På seniortur er man slett ikke sur

Det er slett ikke kjedelig å dra på tur med Nexans Seniorlag, og denne gangen med forsterkninger av noen særdeles trivelige medpensjonister. Når turen i tillegg går med Albinussen Reiser, er det en solid garanti for en vellykket tur. 

Det er langt mellom husene i de nordre deler av broderlandet Sverige. Men det er ikke langt mellom flokkene med rein. Så en årvåken sjåfør er utrolig bra. 

Vi er ikke kommet veldig langt inn over grensa, før første stopp er et faktum. Jäckvik er i vekst med norske hytteboere, så det skal bygges ny butikk der. Men den gamle gjør nytten med litt smågodt og is…. 

Men skal man få noe fra Systembolaget, så må det bestilles noen dager i forveien, og det var det ingen av oss som hadde gjort. 

Veien er ikke lang til neste stopp, og for lunsj. Men hva fanger årvåkne blikk i bussen…. 

Helt riktig. Arjeplog har fått Systembolag, som visstnok har tilpasset seg norske kunders sans for pappvin i ulike størrelser. 

Lunsjen ble inntatt på Leon Steakhouse. Kanskje ikke en jublende gastronomisk opplevelse. Men ingen gikk sultne derfra. 

Vi stresser ikke på tur, så det er tid til litt småprating underveis. Til høyre er Inspirator&Aktivitør Sven, som gjør turen til en spesiell opplevelse. Tida går så fort at vi nesten ikke merker timer på bussen. 

Her har vi stopp på Storforsen. Du kan lese mer om denne fossen på Wikipedia, det er bare å klikke HER

Her er et bilde av Storforsen, men jeg kommer mer bilder og video derfra i et annet innlegg.

Loddsalg er den største inntekstkilden til Seniorlaget, og som er med på å delfinansiere slike turer som dette. Her er det utdeling av youghurt og loddtrekning. At undertegnede stakk av med to av premiene, trenger jeg vel ikke å nevne.

Her kommer noen glimt fra turen, tatt fra bussen i fart. Så de får tale for seg selv. 

Såfremt jeg ikke blir fratatt skriveløyvet, så er det fare for at det kommer mer stoff fra turen etterhvert.  Har du ikke lest introduksjonen til denne turen, så kan du klikke HER.

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

#albinussenreiser #storforsen #leonsteakhouse #stadshotelletelite #utpåturaldrisur #nexans #saltdal

Nå kan vi snart leke igjen…

Et gågate sentrum skal være trygt og aktiviserende både for de små og de store. Det gamle området  med lekeapparater, “i vår gågate”, ble tatt ned hver gang det var større arrangementer i sentrum, og hver eneste vinter. Men i de siste år det hadde gått ut på dato.

Handelsstanden har stått i spissen for å få på plass et nytt, og mer permanent lekeområde i gågata. Her har flittige arbeidere revet opp et anselig antall brostein. 

Her ligger en del av de nye lekeapparatene klar for å monteres på plass.

Det er strenge krav til sikkerhet med sånne lekeapparater. Fundamenteringa her, ser i alle fall betryggende ut. 

Det blir spennende å se når alt er kommet på plass, ikke minst hvordan ungene tar i mot det nye lekeområdet. Forhåpentligvis så blir det “Smile and Relax” på de aller fleste.

Men om det kribler i blodet, så er det fullt mulig å skaffe seg en doning som dette 😀 Men de bør fortrinnsvis kjøres utenom gågata 😀 

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

#rognansentrum #gågate #lekepark

 

Nå er det pinadø slutt…

E’ skjønne ikke en steikandes dritt.

Sjå bærre hær kor tjukk e’ ha blitt.

Når røyken blei stumpa, det skjedd ingenteng. 

Mæn plutselig spratt det en mage fræm.

Kor kom den ifra og kor ska den hæn?

Kleann ha krømpa, men rompa blei fin.

Det sei no i hvert fall ho som e’ min.

Men rævva e’ bak og magen e fræm.

Det e’ dær e’ ska knæppe boksa igjæn.

Så e’ hæng me’ på Ole Ivars refræng. 

 

 

Mæn no e’ sykkel’n trimma og klar.

“Hold smella å flir, den e’ slætt ikke rar!”

Miljøvænnli’ vakker, å snekra og  tømra.

Sæte me treflis, så ræva ittj’ dømna.

No e’ det jaggu me’, pinadø slutt.

No ska’ flæske’ førbrennes, som tørraste krutt!

 

Mæn sig e’ sammen, me skjælvandes bein.

E’ må bærre sjå tell å komme me’ heim.

E’ stirra førrtvilt om bussen den kjæm.

Men kor ska e’ sitte å vente hæn?

Når mælkesyra e’ langt opp i panna.

Da må e’ væl sætt me’ på mælkerampa. 

 

Bilder og rim: Jan E Håkonsen/Dedicat

Nexans seniorer og noen til – nå skal Sverige innvaderes

Bildet av Nexans mot Rognan Sentrum og sjøen. 

En liten reprise fra i februar, siden vi drar i morgen tidlig 😀 

Nexans Seniorlag er aktiv som bare det. Samarbeidet med vår gamle arbeidsgiver er svært godt. Så mange som mulig møtes hver tirsdag.Vi prøver også å være aktive i bygda.

Her er vi samlet til årsmøte i seniorlaget. Da diskuteres selvsagt om vi skal ut på tur i 2019. Vi har vært på mange turer, Her er et par innlegg fra den flotte turen til Helgeland i 2016 – klikk HER og/eller HER

En oppmerksomhet fra bedrifta er jo Julelunsjen. Du kan lese litt om et eksempel fra 2017 – klikk HER

Et eksempel på Samfunnsengasjementet er den årlige Eldrelunsjen. Da står Nexans Seniorlag for mye av arrangementet. Her er salen tom. Jeg har ikke klarert med noen for å legge ut bilder av folket i salen, så det vil jeg ikke gjøre. Men jeg har blogget om det før, så bare let i arkivet 😀

Men nå skal vi ut på tur igjen. I Juni setter vi kursen mot “Søta Bror”. Da reiser vi selvsagt med vår lokale reiseoperatør, Albinussen Reiser, som skreddersyr våre ønsker. Les mer om de ved å klikke HER

Jada, vi skal innom IKEA også, men først skal vi innom Leons i Arjeplog. Du kan ta en titt inn til de ved å klikke HER  

Men det er jo Luleå vi skal til, i alle fall der vi skal bo et par netter. På Elite Stadshotell. Vil du ta en titt innom der, så kan du klikke HER

Det er vel ikke til å unngå at det bærer en tur til Haparanda og IKEA. Om du vil se innom allerede nå, klikk HER eller HER

Det kommer nok et og annet innlegg fra turen 😀 men det håper jeg tåles 🙂 

#nexans #leon #ikea #elitestadshotell #albinussenreiser #senioerlag #saltdalkommune

Å gjøre det umulige mulig…

Saltdal kommune er en stor kommune i areal, men liten i folketall. Men vi har mye å være stolte av. I dag avholdt Saltdal Næringsforrening et åpent møte på Rognan Hotell. Det ble en interessant opplevelse, som fikk meg til å sette sammen noen tanker for meg selv. 

Denne karen kunne naturlig nok ikke være tilstede. Men jeg er sikker på at han hadde frydet seg om han hadde kunnet. På statuen står det “Rognan sentrums far”. Katastrofebrannen, som la Rognan sentrum i ruiner. kunne knekt all optimisme og engasjement. Men gjennom stortingsmann Erling Engan og andre, skjedde det motsatte. Han har også mye av æren for etableringa av Standard Telefon og Kabelfabrikk sitt anlegg på Rognan i 1972. Idag Nexans, en av Saltens største industribedrifter. 

Denne videoen tok jeg opp på min egen “gressplen” tidligere på dagen, helt uvitende om tema på Næringskonferansen. Jeg har jo sett skremmende innlegg om innsekter som dør ut. Samtidig ser jeg hysteriske pleneiere, som går amok om de ser en stakkars løvetann i plena si. Gjerne med gressklippere som nærmest barberer plen og fjerner alt gressavfall. Det kan nesten virke som man ønsker “To make a desert”, for å være litt stygg. 

Da var det en fantastisk opplevels å høre på en utfløtta Saltdaling med “Desert Control”. Altså få ørkenområder til å spire og gro, som ingen har trodd var mulig.

Her er mannen bak dette spennende prosjektet. Du er bare nødt til å klikke inn på hjemmesiden deres. Der finner du mye mer informasjon, enn i videoen ovenfor. Klikk HER.

Men det er ikke det eneste denne karen, Brage W. Johansen er innvolvert i. I videoen ovenfor kan du både se og høre han fortelle om “Power Control”. Klikk gjerne innom deres hjemmeside HER.

Det var mange andre spennende innlegg fra kreative og spenstige Saltdalinger, men det får jeg komme tilbake til.  Men på vei ut av Rognan Hotell, så ser jeg dette. Vårt flotte hotell er på vei tilbake til store høyder.

Årsaken til det, kan du lese om i dette innlegget – klikk HER. Det er utrolig artig for en gammel kall med hjerte for næringsutvikling, å lese om alle som virkelig klarer å gjøre det umulige mulig. Vi har mye å være stolt av i bygda vår.

 

#desertcontrol #heimdallpower #saltdalnæringsforening #rognanhotell #visjon #næringsliv #verdiskapning

Magic North Saltstraumen

Jeg var ikke klar over at Opplevelsessentret i Saltstraumen var åpnet igjen. Nå under navnet “Magic North Saltstraumen”. Du kan klikke deg inn på deres facebookside HER.

Her blir du møtt av to vakre innfødte, som viser den fantastiske utsikten. Jeg mener å huske at det var delfiner i det bassenget man kan se utenfor vinduet. Men det er det kanskje ikke lov til å ha lengre. 

Utsikten fra kafèdelen er ikke mindre vakker.

Vi var bare innom som snarest for å få mailadresser med tanke på et arrangement, men alt virket veldig innbyggende, og hyggelig – engelsktalende betjening. Vi rakk dessverre ikke å teste ut kinosalen. Men jeg får vise en annen film fra Saltstraumen.

Fokus på kjærlighet var i alle fall veldig synlig på toalettdørene 😀

Vi måtte bare haste videre, men takk for titten. Vi får ha mye bedre tid neste gang.

#magicnorthsaltstraumen

Mye, mindre, bittelitt…

Slik så det ut i drivhuset mitt i slutten av mai i 2017. Det var smekke fullt, og ute var det snøsklett og elendighet. Om du har lyst å lese det innlegget, så klikk HER

Som jeg har skrevet om noen ganger, så er jo drivhuset en sagablott. I alle fall her hos oss. Det er jo håp om en ny æra hos min yngste sønn og samboer. Skulle du ikke ha fått med deg det, så klikk HER.

Men vi kan jo ikke være helt fri for blomster. En vakker og varm dag nå i pinsa, så fikk vi rota litt i jorda her hos oss. Jeg må innrømme at det er litt stusselig og rart.

Men når det er sagt, så er det ganske godt å ikke være så avhengige av å være hjemme som vi var i “drivhustida”.

Det er jo ikke sikkert ” at jo mere, jo bedre” gjelder for alt. Men moro er det å få fylt noen kasser.

Det ble faktisk nok til et par gamle tønner ute på plena også. Jeg er faktisk mer spent på de frukttrærne våre. I fjor ble det knapt blomster på de.

Her er det ikke så verst på Kirsebærtreet. Det har ikke gitt oss et enda bær på de tre årene vi har hatt det. Epletrærne har vi hatt epler på, men ikke i fjor.

I år ser det lovende ut.

Men legg merke til bakken, den såkalte “Plena vår”. Her får løvetanna lov å leve sitt liv, skjønt får seg jo en snauklipp av og til.

Det er jo mange som gråter i fortvilelse av at insekter forsvinner, og samtidig gjør sitt ytterste for å fjerne blomster de virkelig setter pris på 😀 Jeg fant denne bloggen på nettet. Her er Løvetanna mat for både dyr og mennesker, klikk HER 

 

Rundtur i Salten, med Sølvguttene

Rundt på tur i egen og nabokommuner. Det er jo koselig, særlig når budskapet er hyggelig. Følte meg nesten som en emissær, men med et skriftlig budskap. Første stopp var i Beiarn, som du kan lese om HER.

Måtte rydde litt plass på oppslagstavla.

Men det var veldig greit å komme til på Coop Prix på Storjord i Beiarn. Så nå dere ta godt vare på plakaten 😀

Neste stopp var i Misvær. Er du ikke kjent der heller, så kan du lese litt HER. Wikipedia er god å ha 😀 Her fikk vi plass på oppslagstavla utenfor Coop Marked

Fant jo også en oppslagstavle utenfor Servicetorget også. Der var jo prestekontoret også. Dessverre blir det ikke konsert i Misvær kirke, men barne/ungdomskoret herfra skal være med. 

Men i Skjerstad Kirke blir det konsert. Derfor måtte vi innom lokalbutikken der også. Skjerstad og området rundt her, har mye historie å by på. Klikk og les HER. Du kan forresten lese mer om alle konsertstedene og annet, ved å klikke HER.

Men vi var ikke ferdig med det. Saltstraumområdet er jo sentralt i prosjektets opplevelsesdel. Så vi måtte innom butikken der også.

Jeg er bare nødt til å vise hva Saltstraumen har å by på. Det må da bli en opplevelse for Sølvguttene.

Men vi må jo ikke glemme vår egen kommune. Først innom Røklandssentret, som ligger kloss ved E6.

Deretter Nordnes sentret, som du kan lese mer om HER. Vi var også innom sentret på Storjord. Men der fikk vi klar beskjed via telefonen, at plakaten ville bli revet ned umiddelbart. Da så jeg ingen hensikt i å henge den opp. 

#beiarnkommune #misvær #saltstraumen #røklandssentret #nordneskroa

Fra blomst til potet…

Me’ hakke og spade, så torva den skvætt. 
Grave fræm jorda og lage en flækk. 
Finn nåkka smågrodd potet fra et ste
Sætt rævva tell vers og grave dæm ne’. 
Så venta du fræm tell høstmørkra kjæm.

 

Når det bare er tomta igjen av drivhuset mitt, så må man finne på noen annet. Men, som du kan lese, så satser Drivhuset på en ny æra et annet sted. Klikk og les HER.

Men så var det disse gjengrodde blomsterbedene, skjemmes nesten.

Her er et bare å trø til med godt mot og grev og spade.

Det blir neppe noe storsalg av poteter fra denne potetåkeren, men det var nå ikke meninga. Bare artig med litt egnedyrka på høsten.

Her er et glimt fra et tidligere år. Det skal ikke så mye til før det blir noen bøtter av det. Man skal holde jorda i hevd, heter det. 

Rett inn i tåka med Sølvguttene…

I går kjørte vi oss en tur for å promotere Sølvguttene sitt besøk i Salten til høsten. Da kjørte vi bokstavelig talt, rett inn i tåka.

Med baksetet fullt av plakater…..

Heldigvis så lettet det litt i enkelte områder. Det var en del turisttrafikk, særlig tyskere som var i farta over denne veien. Det er faktisk ganske vanlig. Men det var andre “veifarende” i et betydelig større antall.

Det kan faktisk være litt skummelt med dårlig sikt. Så det er best å tilpasse farta. 

Her kom andre avdeling marsjerende. Da valgte jeg å stoppe, så det ikke ble uorden i geleddene.

Men de var ganske så disiplinerte! De ofret oss ikke et blikk en gang. Makan til overlegne veifarende. 

Det har jo vært en enorm snøsmelting siste dager. Stoppet ved et veiskille og tok et bilde. Men dette er jo bare for en miniatyr og regne i forhold til elva ned gjennom dalen vår. Dessverre så rakk jeg ikke ta bilder av alle veifarende. Av og til så går det for fort for seg.

Du kan lese mer om Prosjekt Sølvguttene ved å klikke HER

Men jeg kan ramse opp, hva vi så rett ved bilen: Hester, geiter, rein og hare. Ikke verst i skoddehavet på en pinseaften tur. Men jeg er ganske sikker på at ingen av de kommer på konsertene Saltdal Mannskor skal ha med Sølvgutten i oktober.