Hva gjør man når man er 95 år…

Man broderer og monterer bunader selvsagt 😀 Det er jo helt åpenbart! Er du ikke enig? Det er ikke hvilken som helst bunad, men Lofotbunad.

Dette er den herlige dama som har brodert dette, ho Mille – som fyller 95 år i oktober i år. Hun er tante til min kjære, og en av grunnene til at vi tar en tur til Lofoten hvert år.

Det er imponerende!

Bare se en gang til…. og gjerne et nærbilde…

Da jeg for første gang kom til Lofoten for 47 år siden, fikk jeg hilse på denne dama – mor til min svigermor og til Mille. Hun døde rett før hun fyllte 100 år. Det er sterke gener i den slekta!

Du treng ikke være så stor.

Du treng ikke vokse i frodigste jord.

Du treng ikke vise din sterkeste side.

Du klorer deg fast og vil aldri tie. 

Når hodeskalle minnes…

 

I hundrer av år har det vært økset og høvlet i bygda vår. Hvor mange tusen båter som har forlatt bygda til lands, vet ingen. Jeg minnes mine barneår, med lukt av fjære og tjære og furuplank! 

Det er ikke til å unngå at det vekkes gamle minner når gamle og flotte trebåter samles.

Selv litt mer miserable eksemplarer av arten vekker minner.

Men når jeg fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

 

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

 

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sjørøver #pirater #flåte #båter #kystkultur #minner #barndomsminner #rognan #saltdal #visitsalten 

Når man letter på luken og finner….

Stort sett så er det jo regninger og avisa som kommer i postkassa, i alle fall når man har reservert seg for reklame.

Men i dag var det forandring gitt. Spennende 😀  Alltid moro å finne noe “annet” i postkassa, særlig for oss som husker tider med brev som vanlig måte å kommunisere på 🙂

Pakke ja,, aha, da kom jeg på at jeg fikk en uventet trøstepremie på Blogg.no. En artig konkurranse der madammen og jeg fikk mimre oss tilbake til “Eventyrtida”.

Og her er premien. Tusen takk til Poesimylife, som hadde laget denne konkurransen 😀 Du kan smette innom den fine bloggen hennes ved å klikke HER

No more Cry – Use Plaster 😀 

Parken i Parken

Her har det vært jobbet på spreng i alle fall så lenge som jeg har sett. Hele denne store parken er nå gjerdet inn og det har “ploppet” opp Scener og salgsboder og toalettanretninger og gudveit over hele området.

På kjøpescentre er det festivalstand og masse engasjement.

Jeg skal jo ikke dit, men når man har orkesterplass på rigginga, så blir man jo litt nysgjerrig.

Hvor mange trailere som passerer inn og ut skal jeg ikke lage noen gjettekonkurranse på, men det er mange.

Synd at værgudene har tatt på seg Sydvest og støvler, men i går kveld begynte lysene og blinke, og musikken dunket så det kunne høres kilometervis unna. Lykke til med arrangementet.

Om man tusler rundt i noen andre vinduer, så ser man at det går bra i området, det er bare å telle byggekraner. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#parkenfestivalen #rensåsparken #nordlandssykehuset #byggekraner #festivaler 

Nå kimer det i klokker,, snart.

Neida, det har ikke rabla for meg, ennå! Jeg tenkte mer på klokka i denne sangen, klikk HER Akkurat, snart er det skolestart.

For alle så er det en forandring fra før sommerferien. Men for noen så er det starten på noe helt nytt. Da skal de formelig “klatre opp” fra Barnehagen og opp til Barneskolen.

Det er et av de STORE skrittene i livet! Nå er vel ikke tanken i Rognan Barnehage at støvlene skal vokse, men Jordbærplantene.

Men det er jo ikke tvil om at en rekke Barnehagebarn nå har vokst ut av Barnehagestøvlene sine.

Jeg er i alle fall sikker på at de har vokst fra denne vanen her! Den har sin sjarm en periode i livet, men intet varer evig.

Det må bli rart for mange å gå forbi den barnehagen de har tilbragt mange fargerike år. Som her i Rognan Barnehage som ligger rett nedenfor Barneskola.

Det “Fargerike” går igjen på en herlig måte.

Ikke minst “Det fargerike Fellesskapet”. Her er alle velkommen. Det er nesten som man kan høre Halvdan Sivertsen’s vakre vise om “Sommerfuggel i Vinterland.” Klikk HER om du vil høre en versjon.

Men nå legger de små ut på en ny vei. Neppe uten bakker, men forhåpenligvis med fargerike opplevelser.

Måtte møtet med Skola også bli “Trafikksikkert”. Da tenker jeg både bokstavelig på veien til og fra, men ikke minst samværet med andre elever og lærere.

Vi har alle et ansvar for tanken som jeg tror ligger bak disse ordene, “Alle Barn Alles Ansvar”. Men da kanskje mer på tanke på å “Åpne Nye Porter”. 

 

Lykke til!

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#rognanbarnehage #saltdalkommune #skole #rognanbarneskole #antimobbing #tavarepåhverandre #værpåvakt #skolestart

Spennende og artig :)

Konkurranser er både fasinerende og artig 😀 Man får neppe med seg alle her på bloggen, men noen. Jeg har jo nettopp hatt en selv. Men akkurat nå er det fanfare og champagne i klirrende glass i Galleri Frodith.

Ja det er skygger i Peter Pan stil det handler om. Han jaktet jo til og med på sin egen! Klikk deg inn og gi din stemme til Beste Skygge – klikk HER.

Det er forsent å sende inn bidrag, men ikke å stemme. Så skynd deg inn for å gi din stemme!

Men jeg har hatt mer moro i dag! Klikk deg inn HER om du vil vite hvorfor!

Jeg har pakket og pakket… jada, premier på min Sommerkonkurranse. Så nå er pakkene på vei til vinnerne.

Nr 1 Galleridirektørinna herself – Frodith

Nr 2 Friluftsgudinnen – Utifriluft

Nr 3 Nylig kvalifisert som Ørkendronningen – Evaswindow 

 

Klikk på navnene for å besøke bloggene deres!

 

Gratulerer og lykke til med premien 😀 

Moderne Bryggedans :D

I går så vandret vi litt rundt i vakre Skellefteå og tok en annen vei enn normalt ned mot elva. Byen er ren, så vi la ganske fort merke til dette på bakken, ja ikke først og fremst sneipen da.

Uten å tenke så mye mer på det, så gikk vi videre ned mot elven og ble så positivt overraska. Masse “hengekøyer” på grøntområder helt ute på kaikanten.

Hva er herligere enn “sprutende vann” når sola skinner og det er varmt og godt? 

Men i all verden? Her ligger mer på bakken, og ikke en barnevogn å se noen steder. Bare en fugl som følger med hva jeg gjør.

Den ble nesten sosial i sin nysgjerrighet, og ikke aner jeg hva slags fugl dette er.

De “benkene” fuglen står på er ganske fasinerende de også.

Men så hører vi smektende toner litt lenger bort, og kommer på den “lappen” vi fant på bakken.

Da skjønner vi at her skal Tango promoters skikkelig. Argentinsk tango til og med.

Det er en flott skråning ned mot elva her, og bygd som en tribune. Det var mange som ble sittende å se på demonstrasjonen.

Men klokka gikk så vi tusla videre med et smil om munnen. Her ofrer jeg et skyggebilde for å promotere Peter Pan utstillingen til Frodith – klikk HER og delta da vel. Du trenger ikke ha egen blogg en gang. Der finner du også en link til Søtmonsen sin “Sommer minne” konkurranse, men da må du ha egen blogg for å delta. 

Lykke til og fortsatt god sommer 🙂 

#visitskelletea #visitvasterbotten #argentinsktango #tangoforto #tango #skelleftea #utpåturaldrisur 

Sommerkonkurransen – resultat. :D

Hjertelig tusen takk til alle som var med på den lille konkurransen min. Ja, altså,liten og liten. Spørsmålene var vanskelig nok, så jeg skjønner godt at ingen har klart å svare rett på alle tre. Klikk inn HER – så ser du selve konkurransen og hva den enkelte har svart.

Spørsmålene var altså:

1. Hvor mange sekker ved har vi kjøpt i år. Svar: 101 sekker

2. Hvor mange liter tar hver sekk. Svar: 60 liter 

3. Hvor mange hengerlass kjørte vi for å få alt hjem. Svar: 3 lass (36+34+31=101)

 

Det var ikke lett å plukke ut vinnere, men nå har jeg og madammen regnet og beregnet etter alle kunstens regler for å plukke ut tre stykker.

 

Resultatet er som følger, svarene i parentes:

 

Første plass: Frodith (100 sekker – 60 liter – 4 hengerlass)

Andre plass: Margrethe (100 sekker – 75 liter – 4 hengerlass)

Tredje plass: Evaswindow (80 sekker – 60 liter – 3 hengerlass)

 

GRATULERER!

Send meg adressene på mail ([email protected]) eller melding, så kommer postmannen 😀 

Kirken den er et gammelt hus…

Den salmen ble skrevet i 1837 og satt toner til i 1840, såvidt som jeg fant ut i farta. Vi har to kirker i bygda, og de er vakre på hver sin måte. Dette bildet ble tatt for to dager siden, og er av Kirka på Rognan.

De gamle furuer har beskuet den i år etter år. Vi har jo hatt mye med kirka å gjøre de siste årene, av naturlige grunner.

Både svigermor, mamma, pappa og min bror er begravd på kirkegården her. Men det er bare to graver og stelle siden Pappa, Mamma og min bror er begravd på samme sted.

Nesten hver gang vi går gjennom porten til kirkegården for å stelle og vanne, så går tankene naturlig til om vi er siste generasjon som tar var på gravene etter sine kjære? Porten inn bærer preg av tidens tann, vil kirkegården gjøre det samme om noen ti-år?

Men vi må jo innom en kirkegård i Lofoten også når vi er der. Det er nok ikke alle slektninger som er begravd like nært. Den ligger vakkert til ut “mot havet”.

Dette vakre treet er som en Englevakt i enden av kirkegården.

Det gir en sjelero og sitte på en slitt benk å se utover. Vi ser heldigvis utover velstelte kirkegårder. Det gir også vakre minner. 

Det håper jeg også våre etterkommere vil se. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat