Magic North Saltstraumen

Jeg var ikke klar over at Opplevelsessentret i Saltstraumen var åpnet igjen. Nå under navnet “Magic North Saltstraumen”. Du kan klikke deg inn på deres facebookside HER.

Her blir du møtt av to vakre innfødte, som viser den fantastiske utsikten. Jeg mener å huske at det var delfiner i det bassenget man kan se utenfor vinduet. Men det er det kanskje ikke lov til å ha lengre. 

Utsikten fra kafèdelen er ikke mindre vakker.

Vi var bare innom som snarest for å få mailadresser med tanke på et arrangement, men alt virket veldig innbyggende, og hyggelig – engelsktalende betjening. Vi rakk dessverre ikke å teste ut kinosalen. Men jeg får vise en annen film fra Saltstraumen.

Fokus på kjærlighet var i alle fall veldig synlig på toalettdørene 😀

Vi måtte bare haste videre, men takk for titten. Vi får ha mye bedre tid neste gang.

#magicnorthsaltstraumen

Mye, mindre, bittelitt…

Slik så det ut i drivhuset mitt i slutten av mai i 2017. Det var smekke fullt, og ute var det snøsklett og elendighet. Om du har lyst å lese det innlegget, så klikk HER

Som jeg har skrevet om noen ganger, så er jo drivhuset en sagablott. I alle fall her hos oss. Det er jo håp om en ny æra hos min yngste sønn og samboer. Skulle du ikke ha fått med deg det, så klikk HER.

Men vi kan jo ikke være helt fri for blomster. En vakker og varm dag nå i pinsa, så fikk vi rota litt i jorda her hos oss. Jeg må innrømme at det er litt stusselig og rart.

Men når det er sagt, så er det ganske godt å ikke være så avhengige av å være hjemme som vi var i “drivhustida”.

Det er jo ikke sikkert ” at jo mere, jo bedre” gjelder for alt. Men moro er det å få fylt noen kasser.

Det ble faktisk nok til et par gamle tønner ute på plena også. Jeg er faktisk mer spent på de frukttrærne våre. I fjor ble det knapt blomster på de.

Her er det ikke så verst på Kirsebærtreet. Det har ikke gitt oss et enda bær på de tre årene vi har hatt det. Epletrærne har vi hatt epler på, men ikke i fjor.

I år ser det lovende ut.

Men legg merke til bakken, den såkalte “Plena vår”. Her får løvetanna lov å leve sitt liv, skjønt får seg jo en snauklipp av og til.

Det er jo mange som gråter i fortvilelse av at insekter forsvinner, og samtidig gjør sitt ytterste for å fjerne blomster de virkelig setter pris på 😀 Jeg fant denne bloggen på nettet. Her er Løvetanna mat for både dyr og mennesker, klikk HER 

 

Rundtur i Salten, med Sølvguttene

Rundt på tur i egen og nabokommuner. Det er jo koselig, særlig når budskapet er hyggelig. Følte meg nesten som en emissær, men med et skriftlig budskap. Første stopp var i Beiarn, som du kan lese om HER.

Måtte rydde litt plass på oppslagstavla.

Men det var veldig greit å komme til på Coop Prix på Storjord i Beiarn. Så nå dere ta godt vare på plakaten 😀

Neste stopp var i Misvær. Er du ikke kjent der heller, så kan du lese litt HER. Wikipedia er god å ha 😀 Her fikk vi plass på oppslagstavla utenfor Coop Marked

Fant jo også en oppslagstavle utenfor Servicetorget også. Der var jo prestekontoret også. Dessverre blir det ikke konsert i Misvær kirke, men barne/ungdomskoret herfra skal være med. 

Men i Skjerstad Kirke blir det konsert. Derfor måtte vi innom lokalbutikken der også. Skjerstad og området rundt her, har mye historie å by på. Klikk og les HER. Du kan forresten lese mer om alle konsertstedene og annet, ved å klikke HER.

Men vi var ikke ferdig med det. Saltstraumområdet er jo sentralt i prosjektets opplevelsesdel. Så vi måtte innom butikken der også.

Jeg er bare nødt til å vise hva Saltstraumen har å by på. Det må da bli en opplevelse for Sølvguttene.

Men vi må jo ikke glemme vår egen kommune. Først innom Røklandssentret, som ligger kloss ved E6.

Deretter Nordnes sentret, som du kan lese mer om HER. Vi var også innom sentret på Storjord. Men der fikk vi klar beskjed via telefonen, at plakaten ville bli revet ned umiddelbart. Da så jeg ingen hensikt i å henge den opp. 

#beiarnkommune #misvær #saltstraumen #røklandssentret #nordneskroa

Fra blomst til potet…

Me’ hakke og spade, så torva den skvætt. 
Grave fræm jorda og lage en flækk. 
Finn nåkka smågrodd potet fra et ste
Sætt rævva tell vers og grave dæm ne’. 
Så venta du fræm tell høstmørkra kjæm.

 

Når det bare er tomta igjen av drivhuset mitt, så må man finne på noen annet. Men, som du kan lese, så satser Drivhuset på en ny æra et annet sted. Klikk og les HER.

Men så var det disse gjengrodde blomsterbedene, skjemmes nesten.

Her er et bare å trø til med godt mot og grev og spade.

Det blir neppe noe storsalg av poteter fra denne potetåkeren, men det var nå ikke meninga. Bare artig med litt egnedyrka på høsten.

Her er et glimt fra et tidligere år. Det skal ikke så mye til før det blir noen bøtter av det. Man skal holde jorda i hevd, heter det. 

Rett inn i tåka med Sølvguttene…

I går kjørte vi oss en tur for å promotere Sølvguttene sitt besøk i Salten til høsten. Da kjørte vi bokstavelig talt, rett inn i tåka.

Med baksetet fullt av plakater…..

Heldigvis så lettet det litt i enkelte områder. Det var en del turisttrafikk, særlig tyskere som var i farta over denne veien. Det er faktisk ganske vanlig. Men det var andre “veifarende” i et betydelig større antall.

Det kan faktisk være litt skummelt med dårlig sikt. Så det er best å tilpasse farta. 

Her kom andre avdeling marsjerende. Da valgte jeg å stoppe, så det ikke ble uorden i geleddene.

Men de var ganske så disiplinerte! De ofret oss ikke et blikk en gang. Makan til overlegne veifarende. 

Det har jo vært en enorm snøsmelting siste dager. Stoppet ved et veiskille og tok et bilde. Men dette er jo bare for en miniatyr og regne i forhold til elva ned gjennom dalen vår. Dessverre så rakk jeg ikke ta bilder av alle veifarende. Av og til så går det for fort for seg.

Du kan lese mer om Prosjekt Sølvguttene ved å klikke HER

Men jeg kan ramse opp, hva vi så rett ved bilen: Hester, geiter, rein og hare. Ikke verst i skoddehavet på en pinseaften tur. Men jeg er ganske sikker på at ingen av de kommer på konsertene Saltdal Mannskor skal ha med Sølvgutten i oktober. 

Du ska få en dag i mårra..

Det er ikke alle dager, at sola stryker ditt kinn.

Motgang, smerte og plager, er også på veien din.

Regnvåte tårer på blader, hvisker et ord til deg.

Der fremme er nye dager, hvor solstråler viser vei. 

De små ting er ofte vakrest, bare vi evner å se.

Om veien den er som brattest, og du føler deg nede på kne.

Løft hodet mot naturens have. Det vrimler av glede og smil.

Du skal få en ny dag i gave. Du må aldri være i tvil.

Et tegn på sommer

Jeg husker innmari godt når det kom “Cirkus til stedet”. De første årene da jeg var unge, var det Cisrkus Løwe som kom, til og med med båt. Det er det kanskje ikke så mange som husker? Så overtok Arnardo, og var fast på vårt lille sted i alle de årene gamle Arnardo var sjef.

Men i dag er det Angora som er her. De kommer jo også landeveien, og jeg tror det meste var på plass. Det beste av biler var på plass, men på baksiden.

Jeg tok ikke sjansen på å snike meg inn mellom sperringer. Man er liksom ikke like snar å springe som man var…. Men alt virker såååå mye mindre 😀 Blir ikke noen tur på Cirkus for oss i dag, men håper alle som tar turen blir fornøyd.

 

Denne helga er det jo miniputt turnering i fotball her på stedet. Med rekordmange lag påmeldt. Men det kommer jeg tilbake til i morgen. Men du kan ta en titt innom fotballklubben sin fb side – klikk HER 

Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vi hadde oss en fin liten tur i går, Bare rundt om i dette velkjente området. Det var fjære sjø, så badedammene var ikke store. Men det skal ikke rare størrelsen til før speilingene blir vakre og fine.

Epletreet vårt er ikke veldig stort. Men du verden så vakkert det blir når det strekker seg i full blomstring mot en blå himmel. Da gjør det ingenting at det ikke ruver så høyt over bakken. 

Her kjemper de små konglespirer for å bli store og prektige som sine forgjengere fra i fjor. Naturens mektige krefter er som oftest små og uskyldige før de slår ut i all sin prakt. 

Disse er kanskje ikke så små i seg selv og i den store sammenhengen. Men det er utrolig for en stor glede den skaper i vårens tidligste fase. Men du verden for en enorm irritasjon og forbannelse som følger etterpå. 

Så får vi håpe at sommeren gir både store og små gleder, til store og små mennesker. Lykke til. 

Asiatisk fiskesuppe.

 

Det er ikke alltid like lett å finne noe fristende ute på kafèer, når man har matallergier som laktoseintoleranse. Hos Jordbærpikene i Bodø (og Strømmer også, som vi også har smakt), fant vi en deilig fiskesuppe, som var laktosefri. Det kan du lese om HER .

Men vi fikk ikke oppskrifta, men man kommer jo et stykke på vei med menyen. Så idag bestemte vi oss for et iherdig kopieringsforsøk.

Ingredienser fant vi uten noen problemer i en vanlig kolonial, eller Coop Extra for å være nøyaktig. Gulrøtter måtte også til. Min kjære har ikke bare en uovertruffen nese, som du kan lese om HER

men perfekte smakssanser. Suppa ble knallgod. Vi brukte bare laks og reker. Rekene anbefales å ha i først når suppa serveres. Focciacia brødet hennes er det slett ikke noe å si på heller 😀 

Unnskyld, men..

,,,kan man virkelig klippe plena når den plutselig ser sånn ut ?

Men se nå som de henger med hodet og savna drivhuset som ga dem lè, kan jo ikke forstyrre de med gressklipper nå…

Men det er jo ikke bare det, det er jo søkke vått ute også….

Latsabbens skygge, snik sæ inn.

Kvæle` kvær løst tell å ta et tak.

Leita kvær unnskyldning den kan finn. 

Så motstanden krømpa sæ svak.  

Mæn vi får tru at han skjæmmes å stekk.

resta han laus å gjer han en smekk. 

Bærre sola ho finn sæ ei sprekk….