På fredag fulgte vi en onkel av min kjære til sitt siste hvilested.
Han var født i 1919, og ble 102 år og 7 måneder.
Jeg har skrevet om Nils før, men da var han bare 99 år.
Det kan du lese om du klikker HER.
Nils beholdt sitt lune smil, glimtet i øyet og humoren, helt til det siste.
Når han kom seg av lungebetennelsen i vinter, uten medisinering – sa han:
“Jeg var utenfor Perleporten, men hadde glemt nøkkelen”.
Selv for en gammel mann som meg, på 74 år, er det vanskelig fatte innholdet i et liv på nær 103 år. Nasjonalbiblioteket gir en enkel og liten kavalkade fra 1919 – klikk HER.
Nils var klar i hodet livet ut.
Tenk dere den samlingen av minner og opplevelser han hadde i sekken sin.
******
Jeg har skrevet et dikt en gang, som jeg har tilpasset litt til Nils og vårt farvel med han.
Jeg deler det her med dere.
*****
Det vil være tunge daga, når slækta mista en kjær.
Når han som stræva på sjyen, slett ikke lenger è nær.
Dær du så han så ivrig, ut på havet han ælska som mæst.
Bruket måtte håndteres, sjøl om kulingen sto fra nordvæst.
***
Tankan kan være tunge, i dag og i dagan som kjæm.
Mæn minnan skal være unge, og gje både smil og klæm.
Måtte alt slitet på havet, gje gjænklang fra robåt og sjark.
Det è ikke rare trøsta, men skriv den på kritthvite ark.
***
De dagane og stundan è over, med våke og tåra og smil.
Dær ingen av dokker sover, for ingen har nokka tvil.
Det kviler ei ro over alle, som gjorde så mye godt.
Om det nå bærre var fleire, som kunne den godskapen fått.
***
Livet det kjæm som en gave, og drar som en fuggel mot sør.
Du veit ikkje kor du har det, før det slukkes og dør.
Men, la tårann og smertann, leite seg ut av ditt sinn.
Få fotann i varmeste læstann, og tørk dine tåra av kinn.
***
Minnan de è der så klare, som merkann på knivblad og skaft.
Kjærligheta vil vare, den grodde seg sterk i mot natt.
No è det slutt på smertann, og redskap har lagt seg tell ro.
Minnan sitt faste i hjertann, så fine og varme og go`.
********
Tusen takk kjære Nils for alle de minner du skapte for oss.
Hvil i fred.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
