Omtankens blikk…..

Litt rart hva som kan dukke opp av ord og setninger, når Jula ryddes bort. 

Den lille fuglen på brettet ga meg et blikk, og da var det gjort.

Den fugl som er fløyet, fra sinn og fra øyet. 

Kan likevel skinne som reneste gull. 

Den har ikke løyet, kanskje den skøyet?

Veien er kort mellom alvor og tull. 

****

Hvor så du den skinne, hvem ba den forsvinne?

Ble glansen for sterk så den blendet ditt blikk?

Kan hende hvert minne, vil varme og vinne. 

En glede som takk for den tiden du fikk. 

****

De øynene dine, er slett ikke mine. 

De fanger de glimt som jeg ikke får med. 

Som gleder og pine – da er jo det fine. 

Hvis omtankens blikk, hjelper til med å se. 

****

Den enkleste ting, kan få tanker i sving. 

Som gleder og sorger, hva enn måtte skje. 

Det går litt i ring, men hver eneste sving.

Er livsveien vår, så enkelt er det. 

 

Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

La oss male himmelen vår …

Deler dette på trappen til det nye året.

Frivillighetens år 2022.

Måtte det bli det året vi alle ønsker og håper på.

Kan man leve i en boble, uten annet enn seg selv?

Kan man være skjult for alle i fra morgen og til kveld?

Kan man gå i gjennom livet, kun med egen fokus på?

Kan man være så usynlig slik at ingen kan deg nå?

Du kan male egen himmel, men la andre nyte den.

Del din pensel og din farge, med en fremmed og en venn.

Vi er alle født til verden, uten noen garanti.

Det er greit å kunne dele, det som bare du kan gi.

For ditt smil kan endre dagen, fra det grå til fargespill.

For det rare er jo at det er så lite som skal til.

Når du ser at dette virker, kjennes varmen i ditt sinn.

Kanskje smiler gledens tåre, i et øye og på kinn. 

Vær deg selv på egen himmel, mal ditt liv med stolte trekk.

Bruk de farger og en pensel, slik at ingen skremmes vekk.

Da vil styrken du kan vise, hjelpe andre som er svak.

Slik at både du og andre, kan stå oppreiste og rak.

Da kan boblene bli mange, og så blanke med sitt skinn.

Da kan hjertet ditt få banke, når du vinker alle inn.

Da kan smilene bli delte, under himlens fargespill.

Da kan livet bli så herlig, hvis vi bare får det til!

**********

Jeg har jo som kjent egentlig en pause fra bloggen.

Men når et par innlegg inn mot det nye året, gir meg en opplevelse som du kan se under.

Da blir man jo en smule inspirert.

De innleggene kan du lese om du klikker HER

 

 

Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#prosa #rim #tanker #livet #himmel #poesi

Ord som sies og ikke blir sagt….

Ord kan bli tanker og tanker bli ord.

I hjerter som banker, for liten og stor.

Ordet kan smerte som piskenes snert.

Ordet kan erte, som løssluppen fjert.

De ord som du gir, blir aldri kun dine.

De setter spor, både vonde og fine.

******

Tenk på de ord som aldri fikk leve.

Falt ned til jord, selv om vi var til stede.

Kanskje de sårer, de ord som forsvant.

Usynlige tårer, som innvendig rant.

De ord som vi tenkte, men aldri fikk sakt.

De fikk kanskje leve i lengselens makt.

 

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat

Den velsignede galskapen….

Når galskapen kribler i sjel og i skrott.

Da har de gale det kjempegodt.

Sier ikke mer…. ennå.

Bare et “takk og pris” for at ikke et spesialist team i hvite frakker dukket opp.

Det begynte her,,,,

I en stor konvolutt som Posten har oppbevart mens vi var på ferie.

Den ser ut til å ha vært innom både Tollvesen og PST og gudene vet,,,,,

Avsenderen sier sitt.

Her er Bloggens “Utfordrer-Prinsesse” på gang.

Jeg skal ikke legge ut link til innlegg som viser hva hun har fått meg med på.

Det kan bli ALT for mye på en gang.

Da får du lete sjøl i arkivet, om du har lyst å finne ut noe.

Men jeg anbefaler på det sterkeste å ta turen innom FRODITH,

Bare klikk på navnet hennes over.

“Hva i alle dager er det der..”, sa min kjære kone.

Mens jeg ante uråd…

Jeg fikk en avlastning for PEP fløyta for mine lunger.

Instruksjoner ble fulgt til punkt og prikke.

I mens surret tankene rundt, hulter til bulter.

Jeg begynte å få en idé når blåsinga var ferdig.

Utfor døra, regjerte værgudene, med det vi på nordnorsk kan kalle:

“Nordvæstramling og pessregn”.

Herrefred så artig og herlig.

Hoppe og sprette så spruten står.

Innrømmer tvert, både åpent og ærlig.

Det endte med søkkvåte legga og lår.

Stakkars små, forkomne og våte.

Jeg favner omkring så godt som jeg kan.

Strever fortvilt å la være å gråte.

Mens himmelens sluser pøser ned vann.

Jeg prøver å klatre mot regntunge skyer.

Desperat etter sol og sommer.

Da braker det løs med nye byger.

Jaggu min hjelm, er det høsten som kommer?

Himmel og hav, nå gir jeg opp.

Før naboer tror jeg har gått amok.

Frodith klarte det, atter en gang:

“Jeg svelget helt, både krok og agn.”

Æres den som æres bør.

Min kjære fortjener all honnør.

Hun stiller opp og knipser i vei.

Mens gubben drar ut “på de gales galei.”

Ordet og været…

Som regn i fra skyer så tunge og grå.

Som vinden vi føler, men aldri kan nå.

Som solskinn kan varme og stryke vårt kinn.

Som tankene streifer så sorgløst omkring.

*****

Ord som kan såre så tårene renner.

Ord som kan fly mellom nærmeste venner.

Ord som kan varme og trøste din kjære .

Ord som forvitres, i selvskreven sfære.

Som været kan ordet – vekke det triste.

Som ordet er været – du aldri vil miste.

Været og ordet – den glede som vekkes.

Ordet og været – det smilet som svekkes.

Været kan aldri bli tuktet med ord.

Men ordet kan skape fred på vår jord.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

Hvorfor være – når været er…..

Få, om noen, har vel like mange venner og uvenner på samme tid – som været.

Forbannet og elsket på samme tid.

Været er kjært og uendelig svært.

Det svirrer med ord og med håp og med tanker.

Du kjenner det nært når det blir som du tror.

Uansett hvor du lever og bor.

På de artigste språk, blir det leven og bråk.

Når Yr er på vidda og videste vanker. 

Mens været er ute, kan du være inne.

I jublende glede og argeste sinne.

Men været er smart det vil aldri forsvinne.

Verken for gubber eller en kvinne.

Det nytter ikke å banne og be.

Selv ikke å flørte med en orkidè.

Månen lyser så stille om natten.

Beveger seg sakte og lydløst som katten.

Gjemmer seg smått uten savn eller jammer.

I solskinn og uvær og regntunge døgn.

Dukker den opp – er det ingen som klandrer.

Når den er full, er det slett ikke løgn:

Da vekker den søte, romantiske tanker.

Fortsatt God Påske.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

God Påske

Påsken er her.

Kanskje ikke like enkel for alle.

Som følge av Pandemi og smitteregler.

Da kan vi dele omtanke og minne hverandre på:

“Alt vi lengter etter, er ikke borte, det er bare annerledes“.

Som våren fortrenger vinteren, vil det bli lysere og bedre dager.

Det går i mot påske og våren.

Mot sol og mot lys i fra øst.

Mens tankene vandrer og når en.

Når lengselen søker mot trøst.

***

Men håpet er alltid tilstede.

Det glimter i minner du har.

Du minnes med smil og med glede.

De steder i livet du var.

***

Men skulle du tenke de tanker.

Om alt som forsvant i fra deg.

Da glemmes de hjerter som banker,

Som alltid vil følge din vei.

***

Når venner kan dele det meste.

Med blikk i en tankefull stund.

Da trenger vi slett ikke teste.

En tankeløs ferd inn mot grunn.

***

Riktig God Påske

Ta vare på deg og på hverandre.

Minnenes stund, Gratulerer med dagen….

I dag tok vi turen til kirkegården.

Mamma/Svigermor sin bursdag.

Hun ville fylt 97 år.

Nå er det litt over 3 år siden vi tok farvel.

Årene svinner, de flagrer av sted.

Så fort at man blir nesten svimmel.

Vi ser det med øyne, vi føler i sjel.

Vi kjenner det røyne, og vet det så vel.

Når kvelden den kommer, da finner vi fred.

Som stjerner på himmelens vrimmel.

**

Den handa vi kjente, som klemte så titt.

Den varmet som kjærligste blikket. 

Vi husker og tenker, og minnene strømmer.

På smil og på klemmer, aldri vi glømmer.

Tenk alle klemmene handa har gitt.

Aldri den slapp deg og sviktet.

 ****

År og dager og timer forsvinner.

Tanken vandrer som tankene gjør.

Alt som vi glemte, alt vi lot være.

Hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges som minner.

Takk for at de aldri svinner og dør.

Gratulerer med dagen kjære mamma/svigermor.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Det blir bare verre…

 

Det blir bare verre.

Det kan være så ille, at du nesten fortvile’.

Men det kan bli verre.

Du kan gråte tårer og rope som dårer.

Det kan gå helt på tverre.

Du kan rope mot himmel, bli kvalm og svimmel.

Både knurre å snerre.

Det kan virke brutalt og vanvittig galt.

Du blokkerer med sperre .

Er det smart greit, å være dum og teit?

Når sannhet er nære.

Du får ikke gjort en dritt, når det ikke er ditt.

Da kan du bare la være!

 

Tekst og bilde: Jan E Håkonsen/Dedicat

Tanker i vonde tider…

Det er så mye man sanser og opplever, når man er som mest mottagelig.

Som innenfor sykehusets vegger.

Jeg skrev et dikt i en sånn periode.

Det har jeg omskrevet og tenkt litt på i helga.

Det er mange som lider rundt om i landet i disse vonde tider.

Nå håper vi alle at vi går mot en vår og sommer med helt andre tanker.

 

Det svir inn i hjertet og sjela. Når livet det ble så stutt.

Det var så intimt og så herlig, på rommet som deltes til slutt.

Der lå det to vakre kvinner, med humor så ekte som gull.

De smilte og lo og ertet, med herligste – kjærligste tull.

 

Tankene svirrer i kvelden, mens avmakten herjer og rår.

Når venner vi knapt har fått kjenne, forsvinner og fra oss går.

Rundt oss i dager vi var der, ble skjebner så nære for oss.

Mens livene ebbet mot slutten. Bønner og livsgnist til tross.

 

Venner vi aldri fikk klemme, som venner jo elsker og må.

Håpet og tanker vi delte, så fattig de høres ut nå.

Men vi må huske og vite, å dele på tanker og ord.

Sorgen vil aldri forsvinne, men omfavnes der hvor den bor.

 

Takk alle som er der og deler på tanker og ord.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat