dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

Våren, denne herlige tid hvor det spretter og spirer i alt som har ligget dødt av planter og busker og trær. Der sevja ikke bare stiger i stammer og stilker, men overalt i hele vår herlige natur. Det er parringstid. Det foregår en dramatisk kamp i naturen for å finne seg en make sånn at arten kan videreføres til nye genereasjoner.

Nå googla jeg “parringstid” og det var ikke måte på hva som dukket opp av varianter på akkurat det temaet. Det er tydeligvis et tema som opptar fotografer “all over the world”. Nå har jeg jo nettopp begynt på fotokurs, og bare ferdig med første dagen. Så jeg er ikke kommet helt dit at jeg våger meg til å forevige sånne seanser ennå. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Men det er et faktum at hele naturen oser av kjærlighetsforhold, av korterere og lengre varighet. Med en bokstavelig talt “dyrisk” fokus på å befruktningsprosessen. Men dere får google selv om det frister med noen sterkere scener fra denne hektiske aktiviteten som utspinner seg på de merkeligste steder i naturen.

Men det hele er jo vakkert. Og det er jo bare så til de grader naturlig at de aller fleste ikke legger merke til det. Om man ikke har en liten fotograf i “magem”.

Vi kjøpte oss ny bil rundt juletider i fjor, altså for noen få måneder siden. Dette er jo den første våren den opplever og fikk være med meg ned i sentrum i dag og parkerte pent og pyntelig utenfor Rema 1000. Men at “krake søker make” gjaldt for biler også, det må jeg si at jeg aldri  har opplevd før. Men nå er jo bilene blitt rene datamaskinene som nesten tenker av seg selv. For bare se hva jeg fant når jeg kom ut fra butikken.

Nå er det min bil til venstre da. Og ikke har jeg peiling på hvem av de to som tok første initiativet til denne ”daten”, men jeg antar det var min siden den andre ikke var der når jeg parkerte. Også en nordlending og en trønder,, jaja,, det har jo gått bra før. Nå er jeg jo ikke sikker kjønnsfordelingen her, eller hva som har skjedd mens jeg var og handlet. Men jeg håper på det aller beste.

For jeg kan ikke akkurat si at jeg har lyst å begynne å ta vare på en skokk med tråbiler rundt juletider.  😀

Så moralen må vel bli at følger man med rundt seg så er det ikke måte på hva man får øye på 😀

Takk for titten og ha en fin dag 🙂

Det er vel få steder det foregår så mye dramatikk som i naturen. Mangfoldet er dramatisk på så mange måter. Vi går ikke rundt og tenker på det til daglig. Men i løpet av noen måneder så endres jo landskapet totalt, og så mange ganger. Nå har jo ikke jeg vært her inne lange tida, men jeg har jo registrert mange knallgode fotografer her. Så jeg er sikker på at årstidenes skiftende uttrykk vil bli behørig formidlet her inne. 

Blomsterprakten i fjor sommer ender opp som kompost og jord i år, og skal gi næring til nye planter.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Sånn forlot jeg drivhuset på lørdags kvelden. 30 planter var ribbet og pottet om i ny jord og fikk sitt første glimt av dagslys siden i fjor høst. Det vil si, at dagslyset var jo borte før jeg ble ferdig 😛 Men det er ikke veldig lenge før det er lyst hele natta 😀

En kjapp titt på temperaturen etter en frostnatt. Det er tidlig søndagsmorgen, og jeg gjesper litt og konstanterer at jeg ennå har litt å gå på når det gjelder varmekilider i drivhuset. Jeg har jo en terrassevarmer med gass på lur OM moder natur skulle finne på å leke vinter igjen. 😛

Men det er ennå for kaldt til å risikere å slå på vannet til utekrana. Så her må det bæres vann innenfra. Jeg har blitt lura av vårsola før, så den trenger ikke å prøve seg. For jeg står fast på påstanden om at vi IKKE har fire årstider her i landet, men minst åtte – og de kommer hulter til bulter. 😛

Så var jeg igang med å mixe og blande. Altså nå snakker vi om gjødselvann til tørste og underernærte planter. Jeg blander ut i sånn halvfabrikata.. og sper med dobbel mengde vann når jeg vanner. 

Så var jeg igang med det som virkelig skaper kriblinger i kropp og sjel, nemlig å så frø. Det er en artig affære, særlig når det kan være over tusen frø i en sånn liten pose. Men det er sååå deilig å kjenne duften av jord og ta og føle på den. Nå er kanskje sånne hansker man får kjøpt på  apoteket å anbefale. Men nå liker jeg nå best å ha hudkontakt med det jeg holder på med. 

Da var første økt klar, og ca 5.000 frø kommet i jorda. Her går det i fancy såkasser, sånne eminente plastkar som det har vært ferskt fårikålkjøtt i. Nå har jeg nevnt i et av mine første blogginnlegg hvor det kjøttet befinner seg 😛 Men som dere ser så er det maaange frøposer igjen. Så jeg er i alle fall spent på hvor i alle dager det skal ende når det blir prikling og det vokser.. og vokser.. og  vokser.. 😀 følg med så får du se….

Her ser dere hva det er meninga det skal bli om noen måneder. Og jada, det er helt korrekt – ikke veldig mye grønnsaker, men det er av den enkle grunn at vi tar en Lofot tur hver sommer.. og det er ikke bare å få noen til å passe drivhus et par tre uker sommerstid.

Når de siste frøposene dere så er kommet i jorda, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og sørge for at jorda holdes fuktig. Og den gleden når de første grønne spirer plutselig åpenbarer seg, den er ubeskrivelig 🙂 Men jeg har noe på lur, noe jeg ordnet i fjor.. men det skal bli et eget prosjekt som jeg skal komme tilbake til 😀

Takk for titten, i skrivende stund er jeg ikke sikker på når dette blir lagt ut. Jeg har jo fått “blogg-sjuka” – sååå. .kanskje vente litt.. så får det ligge i arkivet og ”spire” litt 😛 Men jaggu åkte det ut nå natt til tirsdag 😀 ,, gjort er gjort….

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Ja nå ligger vi jo ikke akkurat langflate og krøller både fingre og tær for å holde oss her oppe i nord. Og vi bor jo her fordi vi vil og elsker de steder vi bor på. Jeg har bodd noen forskjellige steder i mitt liv. Og jeg har sagt det noen ganger, at der du trives når du setter fra deg skoa innenfor døra, der er ditt hjem. Og der man er født og har tråkket sine barensko, ja det er vel ikke tvil om at det er noe spesielt.

Furua er et kjennetegn her i bygda, og ga grunnlaget for en tradisjonsrik båtbygging over flere generasjoner. Og som vi mennesker så klorer den seg fast på de merkeligste steder. Nå er det jo ikke mangel på natur så mange steder i Norge, men vi har alt fra høgfjell til daler, fra fjord og til elv. Men man skal jo ikke lytte på ”innfødte” når de sier noe om det stedet de bor på. De er ikke de mest objektive.. 😛

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Siden jeg var i skrytemodus, så må jeg ta med et bilde fra lørdag som viser fjorden innover mot der jeg bor. Nå er ulempen at fjorden har lite preg av skjærgård.

Det var jo hit turen skulle gå, til Junkerdalsura. Den er faktisk veldig godt kjent for en mengde svært sjeldne planter. Det er sikkert mulig å google noe om det for de som er spesielt interessert.

Men sånn så stien ut nedover der, og jeg var nedi svingen der fremme, men ble bare brattere og glattere. Og gamle gubber som leker ”Bambi på isen” – er ikke spesielt vakkert syn så jeg krabba meg oppover igjen (… oversatt: Madammen ba meg hute meg opp derfra…). 😛 

Men vi fant et annet sted, med mye vernet skog. Og den skal jo helst råtne ned av seg selv. Men har jo en viss sjarme da.

Ikke så mye vann i elva ennå. Men det vekket gamle bilder fra barndommen da vi seilte på isflak i elva. Men det har jeg ikke lov til å si høyt i fall noen av barnebarna hører det 😛

Men jeg måtte se et par ganger på elva, og jeg kan love den er mektig når den er på sitt mest kraftfulle. Og det er faktisk en ettertraktet lakseelv som ennå ikke har hatt sykdom.

Brua over elva er ”trafikkregulert” – det er kun lov å være en person på den om gangen. Og det har sikkert med at den er rimelig ”bevegelig”. 

Men jeg nevnte jo mat også, så her kommer den. Men vær så god og velg fra menyen. 😀

Rimelig greit å velge når det er buffèt 😀 Og da endte jeg opp med dette i første runde…

Nå drakk jeg vann til maten da.. så jeg kjørte hjem. Men skulle det knipe om så har de sykkel der. Men da må man hente den ned selv 😛 

Takk for turen 😀

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Nå har jeg stått på hodet i drivhuset i to dager og har fått masse av overvintrede planter i nye potter og ny jord. Og i dag har jeg sådd ca 5.000 frø og har enda noen poser igjen. Jada.. bare ti still,, jeg er fullstendig klar over at jeg er gal og aldri lærer. Det vil dere få se når det begynner å spire og det blir prikletid.. juuuhuuu.. da blir det liv.. rajj ,, rajj… OG har tatt bilder så det blir nok innlegg om ikke så lenge.

Men nå er det nok for ei stund.. ! Nå er været omtrent på denne måten (unnskyld dårlig bilde i motlyset…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Så da tar jeg med meg fotoapparatet og madammen og drar ut i bygda på tur.. Og spiser middag på tur hjem ,, ett eller annet sted 🙂 Om det blir noen spennende bilder så kommer det nok en liten rapport.

Her i området hadde jeg tenkt meg, men er nok mer vinter der nå. Det er ikke lange biten derfra til Polarsirkelen.. og er et yndet sted om sommeren for botanikere og andre blomsterelskere. 

Gjett hvor det er 🙂

Ha en vakker søndag.. så blir det kanskje en fotosafari derfra 😀

Dramatisk overskrift… men sånn er det jo. Naturen er dramatisk, og til tider så dramatisk at man gjør best i å holde fast på både parykk og laustenner, før det skjer ei total ommøblering i både kjeften og på andre steder. Sånn var det i vinter, da jeg slåss med naturkreftene for å berge drivhuset. Jeg fikk bare tatt et bilde av ene foten på tur mot drivhuset, hvor ei takplate allerede var på tur bortover marka i nabolaget. 

Det var i det øyeblikket jeg så for meg to dramatiske syn. Mitt kjære drivhus forvandlet til en ruin sammen med vakre drømmer som enda befant seg som frø i små poser. Og det andre var å lage meg en blogg. Hvorfor i alle dager det siste “synet” dukket opp der mens jeg sleit for å få dekket drivhust med presenning i stormen ? Ja ikke aner jeg, men sånn ble det nå. Men nå berget jeg drivhuset, og det var ingen som strøk med under seansen, så hva med de døde som våkner…?

Her er de.. mine ca 30 geranium og fuchsia og noen til.. som har tilbrakt vinteren i mørket i et kjellerrom. Så jeg har bært og bært opp både planter og noen sekker med jord og fått det opp på terrassen. 🙂 Og det var så vakkert vær at jeg satt meg på benken, ‘peker”, og klipte og fjernet gamle blader og skitt. Og jeg ante antydning til liv i de aller fleste.. så de “døde våkner”. 😀

Nå har jeg fått fjernet ”alle” spor etter fjorårets ”klesdrakt” på de aller fleste, så nå var det å gjennomføre ferden videre inn i drivhuset for å skifte potter og jord. 

Akkurat ja, det var her jeg glemte trillebåra i høst. 😛 Det er en stor fordel med å bli gammel, at man kan skylle på sånne ting som at man glemte 😀 Men den får nå bare stå der til sola har gjort sitt.

Jaggu holdt jeg på å gå på ”trynet på tur ut med fotoapparat og frøposer, og for å finne frem potter til kjeller gjestene mine 🙂 Men det gikk bra. Det er jo ganske så mykt å lande i snøskavlene her, og dessuten er jeg skapt sånn at jeg har ganske kort vei fra stående til liggende stilling 😀

Og så var jeg i gang, endelig 😀 Her skal de stakkars overvintrede få ny jord, og få vann og gjødsel og  maaaaasse kjærlighet. Det begynte å mørkne utenfor så jeg rakk ikke bli ferdig med alle i kveld. Men det er en ny dag i mårra, og da blir det nok såing av noen frøsorter. Men det får jeg komme tilbake til. 

De aller fleste er kommet i nye potter med ny jord, nå har jeg glemt snø og is utenfor, men måtte jo slå på lys for å beundre dagens prosjekt 😀 Nå blir det spennende å se om det spirer og er liv i alle plantene. Når de døde våkner, så vil jeg jo de skal gjøre det alle som en 🙂 

Sånn så de ut før de havnet i kjelleren i fjor høst 🙂 Så er jeg spent.

Takk for titten og ha en nydelig fortsettelse på helgen 🙂 

Stress er blitt et ord som jeg føler er misbrukt i så mange sammenhenger, både på vanlige ukedager og i helgene. Men nå er jo jeg i den situasjonen at helg og virkedager går en smule om hverandre. Pensjonister skal jo ha noen fordeler, og det kan man vel si er en av de. Men jeg hører nå pensjonister klage sin nød over hvor utrolig mye de har å gjøre. Men nå vet jo jeg i mitt stille sinn at det å ha det travelt og stresse er to vidt forskjellige ting.

Denne karen kan nok virke en smule stresset. Han har mistet kontrollen fullstendig. Og det er vel et ‘nøkkelord” med stress, mister man kontrollen og styringa, da er man på tur inn i en vanskelig situasjon.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Og det ser ikke så veldig mye bedre ut på hjemmefronten, og ikke vet jeg om hun har full jobb i tillegg. Da er jeg redd for at kontrollen over egen situasjon er en smule tynnslitt.

Jeg har jobbet hele mitt liv, og har gledet meg til hver eneste arbeidsdag. Og jeg har hatt en kone som har latt meg få lov til å si ja til stadig nye utfordringer. Etterhvert tror jeg at jeg har blitt ganske flink til å se hva som må gjøres på hjemmefronten også. Og for å understreke det, hun er en flittig leser av bloggen min, og kommenterer også.

Som å danse ballett med moppen og støvsugerslangen. Men da må man danse som om man holder noe vakkert og grasiøst i sine hender 😀

eller å filosofere mens strykjernet gjør jobben……

Men nå var det egentlig ikke å fremheve meg selv dette her skulle handle om. Men det er jaggu ikke like lett å skrive om sånne ting uten at det skjer.  Men jeg liker husarbeid. Og hvorfor det? Jo, ganske enkelt fordi det må gjøres, og klarer man å bli enig om å legge lista på et akseptabelt nivå så er det veldig bra. Og når noe MÅ gjøres, så hvorfor ikke venne seg til å like det og gjøre det med smil.

Det er helt utrolig hvor mange vakre tanker man kan tenke over ei bøtte med såpevann og en god mopp. Men nå skal jeg ikke trekke frem noen av de tankene da, noe må jeg da få holde for meg selv.

DA stresser man ikke. For som jeg har sagt allerede, jeg er ganske så bestemt på at det å ha det travelt IKKE er stress. Jada, jeg ”ser” at mange rynker panna og er totalt uenig. Det var heller ikke hun sykepleieren i bedriftshelsetjenesten…..

Ja altså, det foregikk vel ikke helt på dette viset da. Jeg er nå en liten mann da…  Men hun prøvde i godt over en time å overbevise meg om at jeg MÅTTE jo være stresset med den jobben jeg hadde. Jeg er ikke sikker på at hun er overbevist ennå da 😛 Men som jeg har beskrevet i mitt innlegg om “Søvn” her inne, så kan jeg sovne hvor og når som helst. Og jeg er utrolig takknemlig for min evne til å koble ut alt man egentlig ikke kan gjøre noe med når det er sovetid.

Det var like før jeg inviterte hun i bedriftshelsetjenesten hjem for å overbevise henne om det. Men det kunne det jo fort ha blitt en smule stress av.. 😛

Og nå skal jeg i gang her, med snøskavlene utenfor og meg som ”skyggen’ på taket. Jeg har noen tusen frø som skal i jorda nå, og jeg skal ta bilder etterhvert som prosessen skrider frem. Og tro meg alle som ikke har drivhus, når det spretter og gror, og prikles og må gjødsles og vannes flere ti talls liter noen ganger i uka,, da er det travelt 😀

Men er det STRESS?

Nei så langt der i fra, travelt ja – men ikke stress 😀

Ha en vakker og ”stressless” helg 🙂 

PS, det kommer mer av mine bilder etter hvert, og mindre av ‘stjålne’ figurer på nettet… ”promise…”

Jeg er et uforbedrelig A menneske. Men i morges sov jeg til over 7 og ble bokstavelig talt, tatt på senga av en erfaren og aktiv blogger her inne. Jeg er jo skårunge her inne , men har jo skjønt at Frodith kan finne på litt av hvert. Men at hun etter så kort tid jeg har her inne på bloggen, skulle plassere meg midt mellom to topptrente karer i en sofa, og det før jeg hadde våknet om mårrann. Ja der ble jeg tatt på senga så det suste. Men det er jo sånne overraskelser som krydrer tilværelsen, og fyller den med glede. Takk skal du ha Frodith 😀

Dette  er tatt på tur hjem etter en handletur noen mil unna der jeg bor, og viser fjorden inn mot mitt Paradis på jord. Det er ennå vinter her, men nå tiner det. Og det kommer blogg innlegg fremover fra mitt Paradis i paradiset, nemlig fra drivhuset mitt. 🙂 Det er en ubeskrivelig glede når det spirer og gror der inne. 🙂

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Glede.

Den glede som pleies og deles med andre.

Den glede som ingen har mot til å klandre.

Er glede som gir, og ingenting krever.

Er glede i hjertet, som kjenner det lever.

Er glede i sinn, når følelser bever.

Er glede i kroppen, du kjenner du svever.

Den glede som pleies og deles med andre.

En glede for livet, kan ingen forandre.

Det skal bli en glede å vise mange bilder når jeg har fått vært på fotokurs i slutten av måneden og fått lære mitt Canon 500D og kjenne. Jeg håper det blir en glede for dere som følger med også.

Jeg takker alle som titter innom her en herlig god helg på alle måter 🙂

De blir ikke enklere å forholde seg til ordet “Rettferdighet”, når man har levd en stund. Det er svært lite, om noe i det hele tatt, som er jevnt fordelt mellom oss mennesker. Takk og pris for at det ikke ble utdelt en sekk med kommende opplevelser ved fødselen. Da kan det jo hende at mange flotte mennesker hadde snudd før de begynte å gå på livsveien sin. Men vi som overlevde fødselen, og fikk livet i gave – vi fikk det på godt og vondt og uten noen form for reklamasjonsrett. Det er ikke mulig å balansere ut vektstanga mellom oss mennesker. Noen har fått sine liv med betydelig flere plager og bekymringer enn andre. Men det vi kan dele på i langt større grad enn vi kanskje gjør, er omsorgen og omtanken for hverandre. Det er ikke like lett å huske på allitd, derfor er det viktig å minne hverandre på det. 

Jeg har prøvd å sette noen ord på dette i en stille stund for noen år siden. Jeg deler gjerne mine dikt og rim med dere, når jeg føler at det passer. Men jeg minner forsiktig om at rim og dikt er en del av “sjela” til den som har skrevet det, så da gjelder ”Copyright i høyeste grad 🙂 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Rettferdighetens urett.

Rettferdighet, dette vakre ord. Som er som en salme for mange.

Hvor er det at denne er og bor? Som alle vil ha og omfavne?

Ikke er den blant nyfødte barn, og ikke blant de som fikk leve.    

Blant ungdommens lek og yre sjarm, der finnes jo de uten glede.

De voksne burde klare å gi, rettferdighets gave til alle.

Men det er vondt og så trist å si, rettferdighet skal visst forfalle!

Livet er ikke rettferdighet, det tar og det gir uten mening.

Noen sliter og snubler av sted, mens andre får alt uten trening.

Du kjenner det innerst i sjelen din. Du skjelver av frykt for det meste.

Fortvilet du søker deg bort og inn. Du er ikke trygg blant din neste.

Rettferdighet, et slag på ditt kinn. Når følte du den var tilstede?

Uroen sliter i kroppen din. I avmaktens sinne og vrede!

I depresjonens lammende hånd. Du er ikke her og til stede.

Du sitter fast som en hund i bånd. Når kjente du frihetens glede?

Rettferdighet, det håpløse ord! Kan hende du strever for mye?

Det er jo så mye som i deg bor! Som vil opp og frem ut i lyset!

 Det er ikke lett å finne svar! Når alt synes håpløst fortvilet.

Men det er noe du eier og har. Som bare er ditt her i livet.

Du har et hjerte som banker i deg. Som gjerne vil banke for andre!

Du har et smil som kan vise vei! Men neppe på alt å forandre.

Du har dine ben som kan ta et skritt, men ikke for store og lange.

Vær glad når du beveger deg litt, det er bedre enn skritt blir så mange.

Du har dine tanker, håp og drømmer. Hold fast på den ene du liker best!

Blir de for mange, de bare rømmer! Plei denne ene som din kjæreste gjest.

Du har en sti, kanskje gjengrodd i dag. Men du kjenner den sikkert igjen.

Stien til livet du burde ha. Det du vil få når du finner frem.

Rettferdighet, et ord blant mange. De er så enkle å skrive og si.

Jeg vet at dager er tunge og lange. Men disse ord, er det jeg kan gi.

Det finns bare èn av deg her i verden. La aldri den sannhet bli borte og gjemt.

Vær glad i deg selv på den tunge ferden. Omtanken for deg vil aldri bli glemt.

Takk for titten og lykke til på den veien du har fått og går i livet ditt. 

Jeg har jo hørt om å være selvopptatt, egoist, innbilsk og sikkert flere begreper i samme duren. Men nå dukker jo “selfie” opp i en rekke sammenhenger. Og når en gammel kall er så til de grader dristig som å lage seg blogg, og dermed tråkke ut i den digitale verden med begge føttene, , Ja da må man jo vite hva det snakkes om. Så nå skal jeg gjøre et tappert forsøk på å være “selfie”.  😀 

Det kan jo også være lurt å forberede sarte sjeler blant bloggerne hva de kan forvente seg av innlegg fra denne kanten, sånn med tid og stunder.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Vakkert ikke sant? Trodde faktisk at jeg tok skjegget for mange år siden. Kona var på senvakt på Aldershjemmet en sommerdag, og i et uoverveid øyeblikk på badet så var skjegget borte. Nå så jeg jo selv at dette kom til å vises, når den kritthvite huden kom frem i sterk kontrast til det brune. Jeg blir jo veldig fort brun, melder de høytrykk på yr.no, så er det gjort. Da jeg kom i stua satte begge guttene i et hyl i vill panikk og skrekk. Da ble jeg nesten like hvit over det hele, naboene måtte jo tro det verste. Men som så mye annet så gikk det bra til slutt.

Jeg har jobbet hele mitt liv fra jeg var 18 år. Ikke akkurat i den jobben illustrert ovenfor, men med litt av hvert. Det har vært en spennende ferd i en tid med utrolig utvikling. Nå må dere huske på at jeg er født i en tid da vi unge kunne sitte med ørene klistret inn i radioen og høre på en 10.000 meter på skøyter og notere rundetider. Jeg lurer nå på om det funker… ehh fungerer for dagens ungdommer, men det skal jeg ikke spørre om. Og når TV kom! Du allmektige så spennende det var å se en 50 km på ski med bilde. Der forsvant de inn i skogen, og det var ulidelig spennende å se hvem som først ut av skogen 3 timer senere.

Men nå skulle jeg jo ikke skrive livshistorien, bare gjøre et tappert forsøk på å være sånn “selfie” her og nå. For jeg er og blir pensjonist. Om den situasjonen ikke kommer overraskende så kommer den jo mens hodet ennå ikke har skjønt at skrotten er gammel. Så det går litt tid før det “går seg til”, for å si det sånn. Men det første jeg bestemte meg for var å anskaffe meg drivhus. Og det har jeg jo allerede blogget om. Og det kommer mere,,, mye mere etterhvert som det spirer og gror. 

Hmmm.. hvor mange potter går det pr blogginnlegg montro? 😀 Neida, ta det helt med ro jeg er nå ikke helt gal. Eller det vil si, jeg har jo fått den beskrivelsen når jeg krysser av i frøkatalogene, og ikke minst når det ikke er plass til lille meg i drivhuset når det vokser seg skikkelig til 😀

Men nå er det jo ikke drivhus sesong hele året. Da kom jeg på tannlegen min som ble pensjonert før meg. Hver gang jeg hadde time til han, så stod han der med boret i handa og maste om at jeg måtte begynne i mannskoret. Nå har jeg aldri vært noen gedigen sanger i noen sammenhenger Men jeg har jo en viss kjennskap til noter og brukte da å synge når det var anledninger til det. Men i den jobben jeg hadde så passet det veldig dårlig. Så når jeg ble pensjonist så tok jeg tok sjansen og møtte opp en dag…..

Her ser dere, det er meg som er ute og svever til venstre der. Men det gikk noe bedre når jeg klarte å se både på tekst og noter på samme tid, og fikk en solid kar på sida av meg kunne dette her. Men en ting kan jeg si, at jeg hadde ikke drømt om at det var så moro og så sosialt som jeg har funnet ut etterhvert. Det er bare en hake ved det, åssen i alle dager skal jeg makte å få 40 års diplom når jeg begynte i koret i en alder av 63?

Sånne kompliserte spekuleringer er ikke gjort å gjøre for en gammel mann som har tatt det meste av utdannelse mens han var i arbeid. Men nå har jeg jo alltid likt eksamener, så jeg fant ut at nå hadde jeg sjansen å bli student ved universitetet. Da fikk man jo det gjentagne spørsmålet om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Men når man ikke har blitt over 165 i min alder, så har jeg slått meg til ro med at jeg ikke kommer til å bli stor, så da var den problemstillinga ikke aktuell. Men det er faktisk ganske mange godt voksne som tar studier nå. 

Men da skal man jo helst bo alene eller sammen med noen som godtar at gubben finner på sånne rare ting bare for moro skyld, sånn som jeg har gjort. Men nå er det slutt med studier, tror jeg. For nå er jeg blitt blogger. Nei forresten jeg mangler noen ganske vesentlige forutsetniger for å kunne bli det fullt ut.

Jepp. Jeg kjøpte meg nemligen et Canon 500D da jeg ble pensjonist. Men den bruksanvisninga har sett på meg med et hånlig blikk hver gang jeg har gjort et forsøk på å finne ut av alle knotter og knapper. Så nå har jeg meldt meg på kurs. Tre hele dager til ende i slutten av mars, her skal det bli bilder… juuhuuu….

Og så en ting til, og det får dere ha meg unskyldt for. Husk nå på at da jeg var ung så fantes det ikke data, telefonen var i den spede begynnelse.. så det har vært ganske heftig å henge med på ferden frem til i dag. Så jeg må ta meg selv i nakken og lære meg å “GOOGLE” før jeg skriver innlegg, for hva fant jeg ut da…..

«Selfie» eller sjølvi er ein type sjølvportrett fotografert av den som sjølv blir avbilda, typisk med mobiltelefon- eller eit anna digitalkamera. Selfiar er uformelle portrett, tekne med kameraet på armlengds avstand eller i ein spegel, og kan ha fleire deltakarar. Dei blir ofte delte på sosiale nettverk og liknande.

Men altså, ikke snakk om at jeg sletter hele innlegget. Tar meg heller en beroligende kopp kaffe før jeg skal på korøvelsen i kveld. Så får jeg vel finne ut etter hvert hvilke begreper som passer best som beskrivelse på et innlegg som dette. Jeg ramset vel opp noen aktuelle sånn  helt i starten på dette innlegget.

Takk for titten og ha en vakker torsdag 🙂

Jeg skulle vel aldri ha meldt meg inn i Hageglade på facebook. I disse dager ramler det inn de vakreste hagebilder fra mange kanter av landet. Jada, det er så vakkert og jeg misunner ingen den våren og de følelsene av glede noen har der de bor. Men det skjer jo noe med meg da. Da nytter det ikke at snøen ligger meter tykk på plena og det er is og tele så det holder. For nå braker det løs….

Her tok jeg avskjed med en del av egenprodusert blomsterprakt i fjor, før noe havnet i en mørk og kjølig kjeller og noe i en kompostdunge.  Men nå klarer jeg ikke vente lengre, nå fyrer jeg i gang drivhuset. Skal du se mer av det og vinterens strabaser der, så får du jaggu bruke noen minutter og scrolle bakover i bloggen min 😛

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Uffameg, får man liv i disse her da? Det er jo over 30 geranium, fuchsia og noe til som ser ganske så tafatte ut i kjeller rommet. Men nå skal de stusses og friseres litt i kjelleren før de får komme opp i drivhuset og se dagslys for første gang på lenge.

Kjærlighet kan være så mangt, som jeg har vært inne på før. Men den kjærligheten som inntreffer når disse to møtes, og du selv kan ta og føle på den med egne hender. Den er bare helt fantastisk.

Da blir det liv,,, 😀

Idag braker det løs! Rydde drivhuset, bære opp jord og slippe løs den fantastiske følelsen når lukta av jord brer seg og fingrene får kjæle med den og tankene drømmer seg bort mot spiring og all herligheta som kommer etterpå.

Men når det er sagt så skulle jeg vel aldri laget meg blogg heller, for jeg skulle jo IKKE lage noe blogg innlegg i dag. Men nå fikk jeg jo et “kick” av vårfølelse her og da var det gjort. Så jeg runder av med et bilde av urtehagen min på terrassen. Ser du den ikke?? – den er under der så bruk fantasien til den dukker opp om et par tre måneder 😀

Takk for titten og ha en nydelig vår alle som en 🙂