Første mai, dagen i dag…

I dag er det Arbeidernes dag.

Det er ikke som det var en  gang.

Med forberedelser til tog og faner og flagg.

Det er det lenge siden det var, her på stedet, i alle fall.

I Pandemiens tegn, skjer det neppe andre steder heller.

Her synger Bodø Oktetten en gammel og kjær Arbeidersang.

Samholdssangen.

I 1984 skrev jeg en prolog til Saltdal Jern og Metall sitt 50 års jubileum.

Den ble skrevet på melodien til Samholdssangen. 

 

 

Melodi: Samholdssangen

 

I nittentrettifire, på Folkets Hus.

 Skaptes et håp, det steg til et brus.

 Saken var klar, det ble Jern og Metall,

 Som organiserte de alle.

 Et styre ble valgt, og et møte ble satt.

 Veien var staket, men ulendt og bratt.

 Enstemmig lød det: «Vi vil og vi skal,

 Til rettferd og seier få kalle.»

 

Samfunnet krevde, arbeiderne ga.

 Sin kropp og sin sjel, som innsats for hva?

 Til gavn for de rike, de maktsyke få.

 Var livet så verdt å leve?

 Jovisst for systemet det drap seg selv.

 Og fødte et samhold fra fjord til fjell.

 En takk til alle som torde gå,

 Mot makt og mot lov for å kreve.

 

Avdelingens fødsel og barndomstid.

 Ga bud om en hard og tærende strid.

 De menn og de kvinner som reiste seg opp,

 Var sterke som Storflågets tinde.

 Valget det var et liv i nød,

 Eller å kjempe for likhet og brød.

 Skaren seg samlet, – de møtte opp.

 De lærte å «se», ei gå i blinde.

 

Årene gikk og ga skrammer og sår.

 Det gikk likevel i mot bedrede kår.

 Sakte men sikkert det trengte på.

 Et samfunn verdig vårt Norge.

 Seier ble vunnet, men bruk den rett.

 For tanken er likhet, en felles rett

 Til arbeid og skole, av fruktene få.

 Som skaptes av samlede ofre.

 

Nåtiden viser oss klart likevel.

 Kreftene mot oss er ikke på hell.

 Slå ring, vær beredt, for vi vet hvor vi står.

 Historiens ord er så klare.

 La ikke seierens følge bli slik.

 At ferden den stanses på grunn av svik.

 Åpne de øyne som skygges av blår.

 La samholdets plikt åpenbare.

 

Jan E. Håkonsen/våren 1984

Her er styret i Avdeling 53, Saltdal Jern og Metall.

I jubileumsåret 1984.

Man kunne jo også synge “Kom Mai du skjønne milde”. Det krever litt pågangsmot. Når snøbygene fyker over bygda. Så jeg henter litt hjelp…

Over finner du – “Vårsøg og Kom Mai du skjønne milde, i variasjoner.

Lytt og nynn og ha en vakker 1. Mai dag.

 

 

 

På hjul med våren….

Ja den våren.

Den venter vi ennå på.

Det gjør sommerdekkene også.

Ikke dette da.

Det var bare et fristende motiv.

I dag var det andre vårtanker på gang….

Jeg fikk tatt understellsbehandling for et par år siden.

Det kan du lese om HER.

Kommunen gått hardt ut og sagt at de ikke ønsker salting på veier gjennom kommunen. 

Kontrollen gikk greit.

Nå er bilen ren og pen og “desinfisert” under.

Da kan jeg satse på en rustfri periode fremover.

Den øvrige hygiene ble ivaretatt som vi begynner å bli vant med.

Med sprit.

Men ennå ikke levert på fat.

Dekkskiftet drøyer vi med.

Ennå en stund.

Et par av fjorårets sommerdekk ligger antagelig i denne dungen.

Så alt er klart når våren har bestemt seg.

 

#saltdaldekkogbilservise #corrola #rustbehandlig #veisalting #vartegn

Stille før stormen….

Nå kommer en ny, inn fra sørvest.

Han går ikke stilt på sin sokkelest.

Klasker til med dunder og brak.

Det er DU, ikke den som blir stille og spak.

Nå surrer du fast, alt hva du har.

Det er DEN, ikke ditt som forsvinner og drar. 

Sola gjør et tappert forsøk på å forsvare sin tilstedeværelse.

Det er snart Påske.

Kalenderen erter med vårmåneder.

Men det bryr ikke “Været” seg en dritt om….

Det kan kanskje se litt dramatisk ut.

Jeg skal være så ydmyk å si at vi bor i lè for der meste.

“Bank i bordet” !

Det hender det kan bli en smule heftig her også.

I går meldtes det om regn i bøtter og spann.

Det sildra og det rant, men ikke i noen ekstreme mengder. 

Sjarmen ender jo opp her….

Midt i innkjørselen.

Så lenge tela holder stand, så blir det is.

Men nå har jeg strødd…

Hvor lenger varer det… ?

Det gjenstår å se !

Er jeg en jævla blogger… ?

Det er litt interessant med sånne fellesbegrep.

Som Blogger.

Man får liksom en “hatt” tredd nedover hodet.

Og den sitter ganske så fast.

Men nå har ingen kalt meg for “jævla blogger”.

Ikke ennå i alle fall.

Men jeg blogger.

Og er stolt av det!

Men helt uten andre ambisjoner enn å fremsnakke det jeg er opptatt av.

Det gjorde jeg i forgårs også.

Da skrev jeg om noe av alt det positive som skjer i bygda vår.

Fikk du ikke lest det, så finner du det HER.

Da er det morsomt å se at jeg skvatt langt opp på “Topp 100” lista til Blogg.no.

Hva betyr det for meg ?

Jeg har ikke tjent et øre på min blogg.

Og jeg har heller ikke tenkt å tjene noe på den. 

 

Det er jeg ganske sikker på at mange, både fremfor og bak meg på lista har.

Ære være de for det. 

Jeg blogger fordi jeg syns det er artig.

Særdeles artig er det, når man ser at noen tusen rundt om i landet har lest innlegget.

Enda morsommere er det, når noen sier at de kommer innom bygda på neste tur nordover.

Jeg er nemlig opptatt av bygda.

På mange måter.

Det gleder nemlig en gammel kall at bygda blomstrer.

Selv om han kanskje er en jævla blogger. 

#blogger #saltdalkommune #vekstogutvikling

Selv Nissen spriter seg…

Nissen er klar, og vifter med spriten.

Han tar ingen sjanser der han skal farte rundt i de tusen hjem.

Vi får håpe det kun er glede og smil han sprer på sin ferd.

Her er det nok snakk om “Smånissemeter”.

Men de ser nå både forventningsfulle og klare ut de også.

Så vi får satse på at det går bra.

Så får vi håpe det brenner lys for gode opplevelser for alle.

En vakker adventshelg ønskes alle. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når det glimter til…

Jeg har skrevet noen ganger om hvorfor jeg lagde meg en blogg.

Her er en kopi av hva jeg skrev for noen år siden:

“Intensjonen med min blogg, er å dele “tanker og ord”.

Enten som rim eller litt tekst satt sammen med bilder.

Og ikke minst å profilere kultur og næringsliv i bygda.”

Noen ønsker sikkert å klatre så høyt som mulig på Blogglista. 

Og det finnes sikkert en mengde motiver for å lage seg en blogg. 

Sikkert like mange som det finnes meninger om bloggere. 

Jeg har glede av min blogg.

Det gjør ikke vondt å være litt engasjert.

Og jeg liker å skrive.

Men jeg innrømmer jo at det er moro om det gleder andre også.

“Topplisten” til Blogg Norge er et barometer på det.

Mest for de som lever av dette.

Ære være de.

Men jeg innrømmer også, at det er moro å sprette litt opp på den lista.

En gang i blant.

Men jeg vet at jeg ramler fort nedover. 

Jeg trives best sammen med “oss hverdagsbloggere”. 

Men til dere som tar turen innom bloggen min av og til:

“Tusen hjertelig takk.

Jeg håper dere har litt glede av det. “

 

Vi blogger og skriver og deler med iver.
Bilder så vakre og mektige ord.
Vi er jo så nære i bloggblokkas sfære.
Der hvor vi bor i fra sør og til nord.

 

Jeg drømmer og stirrer, og kjenner det pirrer.
Tenk om jeg spratt opp en vakker dag.
Men skrotten er gammel, et avdanka skrammel.
Det er best å glemme et Toppliste jag!

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat

Har du husket å dra til H……

Høst og frost og skumle veier kommer brått på.

Hvert eneste år.

Jeg syns ikke det er lenge siden “Sommerskoa” kom på bilen.

Du kan lese fra 2019 HER.

Det fine med å bruke Dekkhotell, er at man får en påminnelse.

Jeg får påminnelsene hos Saltdal Dekk og bilservice

Ikke bare om å legge om hvert halvår.

Men å dra til Hjulboltene, etter en stund.

Nå burde jeg kanskje spylt av de først…

Det er ikke bare å være skodd for vinteren.

Men skoene bør sitte fast.

Hele vinteren gjennom.

Så husk å –

“Dra til Hjulboltene” !

En liten tur bare…

Han raser rundt med flakkende blikk.

Ser etter alt som fortjener et klikk.

Gubben er gal, det er ingen tvil.

I galskapen lurer et muntert smil. 

Vi må alltid en tur innom Bofisk på Mørkved når vi er i Bodø.

Vi har alltid kjølebagen med oss i bilen.

Hånker med oss litt av hvert av diskens fristelser.

Måtte snike meg til et bilde av dette.

være hvis det betyr at Barnehagebarna i Studentbarnehagen blir hekta på fisk 😀

“Bofisk” oppdaget vi i 2018.

Det kan du lese om du klikker HER 

Surt og vått og grått var det. Akkurat da vi var og handlet fisk.

Jeg ble fristet til å få med meg en pose varme fiskekaker.

Gjett om det smakte på turen hjemover……. 

Men værgudene er lunefulle. Også i denne årstiden.

Jeg måtte bremse opp på en avkjørsel og forevige dette synet…..

Gubben er jo gal, ikke sant ?

Det er høst og tid for lys.

Dessverre skinner ikke lyset like klart for alle.

Ha en riktig god helg der du er.

Sopp i lystig lek….

Sopp er noe merkelige greier.

Plutselig er de bare der.

Jeg er slett ikke noen sopp sanker.

Men veldig fascinert.

Det kan du lese HER og HER

En merkelig raring av en krabat.

Plutselig spretter den frem.

Den kan bære på gift uten varselplakat.

Men også så kjær som din venn.  

Her er det to.

Forelsket montro ?

De klenger og kliner jo begge to.

En seng full av mose.

Ja DER kan de kose.

Da kan ikke jeg stå å se på og glo!

Men herrefre’!

Her er det tre!

Hva er det som skal hende og skje?

Ja ikke vet jeg.

Så jeg spør bare deg…

Kanskje du vet det bedre enn meg.

Nei gir jeg opp.

Det vrimler av sopp.

I klynger de klenger.

På mark og i enger.

Kanskje helt opp på den høysete topp. 

Nå får det være nok Sopp for en stund.

Like ved der jeg tok bilder av sopp, fant jeg denne. 

Jeg fikk da innspill på at den heter Kjempe Springfrø.

Og faktisk er svartelistet.

Du kan lese mer HER.

 

Ha en vakker mandag. 

Action i sentrum, og litt til- del 3

Koronapandemien setter en stopper for mye aktivitet.

Men da kan vi mimre litt og håpe på bedre tider.

Her kommer en reprise fra 2015.

Jeg lovte tre deler – så her kommer den siste.

De to første finner du HER

 

Ja det var en lørdag med futt og fres her, og lukt av svidd gummi og eksos. Og det kulminerte med “Traktor Pull”. Men det egner seg dårlig å vise på bilder..  Men det var en konkurranse om å ha den sterkeste traktoren.. og når voksne menn leker seg.. DA er det ikke noen spøk 😛



Men som jeg sa i innledninga.. NÅ er det på tide å parkere doninger i alle varianter. Og jeg som ikke er noen bilmann i det hele tatt.. jeg lover at det skal bli en stund til neste innlegg med motorkjøretøyer…

Og parkering er egentlig ganske enkelt her i sentrum..

Hvor mange andre steder henger det sånne skilt rundt om …?

Så her kommer et utdrag av parkering i sommer på min fredelige lille plass her i landet…


Og det er ikke bare hverdags biler som har vært parkert rundt om her den siste måneden..


Og store brum,, brum’er og noen enda større,,,



Men det var jo mye annet som skjedde denne lørdagen her.. så jeg tar med en kjapp titt.. så får jeg i alle fall brukt noen av de bildene..



Og bålkaffe og sprelske vafler som fikk meg til å mimre om gamle folkeeventyr,,,,

Det var første gang jeg så sånn bål pannekake jern 😀


Og vakker musikk hører jo med…

 


Da håper jeg at jeg ikke har slitt ut tålmodigheta til folket med aaaalt for mye bilprat 😀

Bilder: Jan Håkonsen