Vi klorer oss fast til enkelte ting i livet.
Vi trenger et ankerfeste.
Noe stabilt.
Noe trygt.
Årene går og vi “slipes” til som mennesker.
Litt mindre kvasse kanter med årene.
Med hver vår fasong.
Du og jeg.
Alle har ikke like enkle stier de vandrer på.
Noen møter flere hindringer enn andre.
Krevende utfordringer.
Ulendt.
Mange strekker seg etter de store høyder i livet.
Målet er å nå toppen av et eller annet.
Sloss om plassen på veien.
Men ikke alle vi opp.
Men trives likevel.
Det er ikke alltid de vakreste opplevelser er på toppene.
Kanskje man raser forbi de små og viktige ting i livet.
De fine og dyrebare øyeblikkene.
Der man minst venter de.
Der er de.
De er ikke alltid like lett å få øye på gjennom travle dager.
Men de er der, som små glimt av skjønnhet.
Som bare gir og krever så lite.
Gir av seg selv.
Det er kanskje der det er minst at det deles mest.
Der er kanskje mangfoldet størst.
Nærheten mest synlig.
Omtanken.
Den ekte hjertevarmen kan være der du slett ikke forventet det.
Slett ikke prangende og påtrengende synlig.
Men så vakker når du SER den!
Og deler av din godhet.
Alle bildene er tatt rundt Ure Rorbucamping.
