dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

For så mange, både i inn og utland, så har ”Lofoten” en klang som de gamle eventyrene fra Asbjørnsen og Moe hadde for oss litt opp i årene…

Men nå skal man lete lenge etter å finne gamle gode eventyr som omfavner kysten. de gikk vel mest på de indre deler av Norge. Men det ene skjemmer ikke det andre. 🙂 og det er veldig bra 🙂 Men Draugen var et kjent fenomen i fortellinger i kystmiljøer, og de var ikke alltid like hyggelige..

Men det var nå ikke sånne skremsler vi hadde tanker om da jeg stilte meg i kø,, i Bodø..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Første bil,, jiipii,, ja det har sine fordeler i fergekører, men på Hurtigruta?, ja vi får se..

Jada, har parkert og står her og venter,, og venter, men nå har klokka passert ankomst og det er ikke helt vanlig,,,

Se der ja.. da er det bare å få klappa vakre Nordlys til kai og fortøyd hør hun stikker av,,,

Sånn da var vi ganske så nære 🙂 Og det er et interessant skuespill som utarter seg.. dette er ikke bare frakting av turister..

Og ikke minst gods…

Men endelig om bord.. for å finne seg et bord og få seg litt mat etter noen timers venting…  upps,, her har vært folk før,,,

Og kalender i taket,,,

Og det er faktisk ganske vanskelig å unngå å få sånne “selfie” bilder om bord på disse båtene, det er jo speilvegger over alt jo…

Men noen er jo litt mer bevisst sånne selfiegreier og farter med som gratis passasjerer.. men det skal jo være en viss forskjell på folk..

Ikke akkurat fristende å sitte på dekk da, men en fin overfart selv om vi overhørte enkelte som ikke følte seg helt vel…

Og så dukker vakre Lofoten opp i regntunge tåke skyer… så det er på tide å gjøre seg klar..

Da var det å finne ut hvor bilen er og hvordan det blir å komme seg på land. …

Aha.. de har kjørt den inn denne veien ja.. og det betyr at jeg må… jupp det må jeg visst.. rygge bakover her og rundt hjørnet til venstre og inn i bilheisen,,,

Men  det gikk bra, ut kom vi og frem dit vi skal være et par uker, så det blir nok noen blogg innlegg til herfra. Selv om nettet er så tregt at det tar tid å få lasta opp bilder.

Men om dere ser den veien/bakke midt på siste bildet, den heter Einangen og er på veien mellom Sennesvik og Leknes. Der stoppet jeg i går og tok noen bilder som dere skal få se i et blogginnlegg litt senere i dag.. så følg med om du orker.. 😀

Ha en nydelig dag der du måtte befinne deg 🙂

Det står nok mange tomme industrilokaler rundt om i landet vårt. Lokaler med en historie som vitner om hardt arbeid og verdiskapning som har lagt grunnmuren for det velferdssamfunnet vi har i dag. Sånn er det i den lille bygda der jeg bor. Eller for å sette størrelser i perspektiv,,,

Saltdal Kommune – 2216 kvadratkilometer

Vestfold fylke     – 2224 kvadratkilometer

Uten at det er noe poeng, så finnes det faktisk paralleller mellom Vestfold og Saltdal, og det er havet. Vestfold med sine tradisjoner innen hvalfangst, og Saltdal med sine tradisjoner innen båtbygging. Og tradisjonene i både Saltdal og Vestfold er nesten borte..

Båtbyggeriene lå som perler på en snor i fjæra rett nedenfor Rognan sentrum, og i tillegg var det båtbygging på mang en gård langt oppe i bygda. Den høyreiste furua, som dekket store deler av dalen ga arbeid for mange og verdiskapning til bygda.  Men alt har en ende, så også denne historien.

I dag er ca 70% av kommunens areal fredet eller vernet på en eller annen måte. Det er ikke lov å hugge så mye som et bittelite Juletre. Og norsk rettsvesen har poengtert dette så kraftig som det kan leses HER

Om vi tar en oversikt over fjæra på Rognan fra Vest til Øst, så ligger i dag den Bibelparken jeg lagde et innlegg på i går, nærmest, og i andre enden ligger i dag Saltdalsverftet og Drageslipen AS, som holdt ut med båtbygging ganske lenge. For ikke noen skal henge seg opp i detaljer, så stemmer det ikke helt med bildet under. Men sånn er det faktiske forholdet i dag. 🙂

Men heldigvis så er ikke båtbygginga helt borte. Kai Linde og Kystlaget holder tradisjonene i hevd, se HER Det som vi kan kalle en nasjonal tragedie, er at Nordland Fylke la ned landslinja innen Båtbygging på Saltdal Videregående Skole.

Men Nordland Fylke har jo tatt noe ansvar da de har systematisert og tatt vare på de arkivene som ble berget om båtbygging i Saltdal, det kan du se HER

Men nå ender jo ikke historien her, i alle fall ikke når det gjelder “Drageslipen AS”. Her ser dere bygget fra noen vinkler. Det er vel synd å kalle det vakkert, men det har SJEL – og det kan være vel så viktig.

Over ser dere bygget mot Nord, og under mot Sør,,,

Og her kommer noen detaljer på Vestveggen mot Øst..

Og litt lenger oppe på veggen..

Akkurat, Slipen Scene, og det står jo jaggu i vinduene også,,,

Jeg legger ut et par linker så kan de som har tid og lyst slippe å Google selv men kose seg med masse bilder og informasjon..

SLIPEN SCENE

HOLA BOOKING

Når man profilerer gamle ærverdige Drageslipen som Norge’s hotteste rockescen så må det jo bety noe. Og nå har jo korbevegelsen begynt å innta dette lokalet, ikke minst i forbindelse med kanskje den beste vinterfestivalen i landet.. nemlig…

BLÅFROSTFESTIVALEN

Så Saltdal fornekter seg ikke, for er det en ting som har stått solid som furua, så er det kulturlivet. Så der det var hammerslag og lukt av tjære, og hvor Slipene ikke var gjengrodde som nå, eller båter forlatt til en uviss skjebne…

Der vokser det både fir- og femkløver langs veggene. Og det får vi ta som godt tegn på at lykken står den standhaftige bi.

Og det synes det som bygda har et solid antall mennesker med visjoner og evner til å realisere de. Så kanskje det snart er på tide med et kulturelt symbol side om side med den standhaftige Båtbygger..

Og den mystiske og ukjente kunstner har jo allerede tilført kulturelle sider til området..

Gjennom linkene jeg har lagt inn her så får dere en titt inn i lokalene. Jeg fikk bare en titt gjennom vinduet i døra i dag, men det kommer nok mer omtale om dette spennende prosjektet.

De eldste bilden har jeg lånt på nettet, for øvrig er det mine bilder som er brukt i innlegget.

Det er et merkelig fenomen som jeg har erfart mange ganger de ulike steder hvor jeg har bodd, men det var nå lenge før jeg begynte å blogge og få sånne “blogg øyne” for motiver rundt om. Men det jeg tenker på, er at det liksom ikke haster med å legge merke til alt som er å se av severdigheter i nærmiljøet. Det er liksom mer spennende det som ligger et stykke unna. Men så hender det at man får en åpenbaring…

Det tar meg under ti minutter å gå fra mitt hjem og til dette stedet… Og jeg visste jo at det var noe her men så langt fra helt sikker på hva det egentlig var som gradvis hadde vokst frem over noen år…

Til informasjon så er dette området der ett av veldig mange båtbyggerier lå i sin tid, nede i fjæra på mitt vakre hjemsted. Og var et forfallent område som var svært lite attraktivt etter at båtbygginga ble nedlagt. Men jeg finner ikke mye bilder fra den tida, dessverre. Men det lille huset til venstre i bildet vil du finne igjen på bildene.

 Men initiativtakeren til denne Parken har lagt betydelig mer enn sjela si i å få dette til. Og det har blitt et helt spesielt område.

Her får man litt informasjon på valgfritt språk fra skjulte høytalere. Jeg har sjekket den nettadressen som er oppgitt, og fant frem til noe informasjon. Du kan sjekke på denne linken.

Men jeg antar at det vil dukke opp mer etter hvert.. Men nå skal jeg vise noen flere detaljer og oversikt over området… Først de Ti Bud i marmor.. i vakker silhuett mot fjellet i bakgrunnen.. 

Så har vi flere vakre detaljer fra Parken, i forskjellige himmelretninger..

Og til slutt så prøver jeg meg med et oversikts bilde som viser det aller meste av Park området 🙂

Jeg har ikke fått snakket med initiativtaker til denne parken, men håper det er i orden at jeg legger ut et blogginnlegg av Bibelparken. Alle bildene, med unntak av sort/hvitt bildet er mine 🙂

Jeg sluttet første del av dette innlegget med at jeg var tilbake til Stavanger og etter det til Bergen, for å tjenestegjøre  i Den Kongelig Norske Marine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når tusen unge menn fra hele landet blir ikledd matrosdresser, så forsvinner liksom kulturelle og språkmessige forskjeller. Da er det andre tonefall man blir relativt fort observant på å lytte til Men vi prøvde jo å utnytte uvitenhet når vi ble innkvarter i et kjellerlokale et par uker til kaserna var klar. Da vi fikk beskjed om å vaske gulvene, påsto vi med overbevisning at der vi kom fra var vi vant med å snu torva når det var nødvendig. Men når sant skal sies så kom vi ikke veldig langt med den der.

Jeg traff jo min kjære mot slutten av tjenestetida når jeg var hjemme på permisjon. Men da var det allerede bestemt at jeg skulle reise til Asker der min far jobbet på anlegg. Og jobb fikk jeg ganske så fort og det hos Oluf Lorentzen, mens de enda drev med kolonialbutikk. Vi er jo nå kommet til 1969.

I dag driver jo det firmaet kun med engros handel av finere kolonial, det kan du se HER

Jeg må innrømme at det kunne være en utfordring å jobbe i en såkalt finere kolonial forretning som blant annet leverte matvarer til Skaugum. Og jeg fikk noen spørsmål om det var vanskelig å få arbeidstillatelse når jeg kom nedover. Men jeg sa bare som sant var, at når man var vant til å arbeide så gikk det nå bra. Men det vanskeligste var å få leilighet når min kjære skulle flytte nedover. Det var ganske så mye “Bill. mrk Ikke Nordlending” Men vi lyktes til slutt, til en danske igjen, som var gift med en nordlending.

Men jeg må bare si som sant var, at jeg har sjelden sett noen så glad som min gravide kone som da vi i mai 1972 satte kursen mot nord med flyttelass om bord.

For å gjøre en lang historie kort, og fordi jeg la ut dette innlegget i kjappeste laget og før det ble ferdig. Så jobbet jeg mesteparten etter det i et internasjonalt firma med hovedkontor i Oslo.

Standard Telefon og Kabelfabrik A/S (STK) lå på Økern i Oslo. Kabeldelen av bedriften er nå en del av Nexans-konsernet og heter i dag Nexans Norway AS. Fabrikken i Oslo var en av Oslos største industriarbeidsplasser, men er nå nedlagt. Bedriften var tidligere eid av det internasjonale telekommunikasjonsselskapet ITT og senere av Alcatel. Alcatel skilte i 2000 ut sin kabelvirksomhet og dannet Nexans.

Dette står og lese på nettet. Og det forteller jo at dette firmaet fyller 100 år i år. Og det er litt interessant og merke seg, at det eldste som er igjen av denne 100 åringen er fabrikken på Rognan, som ble etablert i 1972.

Man skulle tro at den kulturforskjellen og språk mellom en fabrikk i Nordland, et hovedkontor i Oslo, og eid av vekselvis amerikansk og fransk kapital, skulle by på utfordringer. Men etter mine ringe vurderinger, skapte dette en helt motsatt effekt, nemlig en rekke positive synergieffekter som har bidratt til at fabrikken på Rognan har vært en av de mest lønnsomme i selskapet i en årrekke.

Erfaringen med språkmessige og kulturelle forskjeller har og kan sikkert oppleves forskjellig. Men jeg er overbevist at klarer man å se de forskjellene som en styrke så er det helt utrolig hvilken effekt det kan få.

Ja for tenk det er faktisk sant 😀 Så da unner jeg meg å nynne i takt med DENNE

Og i denne lønna var jeg i toppen på når jeg skulle produsere bilder til Frodith sin fotochallenge her i vår, men det kommer jeg tilbake til en annen dag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Nå smatt jeg bare rundt i hagen og knipset noen få bilder jeg har lyst å dele med dere. Men husk nå på, at med noen få unntak så er det aller meste sommerblomster her i hagen, og det aller meste på og rundt terrassen. Men nå kommer det en liten titt i alle fall….

Og alt er egenprodusert fra frø til blomst..

Og som dere ser så er syrina førsten i full blomstring….

Men dette rosentreet er gammelt og blomstrer fenomenalt mye, det er bare så synd at det går så fort over, men dere skal få se når den er i full blomst..

Det var den rundturen 🙂

Håper sola skinner der du bor 🙂

Ja det er vel sagt og skrevet mye om nordlendinger og ikke minst om kulturforskjeller og dialekter mellom landsdeler. Og Arthur Arntzen/Oluf har jo satt sine ord på dette. Det er det ingen som helst tvil om.

Og det er vel flirt mer enn en tåre når denne karen fra Rallkattlia satte i gang med sine historier..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og for de som ikke har hørt eller aner noe om “Den fordømte nordlændingen” – så kan dere høre og se HER

Men den egentlige grunnen til at jeg begynte å tenke på dette temaet var faktisk et blogginnlegg jeg leste på facebook. Og det vekket jo noen minner om mitt møte med Vest- og Østlandet på midten av sekstitallet. Det er vel ingen tvil om at det var forskjellige opplevelser, og det blogginnlegget jeg leste kan du finne HER

Men nå skal jeg mimre litt om mine opplevelser, og det skal visstnok bli lettere å huske bakover i tida når man blir eldre, så der må jo jeg ligge steikandes godt an.

Jada, jeg har vært grønnruss. Og på den tiden var det når man var ferdig med den gamle gode Realskolen. Vi hadde til og med russekort og russeavis og dro på russetur. Og russe turen var med tog til Trondheim og videre med tog til Oslo. Men vi fikk klare advarsler før vi la ut på turen, fjern alt av antydning til “Grønn russ symboler” før dere drar. De som hadde vært på tur før oss hadde blitt møtt med ganske så utidige kommentarer, så det gjorde vi. Men dialekta var ikke så enkelt å gjøre noe med på så kort tid. Han var ikke blid han kompisen min som måtte ut av kiosken nær Rådhuset i Oslo og skrive på en lapp det han skulle handle der.

Men mine første ordentlige møter med andre deler av landet var når jeg begynte på skoleskipet Gann i Stavanger etter endt realskole, og reiste til sjøs direkte derfra. Jeg har bare gode minner fra tiden på Gann. Og det kan nok ha sammenheng med at jeg var blant de eldste om bord, jeg var vant til båt og kunne litt engelsk som ikke mange andre kunne. Men det ble litt annet når jeg pakket sjømanns sekken og stod på en flyplass for første gang og skulle møte en gjeng med innbarka sjøfolk fra Vestlandet..

Vi skulle mønstre på i Marseilles og mellom lande og bytte fly i Paris. Og jeg som hadde syntes togturen til Stavanger hadde vært spennende og utfordrende. Jeg var avholdsmann på den tiden, men hadde ikke noen sterke følelser i forhold til det. Men jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg var omringet av en gjeng med fulle, og kommende kollegaer på flyplassen i Paris, og de lurte på hvorfor en spirrevipp av en Nordlending trodde han var så mye bedre enn de…

Det var vel da jeg bestemte meg for at det var ingen som helst grunn til at jeg skulle endre på meg. Men det ble uhyre interessant å se hvordan det forandret seg etter ganske kort tid. Da begynte den ene etter den andre å følge med meg, faktisk tendenser til “faderlig omsorg”. Men nå skal det jo tilføyes at jeg var vel den enste som hadde penger igjen til taxi om bord etter en natt på land..

Og hva med disse karene da? Joda, jeg mønstret over i en rederibåt for å jobbe meg over fra New Orleans og over til Europa for dra hjem. Og da  mønstret jeg av i Liverpool av alle steder. Dette var jo helt i startfasen på den farsotten Beatles skulle bli over hele verden. Men nå fikk jeg jo ikke hilse på de da, men det bar rett hjem så fort som det kunne gå på den tiden. Og da for å gjøre meg klar for å utdanne meg til telegrafist…

Og da valgte jeg denne skolen… Og det er Tønsberg Sjømannsskole.

Og telegrafist ble jeg.. og jeg har vrengt og vridd alle minner fra det året. Men jeg husker bare hyggelige og trivelige folk. Og jeg bodde på hybel i en bakke ovenfor Jarlsberg Travbane,, og jeg angrer den dag i dag at jeg ikke tok meg tid å oppsøke de senere. Men så bar det rett fra vakre Tønsberg til Madlamoen i Stavanger..

…. men nå begynner dette innlegget å bli vel langt.. og dessuten var jeg i gang med det i går.. og da presterte jeg å miste rubbel og bitt.. så jeg legger det ut og lager en del 2 som kommer i senere i dag,, om det ikke kommer noe i veien da 😀

Ha en vakker søndag 🙂

Ja den sangen er det vel neppe alle som husker, men det var vel omtrent det eneste vi ikke fikk servert fra “Nidelvens kjøkken” mens vi var i Trondheim. Men har du lyst å høre, så fant jeg en herlig versjon på youtube  klikk her

Men nå bestemte jo våre barnebarn hvor vi skulle spise sammen på torsdag kveld, og de titta ut av vinduet fra hotellrommet og begynte å peke vilt,,,

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Se der farfar.. der er brua over til Solsiden.. dit skal vi gå..

Og jaggu har det skjedd mye på Solsiden siden vi begynte å ta turen til Trondheim for masse av år siden… Da var jo denne delen av byen en forfallen bakevje..

Og det var ikke mange minuttene å gå heller.. hotellet til venstre og spisestedet rett på andre siden av brua..

Men frokosten i går fikk vi da med oss.. og Scandic/Rica Nidelven har jo fått merkelappen “Norges beste hotellfrokost”… så her kommer noen bilder i full fart. Jeg er jo egentlig ikke så glad i å vifte med kamera mellom morgentrøtte hotellgjester,, men tok da sjansen..

Juice i alle varianter på bestilling.. eller ferdig laget ute i spisesalen…

Tradisjonelle påleggs varianter.. som man finner over alt på hoteller..

Eller nyskåret spesialiteter og også ost i alle varianter..

Hvor mange kokker som holdt på og tilberede og ordne i spisesalen fikk jeg ikke helt med meg,, men stort sett alt av pålegg og drikkevarer kunne man få i ferske varianter tilberedt nøyaktig som man selv ville ha det..

Her går det i egge varianter..

Og vafler og sveler som vi kaller det…

Og varm mat i masse varianter..

Og jaggu fristet de ikke med en liten “attpåklatt” på tur ut av spisesalen….  Men da hadde klokka gått fra meg, for det var på tide å hive i bilen,, og hente barnebarn og komme seg hjemover… 

Så opp på rommet og pakke sammen.. og ut i et fenomenalt drittvær.. Men DET orker jeg ikke å blogge om,..

Ha en nydelig helg alle sammen…

Da har vi vært hos eldste barnebarn, gulljenta vår og oldebarnet vårt siden i går. Og nå er det stopp i Trondheim og ut og spise middag med yngste sønn, samboer og de to guttene hans. Det er ikke lange bilturen,, men vi må jo over Trondheimsfjorden…

Og da blir det med ferge fra Rørvik til Flakk.. og en liten biltur derfra til Trondheim sentrum

Og så var vi plassert på dekk og tar laus fra kaia,,,

Og så møter vi kryssende ferge, og rett bak den skal vi kjøre inn mot sentrum av Trondheim..

Og her har vi hotellet vårt.. Scandic Nidelven.. 🙂

Og rom fikk vi også..

Og litt smågodt fikk vi også..

En liten titt i resepsjonen, når vi er på tur ut for å spise der våre eminente barnebarn har bestem at det skal foregå,,

Men det jeg komme tilbake til 😀  Men jeg håper jo det ikke er gjester av dette slaget der.. som det var på den kaféen vi var på litt før på dagen..

Alle bildene har passert mitt kamera 🙂

Ja det er en ting som gjelder,,jaja,, sikkert flere også, men som er viktig. Det er å ikke stresse om morgenen med å komme oss avgårde. Da skal madammen ha fred og ro og sove så lenge som mulig og få frokosten på rommet. Ja gjerne jeg også, men nå er jo jeg skapt på en annen måte og har ikke fred i rompa i morgenstunden. Og det er jo utelukkende min skyld 😀 Da kan jeg tusle rundt og se hva jeg finner, og denne gangen i/på Grong.

Men først må jeg komme meg ut av hotellrommet…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og ut av hotellet…

Og hva finner jeg der,, som sitter og iakttar en “villturist” som meg med kamera og greier,,,

Litt beskjeden.. så kanskje best å ”gjemme seg bittelitt..

Nå er jo dette hotellet som fullest når laksesesongen går for fullt, det ligger jo rett ved Namsen, men jeg orka ikke gå helt dit for å ”fange” laksen.. den finner jeg jo i fortauene..

Eller for så vidt på veggene,, der er det bilder fra flere generasjoner tilbake..

Og jeg tenker denne katta hadde så det holdt noen dager om den fikk hånd om denne fangsten helt alene..

Men hva fant jeg på andre siden av gata,, en selskapsyk en.. som ikke fikk komme inn på butikken,,

Men i alle dager,, tror jaggu at husflids laget har tatt fullstendig av her i bygda.. ikke måte på hva de strikker..

Men nå var det tid å rusle tilbake,, bare en tur inn på butikken fra andre siden.. jeg hadde jo glemt Rema brillene hjemme,..

Måtte le.. den hunden lurte fælt når jeg nå kom mot den innenfra.. Og med eieren av hunden rett i hælene mine.. (,, hmm tro om hun leser blogg…)

Men stopp en halv.. hva skuer mitt gamle øye i veikanten.. Aha,, jeg er egentlig ganske god til å observere sånne og ser ofte automatisk ned i veikanten.. håper du ser den også,,

Og da var vi klare til å dra til Leksvika, men det sier jeg ikke mer om akkurat nå 😀

Jeg skal ikke påstå at jeg holder meg hundre prosent på fartsgrensa. Men jeg er ikke så veldig ille da mener jeg selv i alle fall. Men jeg skotter nå bort på ei som har litt sånn forskjellige meninger om det.. Men i formiddag så lempet vi noe klær og greier i kofferten,, og omtrent klokka 1300 presis så forlot vi hjemmet og la kursen sørover langs E6..

Jada.. om det ser magert ut der bak så skal vi jo bare være borte til fredag. Og vi skal ha med oss to barnebarn med bagasje og sykler også.. men ført må vi komme oss nedover.. vi skal jo innom eldste barnebarn, samboer og oldebarnet først. Og det betyr stopp i Leksvika..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men nå er det jo ikke alle som er utstyrt med “kjøreblære” så da kom vi til Polarsirkelen når første stopp var et faktum.. så jeg får tatt litt bilder i mens..

Jeg må jo skryte litt av bygda vår også.. og det var faktisk levelige 18 grader da vi dro… Natheless tok jo sjansen på å stoppe der som følge at et innlegg jeg hadde laget om Norges Minste Hotell.. det kan du se her..

Men så bar det videre.. vi kjørte til Mosjøen før vi fant ut at det kunne være greit med litt mat før neste etappe.. da hadde vi kjørt sånn ca 25 mil..

Omsider så var vi fremme på kveldens stoppested.. nemlig på Grong Hotell. Der har vi overnattet noen ganger. Men nå var det blitt så hustrig og småregn at jeg gadd ikke ta bilde utenfra.. men fikk et rom med en liten balkong.. så her er den fenomenale utsikten over Grong..

Legg spesielt merke til den særdeles spenstige fargen på hummelen,,,

Egentlig så var det greit været var som det var så man slapp å bli sittende bergtatt av utsikten fra balkongen.. og heller gikk inn og slappet av på rommet før neste etappe som ikke er veldig lang.

Mer var det ikke å berette i dag.. så til de som kjedet seg på turen.. kan jo nyte Innlegget fra Natheless.. det er betydelig mye mer fint å se på der 🙂