Madammen investerte i varmepumpe i høst.
Det har vært en sånn “for&imot” diskusjon noen år.
Men i fjor høst kom den.
Sammen med snø og kulde.
Vinteren varer ikke evig.
Selv om det av og til kan føles sånn.
Da stod varmepumpa plutselig mitt i “det grønne landskap”.
Her har jeg røsket unna det verste.
Og begynt å forberede litt forandring.
Det er ikke alt som trenger å være nytt.
Men det kan bli alt for mye gammelt også.
I fjor rev jeg et “uthus” etter min gamle far.
Nå kommer hellene som tjente som gulv der, til sin rett.
Du kan godt ta en titt innom å se på alt det som har forsvunnet.
Fra kjeller og loft og dette uthuset…
Bare klikk HER
Sola blir aldri for gammel.
Den er like hjertelig velkommen hver gang den dukker opp.
Vaner kan bli gamle.
Det heter jo “Gammel vane er vond å vende”.
Så da holdt man på med dette utpå forsommeren.
Jeg må bare innrømme at de aller fleste sekkene ennå ligger i garasjen.
Men om veden blir gammel, så gjør det ingenting.
Det skal mye til før den blir eldre enn meg.
Nå har pumpa fått et nytt ståsted.
Selv om hellene er gamle. Veldig gamle faktisk.
Det ble støpt mange sånne heller i grustaket ved VevAlPlast.
I forbindelse med byggingen av Nordlandsbanen.
Men som sagt..
Det er ikke alt som trenger å være nytt.
