Overraskelse i posten…..

Utfordringer på Bloggen er alltid morsomt. Jeg prøver så godt jeg kan å henge med på det meste. Av og til så krones det faktisk med overraskelser. Selv og gleden gjennom det sosiale gjennom å dele på aktivitet, er belønning nok – så gleder det ekstra når det dumper ned en overraskelse i postkassa…. 

Den utfordringen jeg var med på denne gangen, finner du HER

Her er overraskelsen.

Den hyggelige bloggeren som finner på sånt – finner du om du klikker på Utifriluft

Tusen takk skal du ha 😀

Når en liten er stor nok…

Omsider kom snøen her i nord, og når den kom så kom den. Den laver ikke bare ned i fjellheimen. Heller ikke bare på flatmark og veier i lavlandet. Neida, den finner seg godt til rette på terrassen også. 

Bare se her. Det går mot lysere tider, og kanskje en og annen mulighet til å sitte i solveggen ute. Da er det frem med skuffe og spade, og gyve på til krampa tar en. Det blir ikke lettere med årene. Det er i alle fall sikkert. 

Men det finnes jo andre muligheter. Tenk hvor enkelt vi har det i dag. Alt er jo bare noen tastetrykk unna. Men jeg må få legge til at jeg sjekket med nærmeste lokale mulighet først. Før jeg gikk på nettet…  Fra bestilling til melding om ankomst på “Postibutikk”, så gikk det 6 dager. 

Jeg må innrømme at det alltid er spennende å pakke ut sånne kjøp. Faren for å ha kjøpt katta i sekken, er rimelig stor. Selv om denne leveransen ikke var i en sekk akkurat… 

Enkel og grei og oversiktlig montering. Det gikk på en, to, tre.

Da var det klart for den mest spennende fasen. Hvordan ville dette gå. For det lå nok i overkant mer snø på terrassen, enn denne karen var skapt for… 

Nå er det ikke enkelt å kjøre fres og filme samtidig. Men jeg håper filmen over gir et visst inntrykk.

Om du så filmen eller ikke.. så gir dette et inntrykk av dimensjonene. Og den terrassen vår er ikke av de minste… Det er mer av den rundt hjørnet også… 

Da var det gjort. Og over all forventning faktisk. Jeg fikk prøvd den i går også. Med mer normale snømengder, og det tok ikke mange minuttene å fare over hele terrassen. Den lille tassen imponerte faktisk, og til en pris av under kr 1500,-.

Den får nok mer problemer med tung og våt snø. Men nå får den stå og mote seg opp og kose seg sammen med storebror. Gubben er fornøyd og gleder seg over en følelse over å ikke ha kjøpt katta i sekken, denne gangen. 

 

#snøfres #jula #hetthandel #snofres #terrasse #vinter

 

I nytelsens øyeblikk…

Man kan synes det er rart – men det er et faktum.

Fiskebutikker i NordNorge er en mangelvare.

Ære være de som kommer med butikken sin en gang i uka…. 

Som her hos oss på onsdager.

Man får litt sånn følelse av å være på kaia å handle.

Rett fra båten.

Det er heller ikke den store muligheten å få skjært i skiver, eller sånn…

I alle fall ikke når det er kø og rundt 15 minus… 

Vi må ha oss ei skreimølje en gang i sesongen.

Vi er jo bare to stykker.

Men det går helt greit å få en hel skrei.

Det er jo ikke rarer jobben og skjære noen skiver… 

Rogna er klar, og levra ligger i vann og klar til rensing.

Men så var det resten av skreien…

Den kan jo bare flekkes og saltes… 

Vi foretrekker å filetere.

I bein og skinnfrie stykker.

Da kan vi enten ha den fersk.

Eller strø salt på dagen før… 

Da ble det fem solide måltider.

Rester bruker vi å steke sammen med poteter.

Så det blir fort seks måltider.

Selv om prisen var over 600 kroner.

Så blir det helt grei pris pr måltid. 

Filètene vakumpakkes og fryses.

Kjekt å ha….

Men FØRST,,, skreimølja.

Og jada, de lærde strides om gulerøtter.

Men de ble med denne gangen…

Mett ble vi, og takk for det. 

Var røyken mer sosial enn Sosiale Medier……. ?

Det er blitt veldig populært og artig å legge ut gamle bilder på facebook.

I såkalte “Før” grupper.

Det som slår meg, er hvor ofte røyken er synlig.

Både for gutter og jenter. 

Tenk at dette visst jeg ikke.

Den gang mitt forhold til Petterøe’s var på sitt mest intense.

Men det står å lese på en plakat på Fysioterapien….

Der jeg trener meg opp etter lungekreften.

Jeg begynte faktisk å røyke pipe.

Det gikk flere år før jeg var over på rulletobakk.

Som om det skulle være en trøst….

Rulling av røyk ble nesten som en hobby.

Rullet opp et lager med glød og iver…

Telefon og kaffekopp og røyk – akkurat.

Det var lenge før alt av sosiale medier.

Da røyk var røyk…

Da telefon var telefon…

Men heldigvis – alt har sin epoke.

*******

Jeg sluttet faktisk å røyke omtrent når jeg begynte å blogge.

Sikkert uten noen sammenheng.

Et av mine første blogginnlegg var om akkurat det.

Det kan du lese om du klikker HER

Verset under er ikke nytt for trofaste lesere av min blogg.

Det skrev jeg når røykeloven kom.

Men det er like aktuelt i dag.

Jeg har ingen horn i siden til røykere.

Det gir faktisk en vond medfølelse å observere.

Særlig i kalde vintermåneder som nå….

Røyksignaler.

Det hendte så visst i de gamle tider.

Det står jo beskrevet på mange sider.

Mennesker snakket det samme språk.

Uten sin stemme og uten bråk.

Med ild og røyk, de snakket sammen.

Bålene var ikke bare for varmen.

Det var ikke kun blant præriens stammer.

Også her hjemme fra vardenes flammer.

Men atter en gang sendes slike signaler.

I dotter og ringer og lange haler.

Du ser jo de står der med sneip og pipe.

Gammel og ung, både fattig og rike.

Brått ble den synlig, den nye stammen.

Som nå må stå ute og røyke på trammen.

 

Riktig God Helg

Gratulerer på denne dag :)

Morsdag, Valentine og Fastelaven.

Det burde være bra på en dag.

Det er i alle fall en dag vi tar en tur på Kirkegården.

Vakkert og fredfullt som det bare kan bli som det er nå.

Det er mange minner som siger på når vi baler frem i dypsnøen. 

Jeg lagde et minneinnlegg i  fjor, om mors-/farsdager.

Det kan du lese om du klikker HER.

Gratulerer til våre nære og kjære som ikke lenger er blant oss. 

Gratulerer til alle andre.

Ikke minst til min kjæreste Valentine.

Tusen takk for turen <3 

Galleri “Utifriluft”, vinterbilder….

Jeg må bare innrømme at det er Solliv som minte meg på å fremsnakke dette.

Dette bildet tok jeg i dag, så det er ikke mitt bidrag i Galleri Utifriluft.

Men besøk Galleriet og se alle de flotte bidragene.

Bare klikk HER

Og HER

Du finner linker til alle de herlige bloggerne under hvert bilde.

Kos deg og God Helg.

Forelsket igjen…..

Jeg kjenner det kribler i tanker og sinn.

En sprudlende lyst som trenger seg inn.

Forelsket og gal som i ungdommens ti’.

Den er ikke død og ikke forbi.

Med skjelvende iver jeg venter og lengter.

Kommer den snart… jeg løper og henter.

Ja du verden.

Så var det ikke helt over… .

Jeg tok jo farvel med “den grønne æra”, da drivhuset tok kvelden.

Det kan du lese om du klikker HER

Men jeg klarte ikke å dy meg.

Forelskelsen til frø og jord blusset opp igjen. 

Det ramlet en pakke med frø ned i postkassa.

Det blir IKKE noe nytt drivhus.

Men NOE blir det…..

Så får vi se…

Det er til og med kommet såjord i hus.

Heldigvis så beholdt jeg noen sekker med potter og utstyr…..

Men det er nok litt tidlig å tenke på såing….

Etter et par måneder med snøfri vinter, så kom snøen for fullt.

Og takk for det.

GOD HELG DER DU ER.

En vinterlig utfordring…..

Et lys i mørket trenger vi alle…

Da dukket det opp en vinterlig utfordring. 

Et flott initiativ i et  Koronatynget vinter Norge.

Initiativ taker.. Selvfølgelig, Skaujenta vår –

Utifriluft.

Her er mitt lille bidrag.

Masse lykke til.

 

Bærekraftig tenning….

Det  er bare så utrolig lett å bli satt i bås. Sånne “for eller imot” båser.

Jeg har nok stått på noen barrikader i mitt liv. Det skal jeg innrømme.

Det kan vel være alderen som gjør at det ikke er like morsomt lengre.

Å stå der oppe og knytte nevene og rope ut sterke meninger ! 

Tanken på å kravle ned igjen, er kanskje litt for avskrekkende.

Eller – det er kanskje den dårlige samvittigheta som knuger ned engasjementet ?

Men kanskje aller mest fordi det er trangt på barrikadene for tiden.

****

En gammel stakkar blir jo nærmest slått i bakken av det ene bombardementet etter det andre.

“Bærekraftig, grønn omstilling, klimakrise, global oppvarming, det grønne skiftet… ”

Og her sitter jeg, og føler avmakten sige inn i kropp og sjel.

I garasjen står vår relativt nye dieselbil. Gudene vet om den tynges av samvittighet.

Imidlertid vet at tanken på dårlig samvittighet, var rimelig fjern, da jeg og bilen inngikk et eierskap.

Nå har Pandemien redusert bilbruken betraktelig. Men det får jo ikke jeg noe skryt for.

Neida, følelsen av å være et potensielt mobbeoffer bare øker. Jo lengre det er mellom hver gang vi er på veien.

Ikke har det fristet heller, så kaldt som det har vært.

Over det ganske land faktisk.

****

Der må jeg bare stusse litt.

Det virker som det er like forbasket galt, enten det er mye eller lite nedbør.

Om det er kaldt eller mildt. I fjor snødde vi fullstendig ned på denne tiden.

I år har det gått inflasjon i ski og skøyter, fra de vestlandske fjorder til svenskegrensa. 

I går fikk jeg nabohjelp for å få liv i snøfresen. Jada, den går på bensin.

Men det var årets første fresing, før den ble stuet bort i garasjen.

Midt mellom diesel bilen og den nye gressklipperen. Som også går på bensin.

Ja altså når den går.

****

Men det blir jo lenge til. Jeg tenker vi skal snø ned i år også, før vår og sommer kommer.

Bare kulda gir seg!

I mens får vi være bærekraftig på oppvarminga.

Varmepumpa gjør så godt den kan, men det holder ikke når man må holde seg innendørs.

Selv om man bombarderes om kapp av av hete innlegg om pandèmiske og klimatiske kriser.

I mens venter vi på korona vaksine.

Det er vel ennå ikke kommet vaksine for klimakriser ?

Jeg fikk jaggu dårlig samvittighet da jeg skulle fyre i ovnen også.

Tennbrikettene luktet mistenkelig…..

Men jaggu meg var de bare tilsatt vegetabilsk olje.

Ikke engang Palmeolje, stod det…

Nå vet ikke jeg hvor lenge vi får lov til å fyre i ovnen.

Men håper vi kan ta oss en citrus eller to om dagen…

Her har vi funnet vårt lille bidrag til bærekraftig opptenning.

Tørk skallene en stund på ovnen, men ikke for lenge….. 

Bedre tennbriketter finnes ikke.

Tror jeg da.

Men bærekraftig og miljøvennlige må de vel være.

Eller..?

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#klimakrise #grønnomstilling #bærekraft #miljøvennlig #dieselbil #detgrønneskiftet #gronnomstilling #miljo

 

Forandringer og muligheter…. velkommen

Ønsker man forandring, så må man se fremover.

Se muligheter og satse.

Ofte syns man det skjer for lite av forandring.

Da må man ta en titt bakover…..

*****

Vårt sentrum har vært i forandring siden storbrannen i 1979.

Du kan lese en artikkel om 30 års minnet om brannen – HER

Men vi trenger heldigvis ikke å gå så langt bak i tid.

For å finne forandringer…

Sentrum ble bygd opp som bilfritt.

Lekeområdet var sentralt og populært, midt i sentrum.

Kanskje litt uhensiktsmessig – midt i sentrum. 

Sånn ser lekeområdet ut i dag.

Ble det bedre…. ? 

*****

Over tid har det skjedd omfattende eierskifte i bygningsmassen.

Det kan så absolutt være positivt.

Og det skjer endringer…


En periode hadde vi to sportsbutikker.

Her har den eldste flyttet inn i nye og midlertidige lokaler.

I speilbilder kan dere skimte de gamle lokalene på andre siden av gata.

Ja ikke han gamlingen som står til høyre !

Nye eiere og full oppussing av de gamle lokalene.

Det er alltid spennende når sånt skjer.

Ikke minst om det dukker opp noe nytt dukker opp i de midlertidige lokalene.

Det er jo flotte lokaler som har rommet litt av hvert opp gjennom årene.

Hva er bedre enn å gå fra Sport til Spa…?

For det var det som skjedde.

Imperial Spa ble en realitet.

Sola skinner med andre ord, her vest for sentrum.

Sporten flyttet inn i nyoppussa lokaler.

I et nært samlokalisering med Jernvaren og Fargehandel.

Like ved lå Apoteket.

Stor var gleden når vi fikk ordentlig apotek på stedet.

Men hvor lenge var Adam i Paradis…

Det er en smule uinteressant i denne sammenheng.

Apoteket ville flytte mot øst… 

Inn i Drivhuset Kjøpesenter.

Og det gjorde de… og bygde og stod i.

Men hvor lenge var de i Drivhuset…. ?

Drivhuset ble jo plutselig til “Slip1”!

Det var Rema som etablerte seg først, og er der ennå.

Men det nærmeste et drivhus man kommer, er jo blomster.

Og de var der også….

Blomsterhuset, men dessverre ble det borte.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER

Her er det resterende av fasaden til Slip1 senter.

I bakgrunnen, til venstre ligger Slipen.

Som jeg har skrevet mye om.

Det siste kan du lese om du klikker HER

Det vil helt sikkert komme store forandringer i dette området i årene som kommer.

Noe forsvinner og noe kommer.

Heldigvis – det er jo det som er forandring.

Her sniktitter jeg inn dit Blomsterhuset var.

Der åpnet en splitter ny Restaurant – Hongri.

Til og med midt under Pandemien.

Utrolig spennende. 

I tillegg til den gamle slasken til venstre, så speiler Rema seg i de blanke rutene.

Men det er mer på gang her inne…..

I Slip1 sentret…

Men det er det jaggu mot vest også.

Rognan Hotell åpnet nettopp dørene etter en formidabel opp pussing. 

Akkurat det – får jeg komme sterkere tilbake til.

Men ta gjerne turen innom der allerede nå.

Det er bare å klikke HER.

****************

Skal du nordover i sommer? 

Da bør du klikke og lese HER

Da får du en Guidet tur gjennom vakre Saltdal.

Det er når du passerer Polarsirkelen at mulighetens dal åpenbares!

Velkommen