Jeg hadde satt ned en del løker rundt mitt kjære drivhus.
Men når drivhuset forsvant (les HER), så ble det litt merkelig.
Jeg måtte ta sjansen på et drastisk grep.
Det var ikke lett når det var grodd helt over.
Men må man så må man.
Egentlig forteller mitt ørlille gartnerhjerte meg at dette er lite smart.
Jeg flyttet alle peonene jeg hadde rundt drivhuset i fjor høst.
De kom seg faktisk, men står ikke ennå i blomst.
Nå har jeg satt poteter der løkene er tenkt å få plass.
Dessuten skal løker egentlig i jorda til høsten.
Så nå har de fått et tynt lag med tørr jord over seg og havnet i mørkret i kjelleren.
Nå må jeg prøve å huske på de før snøen kommer……..
I samme slengen ble et par rabarbrarøtter flyttet.
Om det lykkes får våren vise.
Men de har i alle fall fått rikelig med sauegjødsel
Egentlig hadde jeg tenkt å flytte på denne “kassen” i år også.
Men det får være til høsten, kanskje.
Det er noe som heter “det er aldri forsent”.
Så da satser vi på noen frøposer i stedet.
Det er nok alt for sent for Gulrøtter.
Men siden vi aldri har sett frø i metervis, så falt vi for fristelsen
Da satset vi på det.
Jeg har da ligget med rompa til værs og tynnet gulrøtter.
Det blir neppe EU godkjente gulrøtter av dette.
Men kanskje man slipper tynninga!
Så får vi se hva høsten bringer.
Hva våren bringer.
Men først skal vi nyte sommeren!
