En liten bytur i førjulskaoset…

En nødvendig førjulstur til Bodø, inneholder også en svipp innom City Nord.

Ikke av nødvendighet, men mest for å slå ihjel litt tid mellom de nødvendige ærend.

Men stjerna lyser for alle, uansett hva de har på programmet. 

I disse tider. så blir det noen Bodø turer. I “våre hoder”, så er det en liten svipptur, de 9 milene det er til Bodø.  Men det tar sin tid, når man skal innom Sykehuset, Blatchford og selvfølgelig – City Nord. Denne nissen på City Nord så vel fornøyd ut, og betydelig mer avslappet enn mange av de menneskene som strømmet forbi…. 

I disse miljøfokuserte tider, så kan man jo lure på om alle syns at slike skapninger er like vakre? Jeg kunne i alle fall klart meg uten. 

Juleforberedelsene skal jo ha hjerte for alt og alle. Og det kan blomserdekoratører mye om. Men jeg må bare innrømme at det svir ennå i mitt hjerte, at våre fylkespolitikere la ned Blomsterdekoratørlinja på vår kjære Saltdal Videregående skole. Og til og med fortsatte nedskjæringa i år. 

En god kopp kaffe og en søtsak, kurerer neppe all “gruffen” over sentraliseringsvinden som strømmer over landet. Men det smaker godt, og da får man nøye seg med det.

Klarer ikke duften av kaffe det, så finnes det andre “Duftekanaler”, bare klikk deg inn over… 

I  mens danser velkledde jenter rundt Juletreet. Nesten beundringsverdig å klare å ta bilder uten å få med en masse mennesker som haster fra butikk til butikk. 

Til og med finurlig “plastic made” lekeapparater står tomme. Men jeg klarte å la være å falle for fristelsen til å prøve den ut. 

Da var det antagelig mye smartere å få seg litt mer næring, før neste etappe 😀 Kremet blomkålsuppe på Mon Ami er slett ikke å forakte. Jaggu klarte vi å snike oss til et bord også. 

Jeg måtte nesten smile, men denne karen på Blatchford, så en smule forkommen ut 😀 Men det hadde helt sikkert ikke med stedet eller ansatte. Det er alltid trivelig å være innom der, selv om jeg stort sett bare drikker kaffe og knipser litt i hytt og pine når jeg er der. 

Vi har en Singer tråsymaskin på loftet. Denne står på Blatchford og nissene rundt den så betydelig mer engasjerte ut. 

Da runder jeg av denne førjulsturen med en svipp innom Bofisk. Blir ikke så mange blogginnlegg i denne tida, men det blir ikke helt fritt. Men SÅ stor i kjeften som denne karen, håper jeg ikke at jeg blir.

 

Ha en vakker innspurt mot Julehøytiden, hvor du enn er i denne verden. 

#citynord #blatchford #bofisk #handletur #godjul

Den uvurderlige galskapen

De aller fleste har sikkert en oppfatning om hva som befinner seg i “Bloggverden”. Jeg husker ikke helt den oppfatninga jeg selv hadde, når jeg entret denne verden i 2015. Men det var garantert ikke i nærheten av å ligne på det jeg har erfart i løpet av disse årene. Jeg har truffet på så mange herlige mennesker som “renner over” av kreativitet, humor, omtanke og en sprudlende galskap som er helt unik. Personer som har blitt venner på en merkelig, men utrolig flott måte.

At ei jente fra Oslo og ei fra Bergen blir bloggvenner, ja – nærmest tvillinger gjennom sine blogger, er kanskje ikke helt utenkelig. Men det er helt spesielt, at de setter seg ned og lager sang til en gammel kall i nord, og til og med synger og lager film av det – på en kafè på Oslo S i Oslo!

Til venstre sitter Frodith og til høyre Min matgale verden , som bloggene deres heter. Men de heter jo egentlig Solfrid og Kjersti. Jeg anbefaler på det sterkeste å titte innom bloggene deres 😀 

 

Her kommer sangen, klikk  over og nyt en spontanitet som gjør verden til et bedre sted.

Tusen hjertelig skal dere ha, dette var moro ;D 

En liten ytring fra en gammel mann…

Kommunestyret i Saltdal Kommune har sitt siste møte før jul nå på torsdag, 19 desember. Det er vel det første “skikkelige” møtet for det nye kommunestyret. Saltenposten er dyktig med å være “på ballen” både i forkant og etterkant av kommunestyremøtene i regionen. Også denne gangen unngår ikke Vensmoen Eiendom å komme i et negativt søkelys.

Det er slett ikke noe feil i dette, som er korrekt referert fra sak 106 i Saltdal Kommunestyre. Men OM man hadde scrollet en sak lenger ned, så ser man følgende:

PS 106/19 Vensmoen Eiendom AS: søknad om ekstratilskudd og forlengelse av kassekreditt
PS 107/19 Vensmoen ressurs- og kompetansesenter, rapportering for 2019

I denne saken kommer det frem at det er et sterkt ønske om å jobbe videre med “Vensmoen som ressurs- og kompetansesenter”. Vensmoen Eiendom blir anmodet om å vurdere tilgjengelige lokaler i denne sammenheng. I tillegg er det andre sterke interessenter i Vensmoen, som antagelig vil fremkomme i morgendagens møte. 

Kanskje alle kritikere, media innkludert – burde vurdere om det er på tide å vinkle fokusen på Vensmoen i en betydelig mer positiv retning? Kan hende det blir lys i taklampa i alle rom. Jeg skal ikke falle for fristelsen å nevne all den formidable dugnadsinnsatsen som er gjort i de senere år, ikke minst med Vensmoen Museum og oppussing av kjøkken. Den er fakturert ildsjelers ukuelige engasjement, som ennå ingen negative nedsnakkere av Vensmoen har klart å knekke.

Nå er jeg ganske sikker på at Budsjettdebatten i Saltdal Kommunsestyre har mye annet å ta fatt i, ikke minst Slipen Scene. Jeg ønsker lykke til på alle måter og med alle saker. Det er faktisk mulig å se det aller meste på nye og positive måter, om man bare vil! (PS bildet er fra Bofisk på Hunstadsentret, men jeg syns det passet veldig bra). 

 

Riktig God Jul til alle våre folkevalgte. 

 

#saltdalkommune #vensmoen #budsjett

 

Stjerne mot lys

Morgendisen, så fuktig og kald.

Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.

Skremmer bort varmen i tanker og sinn.

Minner om sjarmen fra solvarm vind.

Høsten, så utro, en vakker sjarmør.

Gir glede og vantro, så griper dens klør.

Holder deg stille og gir ingen tvil.

Med farger så ville, med frostkalde smil.

Men høsten kommer jo bare med bud.

At sommeren får en vinter til brud.

I dvalens mørke og kalde timer.

Våkner en spire som langsomt tiner.

Høsten viet en vinter og sommer.

Snart fødes igjen den våren som kommer.

I Jula skal det være rødt..

Jeg har ingen ambisjoner på bloggefronten i det hele tatt, og slett ikke som matblogger. Men det hender man slenger innom temaet, ikke minst på denne tiden av året. 

Det er nok en sannhet med modifikasjoner, at det skal være rødt i jula. Selv om det ligger i navnet, så blir det mere advents likt i fargen. 

Hjemmelaget rødkål på gang. Jeg bare assisterer som kål skjærer og fotograf 😀 

Jeg glemte å ta bilde av pakkinga, men det var selvsagt vakumpakking av 20 porsjoner, Så det holder til neste jul, kanskje 😀 

Men det ble faktisk hvit kål også på søndagen, men da som fårikål. Kjøttet kokte vi dagen før og satte kaldt for å få av fettet. Men godt var det og godt blir det.

 

Snipp, snapp snute – så var eventyret om Kålhodene ute. 

På en to tre…

Dette var i fjor. Da var det litt kamp om plassen i forsetet, når vi var på jakt etter Juletre. Nå har vi noen kjente som ordner juletre til oss for en billig penge hvert år. 

Årets tur gikk også smertefritt og greit. Da valgte vi ut et smekkert et som helt greit gikk inn i bilen , uten å havne i forsetet 😀 Foreløpig står det utenfor døra og får klare seg med et tullerim fra to år tilbake – tror jeg….. 

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Kanskje man skulle prøve med gløgg til Juletreet? Man hører jo om de merkeligste ”kjerringråd” for å få treet til å holde på nålene. Men vi har klart det med vann hittil, så vi satser antagelig på det samme i år 😀

 

Nyt søndagskvelden der du er 🙂 

Å du herlige morgenstund….

Min trøtte og støle og slappe kropp,

roper i vanvidd: “Må jeg stå opp”?

Sola er ennå bak fjellenes topp!

DA kjenner jeg duften av himmelske dråper.

Den som DA sover, er verre enn tåper!

Slik skal den være min elskede tår.

Svart som djevelens sorte får.

Dufter neppe som englenes hår!

Men varm så tunga krølles i kjeften,

mens JEG hopper rundt på strømpelesten. 

NÅ er kaffe så mangt og så mye. 

Stadig kommer det flere og nye.

Tenk at noen tar seg det brye’!

De rareste smaker, svake og sterke.

Til og med formet som vakkert hjerte.  

 

Nyt nå din kaffe med ekte glede.

Som OM forelskelsen var tilstede!

Kjenne varmen helt oppe og nede.

DA blir du våken og klar for dagen.

Men alt med måte, forteller magen. 

Ha en vakker dag hvor du enn er i denne verden 🙂

Omtankens barnetro

 

Tenk om hvert eneste lille ord.

De som i tankene lever og bor.

Hadde vært ord for omsorg og varme.

Som ønsket hver eneste sjel å forbarme.

Som fyllte hvert eneste hjerterom,

Så omtanken aldri ble fattig og tom.

Småfuggel fryser i frost og i snø.

Vil de få leve, må de snart dø?

Aldri vi vet når stunden den kommer.

Verken i vinter eller i sommer.

Men de kvitrer i iver og glede!

Kanskje de drømmer om sommerens rede?

 

Nissen kommer, men aldri på sommer.

Men artig han er, og like kjær.

Ta han i mot som du gjorde den dagen.

Det kriblet forventning og spenning i magen.

Takk kjære nisse for den som du er.

En raring med skjegg og ganske så sær.

Symbolet det er der med gaver i hånd.

Omtanker pakket og pyntet med bånd.

Aldri vi vet når hender må slippe.

Aldri vi vet når du mister din klippe.

Aldri kan tårene vaske bort sorg.

Aldri du glemmer de hender du holdt. 

Løft dine blikk mot din barnetro.

Det gjør ikke vondt, den er bare god.

Tankene aldri vil dø av seg selv.

Kun når du selv har din siste kveld. 

Utrolig koselig….

Det er utrolig hvor mye omtanke man får fra nære og kjære når man rammes av lungekreft. Men jeg må innrømme at det er helt spesielt når det kommer hilsen og blomster fra min gamle arbeidsplass, Nexans på Rognan, med gode tanker og hilsener fra både gamle kolleger og alle ansatte.

Jeg har laget mange innlegg om min kjære arbeidsplass, du kan lese litt om du klikker HER

Jeg har prøvd å lage en liten takkehilsen som jeg har sendt over til Bedriften og til Seniorlaget, så jeg håper takken når alle og enhver. 

 

#nexansrognan #nexans “nexansnorway #tusentakk

Nå ble det andre boller, for ikke å si “kaker”,,,

Nå er jeg i ferd med å bli en skikkelig “Matblogger”, men det får man leve med, sålenge mye av tiden brukes innendørs. I tillegg drar det seg til mot Jul. I går gikk det i småkaker, det kan du lese om du klikker HER

Ny dag og andre tanker. Alltid greit å ha en annen type kaker på lur i fryser. Da ser utgangspunktet kanskje sånn ut…

Etter at Madammen har lagt sin velsignede hånd på råvarer og kjøkkenmaskina, så ser det plutselig sånn ut….  En prøvesmakekake er en dyd av nødvendighet. 

Da får jeg tillit til å ta meg av stekinga. De skal jo se sånn noenlunde ut, selv om målet slett ikke er det perfekte. Det er med kjøttkaker som med mennesker, det er slett ikke det ytre som er det viktigste. Men i et ubevoktet øyeblikk så stakk Madammen av med halvparten av,, ja, ka farsken kaller man det?,, det jeg skulle steke kjøttkaker av…. 

Før jeg får sukk for meg, så er hun igang med å bekle en ildfast form med baconskiver, og dekker over med enda mer bacon! Akkurat som jeg ikke gjennomskuer hvor kjøttdeig-farsen har blitt av…. 

Bare se selv! Men all ære til henne, det var jo et godt forsøk,,,,

Jeg får bare late som ingenting, og steke ferdig kjøttkakene. Men plutselig kjenner jeg varmen fra steikovnen… og du verden.. hva kommer ut derfra… 

Det ver DET hun holdt på med ja… En raffinert kjøttpudding! Det er jaggu ikke like greit å få med seg alt, for en stakkars gubbe som har mer enn nok med å holde fokus på en ting om gangen på kjøkkenet!

Men du hellige Maria! Før jeg har fått vaska stekepanna etter kjøttkakestekinga, så står det jammen en diger bolle på benken! Jeg måtte dra av håndkleet for å se hva som “levde” under der! 

Her var det Julebrød på gang! Men da slo jeg til for fullt, og grafsa til meg litt deig og fikk trilla ut noen boller i full fart! Pjuhh,, det var i grevens tid… 

Det duftet himmelsk, det må jeg bare si 😀 Jaggu ble det enda en kjøkken dag til med Teamarbeid 😀

 

Ha en nydelig adventstid på dine kanter.