Du fargerike flotte tid.
Fantastisk alt du har å gi.
Farger alt med kunstner hånd.
Forærer rikt av gavmild ånd.
Høsten æres, kort og vakker.
Nå lurer straks en iskald rakker!
Lønnebladene svikter aldri.
Jaggu blir potetavlinga brukbar.
Grusveien vår – går den mot en ny vår?
Selv poteta, varsler at det snart er jul!
De graver og graver, med skuffer og spader.
Men det er et godt tegn.
Da er det noe som skjer, og noe som skal bli bedre!
Det interessante var at mye skjer på samme tid, men på helt forskjellige steder!
Men det kan jo hende det er fordi noe HAR skjedd.
Det hender det springer lekk, eller går tett. I ledninger og rør.
Det er ikke like moro når det skjer.
Vi setter mest pris på elendigheta når den forsvinner ned i toalettet.
Ikke om den finner på å ta turen tilbake.
Her skal det bygges hos hjørnesteinsbedrifta i bygda. Nexans.
Det ser litt puslete ut på dette bildet!.
Men det blir det slett ikke.
Her er de kommet i støpingen.
På fjellformasjonen ser det ut som å være på samme sted som over.
Men det er det ikke.
Her skal nybygget til Hepro se dagens lys,
Det blir spennende.
Velferdsteknologi er jo i vinden som bare det.
Graving i nærmiljøet til teknisk etat!.
Da må man vel ha kontroll, ikke sant!
Om det er noe som har gått tett eller lekk der inne…
Ja det vet i alle fall ikke jeg.
Men stor aktivitet var det.
Vi er jo bare vant til at den gata stenges når det er større arrangementer.
Som Rognandagene.
Jaggu satte de ikke i gang på den gamle gang og sykkelstien.
Langs “Nygata”, som jeg så dagens lys for evigheter siden.
Nå er det Jernbanegata.
Men det er ikke tvil om at den gang og sykkelstien krevde kontroll på kroppens elementer.
Enten man gikk eller syklet!
Men nå blir det bra.
Både for gående og bilende.
Mens jeg begynte på dette, for mange dager siden.
Da begynte maskiner utenfor døra mi…..
Du verden, lekker det ut informasjon fra nettet mitt…
Hmmmm..
Spennende!
God helg!
Når utsikten er sånn…
Da er det greit å stå i vinduet…
Hurtigruta varsler høylytt sin ankomst…
Mens sola begynner ferden mot kveld..
Den rødmer kledelig på sin ferd…
Før den forsvinner.
Takk for den stunden du var her.
Da var dagen her.
Valgdagen.
Værgudene har ikke helt bestemt seg.
Det veksler mellom sol og regn.
Men Storfloget er alltid å stole på. 
Men idag er det vi som skal ta valget.
Uten bistand av værguder. 
Valgene er mange.
Men de er viktige.
Viktige for demokratiets styrke. 
Din stemme er viktig.
Det er ikke bare en «Borgerplikt»
Men kanskje aller mest en rettighet.
Godt valg!
Javisst vant jeg !
Vår alles kreative Frodith finner alltid på noe for å engasjere oss “småbloggere”.
Denne gangen var det gjetting om gjenbruk.
Det kan du lese om HER.
Normalt er konkurransene sånn at jeg selv må delta aktivt.
Da kan det ende med forferdelse, som på bildet over.
Resten av den historien kan du lese HER.
Jeg lurte litt når jeg fant denne i postkassa mi…
Men aha følelsen dukket fort opp.
På baksiden av konvolutten, var det ingen tvil.
Budskapet kunne i alle fall ikke vært bedre.
Både på sokkene, og på konvolutten….
For that’s just what we are…
Better together.
Takk skal du ha Frodith!
Naturen svikter aldri.
Tyttebæra kommer hver høst.
«Tyttebærpiken» svikter heller ikke!
Hva som skjedde i fjor, kan du lese —->
Skrevet på rim til og med
Også i år ble det en tur på trammen til Tyttebærpiken!
Der sto bøttene klare med de reneste og vakreste bæra i verden.
Kanskje med et snev av latskapens samvittighet….
….men ikke verre enn at jeg grep hvert enda spann.
Bærene ble overført til medbrakt kasse i bagasjerommet på bilen.
Uten å få den helt overbevisende følelsen av sjølplukk.
Selvtilfredsheten vokste en smule etter pakking og frysing.
Men det kommer en dag, da det hentes opp noen poser.
Og madammen mikser og trikser frem en sukkerfri bæropplevelse som er unik.
Jeg får lov til å hjelpe til.
Og vi rører og fyller på glass som finner veien til fryseren.
DA føler vi at egeninnsatsen er på topp!
Da er hver morgen berget for denne karen!
TUSEN TAKK!
Da var det over – mitt rehabiliteringsopphold på Nordtun.
Er det bare jeg som føler at det alltid er over når det er på det beste?
Sånn føles det akkurat nå.
Det er kanskje et bevis på at oppholdet har vært vellykket.
Vil du lese alle innleggene om dette oppholdet – klikk HER
Som du vil se fra innleggene, så har det ikke bare vært vandring i lange korridorer.
Selv om det har blitt noen turer i denne.
Til og med gjennom tester på “60 meter kappgang”!
Nei – det har vært sosialt også.
Som da denne karen kom for å underholde oss.
Klikker du over her, så får du høre en sang med han.
Det har vært fine dager, sammen med flotte mennesker.
Selvsagt mest med de som har vært nærmest meg med treningsopplegg.
Men også med mange andre.
Ikke minst “bassenggruppa mi”.
Tenk at fire så totalt forskjellige mennesker kan finne tonen i et basseng!
Det føles litt som å sitte igjen alene på en tom benk!
Maten og servicen i matsalen har vært helt topp.
Skulle man bemerke noe, så måtte det være informasjonen ved ankomst.
Både omvisning og praktisk informasjon.
Det ble litt sånn – “å finne ut av ting etterhvert”.
Jeg ´ønsker alle sammen masse lykke til.
Lykke til også til alle de som venter på rehabilitering.
Jeg kan anbefale Nordtun på det varmeste”
Tusen takk for meg!
#nordtun #nordtunhelserehab #rehabilitering #helse #trening #felleskap
Når man har driftige damer med på laget, så skjer det ting på den sosiale fronten!
Det ble bestemt grilling på ettermiddagen.
Og hvor er dette…?
Her på Nordtun selvsagt.
Har du lyst å lese de andre innleggene herfra ?
Da klikker du HER.
Plutselig kjente jeg en umiskjennelig lukt gjennom vinduet mitt.
Det luktet tennvæske og grill os…..
Når jeg titter ut, så er det full aktivitet å se.
Men det begynte litt tidligere på dagen.
Med fellestur inn på “Engavågens Shoppingsenter”.
Som består av Coop Prix!
Men hva skal man med mer, når det som er, er evig nok!
Jeg var selvsagt med.
Og jeg var i det sprudlende, kreative hjørnet!
Det ser du vel….
For her er min fangst!
Etter en solid runde mellom reoler og kjøledisker!
Grilling ble det!
Mens sola vandret ufortrødent ned mot vest.
Jeg skal skynde meg å si, at kreativiteten i grillveien var betydelig større enn min.
Her duftet det i alt fra lammekoteletter til laks i folie!
Nå tror jeg ikke at pølsene mine følte seg forlegen blant alle godsakene.
De struttet av stolthet.
Særlig når de og agurksalaten fikk selskap av en god sleiv med kokt ris.
Det ser du ikke her!
For da hadde jeg allerede begynt å spise opp motivet!
Selv robotklipperen, snuste seg frem til grillpartyet!
Den begynte å paradere fremfor oss i solskinnet!
Snakk om snik altså!
Nå holdt jeg på å skrive at det var en helt ubeskrivelig vakker kveld.
Og det skrev jeg faktisk.
Men man trenger ikke beskrive noe, når man har bilder som dette.
Tusen takk til de kreative og flotte initiativtagere til denne stunden.
Dere er en herlig gjeng!
Nyt fine dager der du befinner deg!
Det blir hektisk å blogge hver dag om mitt opphold på Nordtun.
Men det gjør faktisk litt godt å “oppsummere” på denne måten.
Har du lyst å lese noen av de andre innleggene –
så finner du de om du klikker HER
Se hva jeg så når kvelden var nær.
Gjennom mitt vindu der hvor jeg er.
Senga den kalte og kroppen var trøtt.
Da enser jeg dette – nesten helt sprøtt.
Takker for klemmen, som kjentes som best.
Solstrålers klem, på sin vei ned i vest!
Se hva jeg så, denne morgenstund.
Etter en natt med sin herligste blund.
Det glitrer som sølv på blikkstille fjord.
Så herlig og vakkert det er her i nord!
Jeg sukker og glemmer de regntunge dager.
Tøm sekken for gamle og slitsomme plager!
Tenk om man var et strå eller gress.
Flørte vilt med natur i sitt ess.
Eller den vakreste blomst av de alle.
Være en stjerne til netter ble kalde.
Drømmer kan drømmes i sånne stunder.
Du trenger slett ikke noen grunner.
Nyt hvert snev som naturen gav.
Fra lier og fjell, til fjorder og hav.
Hvert glimt, fra hvert sted er en gave.
Du kjenner en glede som bobler i deg.
Takknemlig du takker, men takk ikke meg.
Takk deg selv, det gjør begge oss glade!
*******
Veien kan være så bratt og så lang.
Mange må vandre den gang på gang.
Kjempe mot alt som vil hemme.
Livets fortærende virkelighet.
Er som den sleipeste brennmanet.
Nesten umulig å temme.
Ta var på de små tingene og de små opplevelsen.
Det er de som befinner seg mellom livets permer!
Det aller meste kommer inn i en rutine, uansett.
Jeg prøver å ikke være for ensporet i mine blogginnlegg, her fra Nordtun Helserehab.
Uansett så fortsetter jeg min fortelling fra oppholdet.
Har du ikke fått med deg de andre innleggene, så klikk HER.
Et sånt helse rehabiliterings opplegg som dette består jo av mange beskjeder.
Men det hender jo at man stusser litt.
Som når man blir bedt om “å ta mølla mellom beina…”
Og jogge og bruke armene aktivt.
Men nå skal jeg berolige leserne.
Dette er “Pølla”, omkranset av noen små ender.
De små endene, har vi ennå ikke fått noen instruksjoner om.
Jeg er så glad for at jeg var så heldig at jeg fikk bli med i ei basseng gruppe.
Det kjennes i hele skrotten at det gjør godt.
Siden det er klare begrensninger på antallet i hver gruppe,
så er det rift om plassene.
Vi får en god del instruksjoner om “Pølle øvelser”.
I tillegg står det mange øvelser på veggen.
Det gjelder å være strukturert og utnytte tida best mulig.
Da jeg våknet første morgenen, etter første økta i bassenget –
trodde jeg magen skulle revne.
Da har det skjedd noe positivt.
Selv om det ikke kjentes sånn ut, der og da.
Vi er heldige som har vår bassengøkt sist på dagen!
Da får vi dusjet av oss alle spor etter morgenens trenings økt i treningshallen.
Når vi er bare fire, to menn og to damer, er det god plass til det meste.
Hele bassenganlegget er nylig renovert.
Det er ikke så voldsomt stort, men stort nok i evigheter.
Så er det delt i tre høydenivåer på langs, med 185 cm på det dypeste.
Her har vi ikke trukket av “dekket” ennå.
Her må gubben forevige den våte badeshortsen.
Det er forskjellig som fotograferes!
Men nå hadde vi skilt lag i dette øyeblikket.
Jeg og badeshortsen, altså.
Nå brenner det et lys for oppholdet mitt her.
Dagene går fort.
Ennå er det helga og et par dager til.
Takk for følget.
Pølla ble ryddet på plass før vi forlot bassenget.
Sådetså.
