene over var nok laget lenge før det. Nå er det bare min eldste søster og jeg igjen. 

Det er ikke jeg som har laget de små versene i kortene. Jeg kan ikke huske at jeg tenkte tanken på å lage rim på den tida.  Jeg fant dette verset igjen i dette diktet –

Handi hans far, av Anders Hovden

Hopp til navigeringHopp til søk

Handi hans far min var sliti og hard
og skrukkut som gamalt horn,
ho fekk si bragd på den magre gard
i træling for kona og born.

Fekk ho sin svip av den tungføre år
i andror so mang ei stund,
og jamt um natti ho var so sår,
hans auga det fekk ikkje blund.

Handi hans far min, eg gløymer ‘kje ho
med fingrane krøkt av mein,
ho ligg og skin i mitt minne no
so fin som ein perlestein.

Tidt når eg veiknar, og båten driv av,
eg tykkjer hans trugne hand
enn ror ved sida mot straum og hav
og bergar meg båten i land.

Jeg fant til og med en lydfil på dette diktet – lest av Trond Brænne, prøv å klikk HER 

 

Her har jeg gjort det litt avansert, med luke og nøkkel til 😀 Og glansbilder også.

Her er et llite nærbilde, bare for å illustrere hvor nøye jeg var 😀 Er jo litt stolt, det må jeg få lov å si 😀 

Det øverste verset, kjenner vel de aller fleste til.  “Tre søte småbarn” – hvis ikke så finner du en fin versjon ovenfor, det er bare å klikke 😀 

Men hvordan jeg har funnet frem til disse versene, aner jeg ikke. Dette verset du ser over, til min kjære mor er en skillingsvise fra Kristiania skrevet i 1896..

Klikker du over så kan du høre hele sangen, sunget av Rita Engebretsen og Helge Borglund. Teksten kan du finne på Wikipedia, ved å klikke HER.

 

Det ble en rørende stund for meg dette, håper du fikk det litt koselig også.

Tusen takk kjære mamma og pappa for den inspirasjonen dere har gitt meg. De små versene betyr kanskje enda mer i dag enn den gang! 

Når lokalpatriotiske følelser strømmer på…

På tur heim fra Lofoten, så bestemte vi oss denne gangen å ta ferga fra Svolvær til Skutvik. Det var det vi alltid gjorde “før i tida”. Men da kom regnet og venting ble det….

Hær sett vi i køen å glana.

Mæn ferga e’ borte vækk.

Hær rægna det meir enn du ana.

Sku’ tru’ at himmel’n va’ lækk.

Kjæm vi oss ikkje over.

Så bainnes vi høglytt i kor.

Vi gjer oss no slætt ikke over.

Vi veit jo kor hænne vi bor.

Da skrev jeg dette lille verset…

Men vi kom oss med, så farvel vakre Lofoten, for denne gang.

Skutvikferga går jo alltid innom Skrova, så den første etappen er ikke veldig lang. Men den kan være heftig når været finner det for godt. I dag var det bare vakkert og herlig.

Sjøsprøyten har ikke akkurat vasket vinduene rene og blanke, Men man kan se det vakre i det meste om man vil.

Sola skin gjønna skitne ruta. 
Det skakar og riste i gamle skuta.

Væstfjor’n ligg som et speil å glitra. 
Du kjenne ei glede som pirre og sitra.

Tænk dette landet, me fjell og me fjord. 
Et eventyr langt hær oppe i nord. 
Det e’ dette du ælska, det e’ hær du bor!

Og da kommer rimetrangen snikende igjen.

Men brått så får gamle øyne øye på et skilt på veggen. Jaggu er vi ombord på en Saltdaling!

Da våkner lokalpatriotismen så det holder. Jeg må ut på dekk en tur til. Visst er det “Røst”, jeg husker da godt da den ble bygget hos Johan Drage AS.

På tur inn mot Skrova, må jeg filme litt. Klikk på pila over så får du se (den ligger også på Youtube),

Lenge siden vi har vært på Skrova, men det blir ikke tid til å sette foten på land denne gang, ei heller å sette rompa på Millionærbenken.

Så bærer det forbi noen små øyer og holmer….

… og ut i Vestfjorden og inn mot fastlandet. Vel fremme så er det bare å komme seg på land og få unna de siste milene med bilen.

Om du har lyst å lese noen eller alle de andre innlegg fra vakre Lofoten, så kan du klikke HER.

Takk for denne gang.  

Når alt bare er helt perfekt…

Vi ante kvelden før at dagen ville bli vakker, og det stemte helt på en prikk. Det er bare så synd at jeg ikke får tatt med mennesker i bildene mine. Men her i vakre Lofoten er det naturen som fasinerer mest. Jeg er i alle fall forsiktig med å legge ut bilder som kan bli gjenkjent, uten tillatelse.

På vei til Døløya, passerer vi Leirvika og Korea. Jeg fant faktisk en flott beskrivelse av stedet som du kan lese HER.

Det er korte avstander mellom sjarmerende steder, og den storslåtte naturen ser du uansett hvor du snur deg. Her gikk vi i land, etter en båttur på bare noen minutter.

Redningsvest skal brukes, men den kom fort av når det ble fast grunn under føttene.

I følge de som prøvde det krystallklare vannet, så var det slett ikke så ille temperatur. Her drister jeg meg til å ta med en kar med ryggen til…

Vi dristet oss også til bål i fjærsteinene, faktisk så langt ned at floa ordnet slukkinga etterhvert. Her ble det grilling av både pølser og burger.

Vakre Sky har ikke vannskrekk, men var ikke veldig interessert i sånn “pinnehenting” ute på dypt vann.

Da foretrakk hun heller å ligge å dorme i sola og følge med i all aktiviteten rundt henne.

Her finnes mange muligheter til å stikke seg bort, eller gå på “skattejakt”. Her drister jeg meg til et “ryggbilde” til, i det guttegjengen forsvinner over knauser og berg for å undersøke øya.

På tur tilbake til bua, så sveivet vi en liten tur utpå havet. Man blir andektig, men vet samtidig at naturen er lunefull og krever full respekt.

På tur inn til Bua, er det bare å takke for en utrolig flott dag med minner som er festet for evig. Om du har lyst å lese/se mer fra vår tur rundt i Lofoten, så kan du klikke på de blå linkene under –

Lofoten der minner strømmer på . HER

Lofoten fjell og blomster – HER

Rim og måser i skjønn forening – HER

Midnattsola på Uttakleiv – HER

Sexliv på fergekaia i Moskenes – HER

Trafikk og natur på tur til Å – HER

#visitlofoten #lofoten #sommerminner #naturensherlighet #visitnorthnorway

Det e f… ikke lætt

Det è ikkje lætt, når skrotten han skrante.

Når tankann de surra på vide vanke.

Årann de fræse heilt vilt avgårde.

Man rækk jo knapt å bli grå i håret.

Sjå på ho dær kor ho peiva og vefta.

Blank i auann rætt fræmfør kjerka.

Ka è det ho ser som fresta og pirra ?

Den dusken som hæng gjør mè svett å førvirra! 

È skjønna det no’, det va’ tje mè som ho så!

Hær kom denne sprætten, mè hæfti stå.

Fy førr et språk på en gammel kall.

Men da è ikkje lætt når da går sånn i ball.

Tænk bærre på ka è kunne ha sagt!

Når språket è avla i fargeprakt.

Kanskje man sku’ gjort som kvesten i bordet.

Plugga att hålet og latt ainner tatt ordet!

Trangt om saligheta

Lofoten er vakker, og det er det mange som vet og vil vite. Derfor er det trangt om saligheta. Helst skulle man hatt et par sett til med øyne både forrann og bak. 

En forutsetning for å nyte dager der, er tålmodighet. På de trangeste steder er det lysregulering, og takk for det. Det er nok av andre steder, der det er rimelig intim trafikk, mellom biler, sykler og gående. 

På de aller fleste steder, er det anlagt parkeringsplasser for å unngå trafikk inn i mellom hus og fastboende.

Det skal bo folk i husann, og det gjør det de aller fleste steder. Turistsesongen må føles noe spesiell for de.

Men hva hadde Lofoten vært uten turister? Og uten fisk, for den del. Da kan det være greit å bruke sterke symboler i profileringa, sånn som her. Ganske så trangt om saligheta her også, på lasteplanet.

Det er klart at det setter spor etter seg, med så mye folk som passerer gjennom små og trange steder. Dette er ike det verste eksemplet jeg har sett.

Camping foregår overalt, mer eller mindre. Men det hjelper kanskje å skilte der man absolutt ikke vil ha camping.

Lofoten er vakker og attraktiv, DET er det ingen tvil om. Og er du det, så blir du omsvermet!

 

Men man skal være varsom med det vakre, det skal man tenke på.

#lofoten #visitlofoten #uttakleiv #sakrisoy

I midnattsolens land :D

I kjærlighet og takknemlighet for naturens stormakt, samles mange for å nyte midnattsolens prakt. Ja,når været tillater det, slik som denne juli natta. 

Mange bor i telt og boenheter på hjul, men det kommer veldig mange kjørende bare i anledning å få et glimt av sola . 

Her trenges ikke så mye tekst for å fortelle. Bildene taler for seg selv. Jeg tok også en liten videosnutt som du kan se på under …..

 

Klikk på videoen og få deg en tur inn i midnattsola 😀

Mange profesjonelle naturfotografer å se. Da blir mobilkameraet litt puslete. Men det går seg til.

Da takker vi for en herlig opplevelse på Uttakleiv, og anbefaler alle som har mulighet til å ta turen innom der, uansett om det er på natta eller dagtid. 

 

Bilder og tekst /Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#uttakleiv #lofoten #midnattsol #midnightsun #visitlofoten #nordnorge #nordland