Unstad , et paradis for surfere, og alle andre…

Det er mange som har bygd seg minner fra Unstad.

På mange slags måter. 

Hit kommer de fra hele verden for å måle krefter med naturen.

Du kan lese litt HER

Den trange og kronglete tunnelen gir en spesiell følelse.

Når du kommer ut og hele landskapet åpner seg….

…da er det bare helt fantastisk.

Det er nok tatt noen bilder fra bakketoppen.

Og ut mot havet.

Men det er havet som fenger mest.

Bølgene.

Det er aldri helt stille på Unstad.

Men når vi var der, var det ganske rolig.

Man skal ikke bevege seg mye rundt for å skjønne hva som foregår.

Hele området har en “Surfer ånd” over seg.

Om det er noe som heter det.

Om du klikker i filmen jeg tok over.

Så får du et lite inntrykk.

Vi snakket med noen som fortalte om kraftig vind på natta.

Flere av teltene måtte tjores med store steiner.

Her går det på tillit og Vipps.

Om du har tenkt å overnatte.

Det hadde ikke vi.

Men det var ganske så fullt over alt.

Men du verden. Spennende å suge inn inntrykk.

Har du ikke vært her, så anbefales en tur på det sterkeste. 

 

#unstad #visitlofoten #lofotenhighlights #surfing #surfingcenter #nature #visitnordnorge #visitlofoten

På Kaikanten….

Det var liv og røre i Korea i sin tid.

Under Lofotfisket.

Og etter.

Når produksjonen av tørrfisk var på sitt største.

Her bodde vi på bu på først på 80 tallet.

I dag er det andre dufter og aktivitet som preger området. 

Ta turen innom Facebook til Kaikanten å se – klikk HER

Hvem skulle trodd i sin tid at “Kaikanten” skulle dukke opp på denne måten ?

For Kaikanten er på kaikanten.

Det ser du både innenfra……

…og ikke minst utenfra.

I år er nok besøket fra det store utland litt labert.

Men budskapet er klart…

“Pell dæ inn…”

Som du så på Facebook sida….. ?

Ja du kikka vel innom den…. ?

Så har de både mat og drikke for de aller fleste.

Selv om Bodø bryggeriet neppe er leverandør…

Kassen føyer seg bare inn i en rekke flotte detaljer…

Som denne taklampa.

En tønne med lys.

Helt perfekt spør du meg.

Her kan man til og med “Se inn i fortiden” !

Bokstavelig talt.

Treffer du de rette folka, så mangler det ikke på fortellinger. 

Du er selvsagt velkommen sjøveien også. 

Vi har tenkt oss innom på fredag.

Om alt går som planlagt.

Jeg er sikker på at DU også er velkommen.

Enten det er første gang eller ikke. 

#kaikantenpubogrorbu #kaikanten #ure #sennesvik #visitlofoten #lofotenhighlights

Når natta bergtar hjerte og sinn….

Når jeg skal låse for natta,

og ser ut gjennom et “salt stenket” vindu i døra….

Jeg må bare åpne døra å gå ut…. 

Du kan se hva som møtte meg.

Bare klikk i bildet over og start filmen…

Det skifter så fort.

Men øyeblikket er bevart i hjerte og sinn, og bilder.

Like etterpå så det sånn ut.

Tusen takk du vakre natur.

Et Paradis i duft og smak og mye annet…

Jeg bare advarer.

Det er en mengde bilder i dette innlegget.

Men jeg tror du setter pris på det.

Prøv i alle fall !

Hvilken himmelretning må man dra for å finne et sånt sted ?

Til Aalan Gård selvfølgelig.

Jeg lagde et innlegg i 2015 derfra.

Det fikset jeg litt på i fjor.

Du finner det om du klikker HER

“Hit eit steg, og dit eit steg.

Vandrer eg fram på Urteveg” !

Du kan kjenne smakssansene pirres i Urtehagen.

Her kan du gå amok fullstendig.

Det tok ikke vi sjansen på.

Så vi gikk heller litt “Chicken”. 

Disse små herlighetene skal vokse seg store. 

Ennå ser de litt forskrekket på alle mennesker som stirrer på de. 

Jeg skal ikke påta meg å peke ut verken farskap eller morskap.

Men det kan jo hende at en eller begge var her.

I et frittgående selskap !

Jeg er rimelig klar over hvilken ende av høna eggene kommer.

Men hun her insisterte på å gi meg en nærmere innføring.

Så nå er jeg brennsikker.

Tusen takk !

Den her gjengen var noe mer anstendig.

Litt blyge faktisk.

Men vakre, de også.

Hvem er det som tråkker rundt her og har oversikten ?

Tove og Knut selvfølgelig.

Og demses sine.

Alt her inne på området er så aldeles ikke til pynt.

Ja nå tenkte jeg ikke på folkene…

Men på alt av naturens råvarer.

Her produseres det dufter og smaker i et vidt spekter.

Jeg kunne ha ramset opp i det vide og det brede.

Men du får ta turen innom de og sjekke selv.

Du finner Aalan Gård om du klikker HER

Kaffe mangler heller ikke her.

Nå skal jeg ikke påstå at den kokes i noen av disse kjelene.

Men de vekker minner for en gammel kall.

Fra kaffekjelens gullalder. 

Men det kan godt hende du får den servert i et av disse krusene.

Akkurat det har ikke jeg oversikt over.

Skulle det resultere i “trengende behov”.

Så finnes det råd for det også.

Men det vil garantert ikke ha noe med kvaliteten på “inntaket” å gjøre.

Heller mengder.

Nå skal jeg ikke ta munnen for full.

Men jeg er ganske sikker på at “Vesteraalens fiskeboller” ikke er på menyen!

Selv om de setter sitt preg på denne måten!

Denne “finingen” måtte godsnakkes med.

Han/hun snudde også bakparten til meg.

Men plutselig tittet den meg i øynene.

Hva vi snakket om ?

Det er strengt hemmelig.

Så tenk…

Hestene passerte vi på veien.

Med ryttere på.

Nå fikk de velfortjent hvile og matpause. 

Jeg gikk for å ta bilde av Grisen Klara også.

Hilste jo på henne for mange år siden.

Men den eldre damen sov.

Man tar ikke bilder sovende damer og legger ut på blogg.

Så det så – det får da være måte på.

Geitene holdt seg langt unna når vi var der.

Selv om de har en Hovedrolle i Aalan konseptet.

Så dere får nøye dere med denne…

Da avslutter vi med denne nydelige firbente her.

Da har jeg bare vist halvparten av bildene jeg tok.

Så er du på disse kanter.

Så må du bare ta turen innom Aalan Gård.

Du kommer ikke til å angre.

Uansett hvilken farkost du kommer med.

Takk for oss.

 

#aalangard #visitlofoten #gardsprodukter #ost #krydder #kortreist

Med hjemplassen i hjerte og sinn..

De aller fleste er glad i hjemplassen sin.

Noen steder markerer de dette .

Som her i Sennesvik i Lofoten. 

Her møtes gammel og ung en fast helg i året.

Alle med en eller annen tilknytning til stedet. 

Da er det “Sennesvikdager”.

Da går flagget til topps over hele bygda. 

Det finnes en rekke eksempler på at gamle skoler går til grunne.

Men ikke her i bygda.

Her holdes bygget i hevd og har fått status som Grendehus.

Dugnadsånden lever i beste velgående.

I disse Koronatider, får selv ikke Sennesvikdager feires som vanlig.

Men driftige damer med praktfulle håndverk er på plass.

Bare studer bildene ovenfor. 

Normalt får denne gamle skolefanen overvåke kveldens festligheter. 

Men i år ble det i stedet Bryggedans på Kaikanten.

Der var dessverre ikke vi tilstede.

Men den ærverdige skola/grendehuset får overvære andre fester.

Som såkalte “Reunion” som det heter.

Det fant jeg et bevis på.

Klistret på veggen i andre etasje.

Vi som er her bare en gang i året, ser jo stadige oppgraderinger…..

…både for voksne og barn….. 

I år var det mulig å få seg en ridetur.

Det tok ikke jeg sjansen på. 

Vi tok heller en tur til Aalan gård.

Den turen kommer i et annet innlegg. 

Om du har lyst, så kan du lese litt fra Sennesvikdagene i 2018.

Da må du klikke HER.

 

Jeg skrev et annet innlegg fra Sennesvik her om dagen.

Det finner du HER

Når dagen gryr mot matauk….

Sånn så det ut natt til i går.

Det stimulerer ikke akkurat til å gå til sengs…

Det ble en liten filmsnutt også.

Klikk i bildet over så får du se.

En ny dag kom, og da ble det båttur.

Stille, varmt og vakkert.

Det ble en liten filmsnutt av denne stunden også.

Det skal vanskelig gjøres å bli særlig bedre enn dette. 

Men det må jo fiskes litt.

Gamlingen må jo teste ut Haillet åff kårse…

Dette må da kalles blandingsfangst.

Kniven presterte jeg å kaste på hav sammen med fiskeslo…

Madammen mistet hele kassen på hav.

Da hun skulle skylle den.

Det filmet jeg også.

Men da ble språkføret på gubben en smule ubehersket…

Så den turde jeg ikke lagre..

Men kassen fløt og ble berget… det gjorde ikke kniven 😛

Her var vi også.

Ureberget fra baksiden.

“It’s hard to be a fisherman”.

Ut av blandingsfangsten havnet småsei i gryta.

Luksus rett fra havet.

Gamlingen ble sleten.

Etter fiske og mat… 

I dag ser det sånn ut.

Men vakkert er det.

Uansett.

 

Du kan lese om en annen tur om du klikker HER

Vi bor på en perle av et sted, det kan du se HER

Når måsen mates…

Vi tok en tur på fjorden i går.

Vakkert var det.

Måsene ante foring.

Her kommer et bilde galleri uten tekst.

Håper det er greit.

Avvslutter med en liten film av Måse-mating.

Jeg tok den i Slow Motion.

Men når jeg lastet den opp forsvant sakte-moduset.

Vi hadde med oss litt niste og kopper.

Men kaffen glemte vi på bua…..

Men aldri forsent for en kaffekopp.

Sjelefred på Rorbua..

Her har vi svinget inn i mange år på rad nå.

Det ble annerledes i år på mange måter.

Men det er like godt og fredelig som alltid.

Det forandres ikke i det hele tatt.

Her bor vi og har bodd flest ganger.

Vi har bodd på alle buene.

Men her trives vi best.

Det er historie i disse bygningen.

Her har det vært drevet fiske gjennom mange år.

Neimen, står du der og kikker inn vinduet ? 

Du kan da komme inn skjønner du.

Selv om bygningene er gamle, så har du alt du trenger.

Både på kjøkken og bad.

Du kan ta en nærmere titt på bua i andre etasjen –

Klikk HER

Her tenkte jeg bare å vise noen andre glimt.

Denne karen har nok mange sett før.

Måsen må selvfølgelig høre med som pynt.

Her er en annen pyntegjenstand.

Med preg av Lofoten.

“Har du fyr, har du løkte langs din vei…”

Selvfølgelig har bua det…

Som sagt så er det WC her.

I bua “vår” er det to stykker.

Båt der det muligheter å få leie.

Sløyebua er perfekt for å ta vare på fangsten. 

Vi har ennå noen dager igjen før vi pakker bilen og drar hjem.

Hvem vet hva neste år vi bringe… ?

Men skulle lengselen mot Lofoten komme…..

Så vet vi hvem vi skal kontakte.

En sving innom Stamsund….

Kanskje det var en oppfordring om “å hute seg inn” på bloggen.

Men det var det ikke.

Du finner dette skiltet på tur inn mot Stamsund.

Så vil du se, så hut deg inn HER.

 

Jeg har aldri vært i Stamsund kirke.

Men det har min kjære.

Jeg er i alle fall sikker på at man er velkommen inn der også.

Vakre blomster utenfor kirken.

Mot en ikke mindre vakker bakgrunn.

Skjønt naturen har vel ingen baksider…?

Eller har den det ?

Stamsund har sett litt “siten” ut i noen år.

Men nå syns vi den gamle, gode gløden er tilbake.

Om dette er baksiden på disse flotte buene, vet jeg ikke. 

Det er i alle fall ikke noe å si på den andre siden.

Der den speiler seg, stolt og vakker i vannet. 

Faktisk ganske så innbydende romantisk.

Syns ikke du også ?

På andre siden av broa, finner du Skjærbrygga.

Den kan du lese mer om, hvis du klikker HER.

Vi hadde ikke tid til å stikke innom selv.

Så det ble bare bilder og blikk.

Denne gangen….

Det var ikke tid for Hurtigrute nede på kaia.

I følge min kjære var det ikke akkurat produksjon av Parfyme som foregikk her i sin tid.

Det var ikke derfor min kjære bare satt og smilte i bilen.

Hun har jo gått på Ungdomsskolen i Stamsund.

Så det våknet nok noen minner fra ungdommens dager.

Smilende minner skal vi ta vare på.

 På vår ferd gjennom Stamsund, kunne ikke vi unngå å se denne. 

Det skrev jeg om i et annet innlegg, som du kan lese HER

Midnattsol, rett og slett….

Det ble “ellemelle” om Uttakleiv eller Eggum.

Det ble Eggum.

Her kommer en liten filmsnutt fra turen.

Vi møtte sola på Einangen.

Det blir vel ramaskrik om vi kaller det for midnattssol.

Men jeg syns ikke sola skal skjemmes av den grunn.

Her nærmer vi oss Eggum. 

Blåklokker og Midnattsol.

DET er Lofoten det.

Slett ikke vanskelig å bli henført. 

Nå er slett ikke midnattssola en garanti på varme.

Det var min kjære forberedt på.

Ikke så lett å finne gode vinkler for å ta bilde mot sola.

Det er jo en sånn irriterende blå “runding” som forstyrrer.

Det så du vel på filmen ?

Vi holdt oss litt unna de steder det var mest folk.

Lurte oss rundt i gresset, liksom 😀

Vi skal slett ikke klage på været.

Men skodda og skyer er ikke langt unna.

Da sier vi takk for denne gangen.

Kanskje det blir et annet sted neste gang.

 

#eggum #lofoten #visitnordnorge #visitlofoten #midnightsun #midnattssola