En snartur setter også sine spor….

Det ble en liten tur i går.

Ikke mye å skryte av.

Men selv små turer kan sette sine spor.

Du blir kanskje lei denne “utsikten”?

Den har jo satt sine spor gjennom mange innlegg.

Jeg la jo ut et innlegg i forgårs med Storfloget i sentrum.

Fikk du ikke lest det, så finner du det HER 

Spor i snøen er slett ikke uvanlig på denne tida.

Men det er ikke mine.

Det var en smule slapsete og glatt der i området.

Så jeg nøyde meg med å beundre andre sine spor…

De her to fant ut at de skulle stikke av når jeg kom.

Litt synd, men jeg fikk da sett de.

Jaggu setter de sine spor de også.

Særdeles bærekraftige spor. 

Øyeblikket etter er de borte…. 

Den her tok av i en helt annen retning.

Uten antydning av spor.

Det er nok mange som drømmer om “å ta vingene fatt” i disse tider.

Jeg er ikke en av de.

I alle fall ikke i disse tider.

Vi får holde oss her hvor vi lever og bor.

Der vi setter vår fot, der vi trår våre spor.

I vinterens snø, eller sommerens jord.

Hva vet vi hva alle tenker og tror.

Vi som elsker det vakre her oppe i nord. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Det blir bare verre…

 

Det blir bare verre.

Det kan være så ille, at du nesten fortvile’.

Men det kan bli verre.

Du kan gråte tårer og rope som dårer.

Det kan gå helt på tverre.

Du kan rope mot himmel, bli kvalm og svimmel.

Både knurre å snerre.

Det kan virke brutalt og vanvittig galt.

Du blokkerer med sperre .

Er det smart greit, å være dum og teit?

Når sannhet er nære.

Du får ikke gjort en dritt, når det ikke er ditt.

Da kan du bare la være!

 

Tekst og bilde: Jan E Håkonsen/Dedicat

Noen tur glimt og ønsker om god helg…

Storfloget.

Mektig og nært.

For alle så kjært.

Det vinker farvel når du drar herifra.

Når du ser det igjen, blir du ydmyk og glad. 

Furua.

Høyreist og flott den rager mot himmel. 

Et symbol  på vår dal, som kan gjøre deg svimmel.

Saltdalselva.

Frossen og stiv, men våkner til liv.

Når sola får tak, blir den langt fra så spak.

Is.

Våryre bekker i fjell og i li.

Fryser til is når høsten tar fri.

Hester.

Den mektige kraft som jordbrukets trell.

Nå trives den godt som fotomodell. 

Takk for det.

Utrolig flott at det følger med forklaringer 😀 

Ha en riktig god helg.

Den selvoppfyllende profeti…

Er det ikke det vi vil, vi som bor her.

Er det ikke det vi vil at mange andre også skal gjøre ?

I går ble Index Nordland lagt frem.

(Beklager at Helgeland ikke er med på kartet, det er slett ikke vondt ment…)

Det ble gjort digitalt, som så mye annet i disse tider.

Det er klart at pandemien er synlig i tallenes tale for året 2020.

Det aller mest negative kan man imidlertid ikke skylde pandemien for.

Befolkningsutviklingen.

Den negative trenden fortsetter.

Men hvorfor gjør den det ?

Det er noe som heter “Selvoppfyllende profeti.”

I de siste årene dette negative budskapet gitt gjenklang i ørene:

“Vi blir færre og færre og eldre og eldre Nordlendinger.”

Hva gjør politikerne da ?

Jo – de dimensjonerer etter dette.

Med andre ord – de bygger ned, eller sentraliserer.

Tre sider av samme sak.

Men med samme resultat:

Det blir ikke flere mennesker av det – men færre!

Det aller verste er når de rokker ved grunnsteinen i et lokalsamfunn.

Nemlig skolen.

Det har vært mange kamper mot nedlegger av linjer, mot sentralisering.

Det aller siste, er forslag om sammenslåing av administrasjonen i tre skoler i Salten.

Dette vil være spikeren i kista for vår videregående skole.

I enkelte funksjoner og SKAL eierskapet til virksomhet være lokal. 

Et av de viktigste budskap i dag, er mangel på kompetanse og kompetanseheving.

Da må man investere i skolen!

Nå må vi slå ring rundt vår Videregående Skole.

Uten den, vil den “Selvoppfyllende Profeti” bli virkelig

Da blir gleden over store samferdselsinvesteringer i neste NTP svært begrenset.

Det blir bare enda lettere å forlate kommunen. 

 

#nfk #nordlandfylke #saltdalkommune #svs #saltdalvideregaendeskole #utdanning #avisanordland #saltenposten #skolestruktur #fylkeskommunen #indeksnordland #indexnordland #kpb #kunnskapsparkenbodo

 

Lokalt skal det være, uansett…

Det er ikke noe som varer evig.

Men vi har prøvd å få komfyren til å vare.

Vi har bytta kokesoner to ganger.

Men på fredag kveld smalt det til.

Så sikringa slo ut….

Da var det slutt, og veien ut ble relativt kort.

Vi skal holde oss lokalt.

Ikke bare pga Pandemi og skitt.

Men vi foretrekker å handle lokalt.

Elon skrev jeg om etter Power perioden.

Det kan du lese om du vil, ved å klikke HER

Nå var det lørdag, og ikke bare bare å få levert.

Men jeg får da en liten komfyr inn i bilen min.

Jeg fikk til og med meg nytt støpsel.

Jeg har da byttet støpsel på den gamle komfyren.

Når vi fikk lagt opp ny kurs til komfyren.

Så det anså jeg som en smal sak å fikse.

Men det dukker alltid opp overraskelser.

Jeg trodde svenskegrensa var stengt.

Men her dukket det jaggu opp en Svenske-plugg.

Med et mistenkelig utseende.

Da ble jeg en smule betenkt, med tanke på min kompetanse.

Enden ble at vi måtte klare oss uten komfyr i helga.

Men det gikk bare godt. 

På mandag skulle det imidlertid skje.

Svenske-pluggen skulle vike for en mer kjent sak.  

Jeg må innrømme at det var tilfredsstillende å registrere at det ikke bare var meg som ble betenkt.

Men etter noen digitale konsultasjoner, så hadde alle ledninger funnet sin plass. 

Og lys ble det…

Mye lys og mye varme.

Til og med.

Nå har vi kjørt renseprosessen, og snart klare for bruk. 

Måtte hell og lykke følge vår nyervervede på sin mangeårige ferd.

PS har du bruk for en plombert Svenskeplugg, så ta kontakt. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Tanker i vonde tider…

Det er så mye man sanser og opplever, når man er som mest mottagelig.

Som innenfor sykehusets vegger.

Jeg skrev et dikt i en sånn periode.

Det har jeg omskrevet og tenkt litt på i helga.

Det er mange som lider rundt om i landet i disse vonde tider.

Nå håper vi alle at vi går mot en vår og sommer med helt andre tanker.

 

Det svir inn i hjertet og sjela. Når livet det ble så stutt.

Det var så intimt og så herlig, på rommet som deltes til slutt.

Der lå det to vakre kvinner, med humor så ekte som gull.

De smilte og lo og ertet, med herligste – kjærligste tull.

 

Tankene svirrer i kvelden, mens avmakten herjer og rår.

Når venner vi knapt har fått kjenne, forsvinner og fra oss går.

Rundt oss i dager vi var der, ble skjebner så nære for oss.

Mens livene ebbet mot slutten. Bønner og livsgnist til tross.

 

Venner vi aldri fikk klemme, som venner jo elsker og må.

Håpet og tanker vi delte, så fattig de høres ut nå.

Men vi må huske og vite, å dele på tanker og ord.

Sorgen vil aldri forsvinne, men omfavnes der hvor den bor.

 

Takk alle som er der og deler på tanker og ord.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Veien mot nye høyder….

Alle eventyr har en begynnelse.

Dette eventyret begynte egentlig i 1972.

Men på åtti tallet tok det nye veier….

Satsingen på fiberoptikk ble og er en suksess.

Svært få suksesser er en soloprestasjon.

Uten nødvendig infrastruktur, hadde ikke dette vært mulig. 

Forrige uke deltok jeg på et Webinar i regi av NHO og LO i NordNorge.

Tema var Næringsvennlige kommuner.

Interessant.

Særlig sett i lys av målsetningen om å skape 30.000 nye arbeidsplasser i nord.

Dette skiltet står på Transportbanen og Rognan Industrikai.

Et synlig bevis på hva “Næringsvennlighet” kan skape. 

Historisk investering:

Nexans på Rognan utvider fabrikken – satser 100 millioner kroner

NYE MULIGHETER. Fabrikksjef Karl Peter Johansen ved Nexans Rognan kan se fram til et år med utvidelser på fabrikken. Den nye delen skal være klar til 50-årsjubileet neste år, og skal ligge i området bak Johansen. Foto: Helge Simonsen

NYE MULIGHETER. Fabrikksjef Karl Peter Johansen ved Nexans Rognan kan se fram til et år med utvidelser på fabrikken. Den nye delen skal være klar til 50-årsjubileet neste år, og skal ligge i området bak Johansen. Foto: Helge Simonsen

Dette kunne vi lese i lokalavisa i forrige uke.

Nå skal et nytt ben videreutvikles.

Mellomspent kraftkabel.

Spennende. 

Men det er allerede utbygginger på gang.

Her vokser man ut av eget hus.

Men det skal man ikke gråte over.

Så lenge man ikke vokser seg ut av egen kommune.

Det skal næringsvennligheten sørge for ikke skjer, nemlig! 

Men det kan produktene.

Vokse seg full av høyteknologo og dra ut i den store vide verden.

I alle himmelretninger.

Bokstavelig talt.

#nexans #rognan #saltdalkommune #nordlandfylke #nfk #innovasjonsnorge #nhonordland #nho #lo #lonordland #fiberoptikk #sjokabel

Kjenner du livet…..

ll

Kjente du livet, som var som et endeløst hav.

Som daler og fjell i søkk og i kav.

Som brønnen du øste utrettelig av.

Kjente du livet, som lå som en vid åpen bok.

Med alle de veikryss og valg som du tok.

*******

Kjenner du livet, som vann mellom åpne hender.

Som snøen føler mot sol som brenner.

Som dager svinner i egen kalender.

Kjenner du livet, hvor tanker fylles av minner

Livet vil kjenne, når tiden forsvinner.

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Er jeg en jævla blogger… ?

Det er litt interessant med sånne fellesbegrep.

Som Blogger.

Man får liksom en “hatt” tredd nedover hodet.

Og den sitter ganske så fast.

Men nå har ingen kalt meg for “jævla blogger”.

Ikke ennå i alle fall.

Men jeg blogger.

Og er stolt av det!

Men helt uten andre ambisjoner enn å fremsnakke det jeg er opptatt av.

Det gjorde jeg i forgårs også.

Da skrev jeg om noe av alt det positive som skjer i bygda vår.

Fikk du ikke lest det, så finner du det HER.

Da er det morsomt å se at jeg skvatt langt opp på “Topp 100” lista til Blogg.no.

Hva betyr det for meg ?

Jeg har ikke tjent et øre på min blogg.

Og jeg har heller ikke tenkt å tjene noe på den. 

 

Det er jeg ganske sikker på at mange, både fremfor og bak meg på lista har.

Ære være de for det. 

Jeg blogger fordi jeg syns det er artig.

Særdeles artig er det, når man ser at noen tusen rundt om i landet har lest innlegget.

Enda morsommere er det, når noen sier at de kommer innom bygda på neste tur nordover.

Jeg er nemlig opptatt av bygda.

På mange måter.

Det gleder nemlig en gammel kall at bygda blomstrer.

Selv om han kanskje er en jævla blogger. 

#blogger #saltdalkommune #vekstogutvikling

Hva skjer her da……..

Alle som kjenner meg, vet at jeg er glad i bygda mi.

Som jeg antar de aller fleste som bor her, også er.

I denne tiden flommes vi over av triste nyheter.

Permitteringer og nedleggelser. Korona og nedstegninger…. 

Hva skjer her da, i vår lille kommune i nord ?

Joda, da pusser hotellet opp for flere ti-talls millioner.

Du kan besøke Facebook siden til hotellet HER

Men jaggu slo “Hongri” de på målstreken.

En splitter ny restaurant åpnet sine dører.

Etter hva jeg har observert, så har de blitt veldig populær.

Uteserveringa frister ikke riktig ennå – men det kommer.

Til info for folk sør i landet – “Hongri” betyr “Sulten”.

Men det gjelder bare ved ankomst.

Du er garantert mett når du forlater stedet.

Besøk de gjerne på Facebook – klikk HER

Som om ikke det var nok…

Så er det full byggeaktivitet i den nedlagte pub’en.

Der er nye eiere i gang med å pusse opp.

Den har fått navnet: “Tørst’n”.

De har ikke åpnet ennå.

Du finner de på Facebook om du klikker HER

Det er ennå ledige lokaler.

Har du lyst, har du lov.

Bare kom og slå deg ned.

Du er hjertelig velkommen. 

Det er byggeaktiviteter andre steder også.

Spennende å se håndverkere i full aktivitet.

Det er liksom pulsen på lokalmiljøet. 

Pulsen på lokalmiljøet, er også Nexans.

En hjørnestensbedrift.

Her om dagen offentliggjorde de store utbyggingsplaner.

Det skal investeres 100 millioner, som skal gi flere ben å stå på.

Dette får du lese mer om senere.

Jeg har skrevet mange innlegg om bedriften.

Du kan lese noe om du klikker HER

Det skjer store ting i vår lille bygd.

Hadde bare befolkningsveksten skutt i været.

Da hadde alt vært perfekt.

#hongri #saltdalkommune #tørst’n #rognanhotell #nexans