Ungdommen og satsing på kultur er svært viktig. Et ledd i dette er UKM som arrangeres over hele landet. Jeg la nettopp ut et innlegg om fylkesmønstringen for Nordland, som skal arrangeres på mitt hjemsted. Kulturkommunen Saltdal.
Men det dukket aldri opp på forsida, selv om det er totalt blottet for sponsing/reklame. Men kanskje det hjelper med å gjøre det på denne måten? For å komme rett til innlegget, så kan du klikke HER
Programmet er spekket med innslag. Her skal alle kommunale vinnere i hele Nordland konkurrere om dommernes gunst.
Kreativiteten begynner allerede med Markedsføringa. Hvorfor ikke “tagge i snø” ! Smart 😀
Enkelte aktører har skjønt verdien av egen markedsføring. Den gruppa der har Saltdal Mannskor hatt mye glede av å samarbeide med.
Kanskje noen av de satser på sang også? Der er jo muligheten virkelig kommet i vår kultur kommune. Ikke alt foregår på Slipen Scene.
Men rett ved, visavis – ligger Slip1 kjøpesenter. Der blir det også mye aktivitet
Hele området mellom de to bygningene er sperret av og blitt gangområde.
Uten lyd blir det en dårlig kulturmønstring, så rigginga pågikk for fullt når jeg var forbi der.
Det flotte med Rognan og sånne arrangementer, er at det er svært kort vei mellom alt. Men likevel kan det være greit med litt fargerik skilting. Det er utrolig morro å se hvordan det gror blandt ungdom av kulturelle gleder og evner. Her kan du se noen glimt fra fjorårets UKM. Det er bare å klikke HER.
Velkommen til Saltdal og lykke til med årets arrangement.
NB innlegget inneholder ikke reklame eller sponsing!
Tanken min med bloggen var jo å dele tanker og ord, Dedicat betyr jo noe sånt som “å dedikere/dele”. Men det er jo ikke å legge skjul på at det er litt skummelt og sårbart å legge ut rim&poesi. Da er det jo spesielt artig når innlegg får “klangbunn” i kommentarene. I går la jeg et innlegg som berørte litt av dette, du finner det HER. Men jeg gjengir diktet i sin helhet:
Mange ord og mange tanker, svever rundt på vide vanker.
Vandrer hvileløst omkring, sier ingen verdens ting.
Ord kan såre, ord kan glede. Ord kan krig og død berede.
Ord kan vinne varme hjerter. Ord kan slukke sjelens smerter.
Tanker tenkt, og tanker tenkes. Tanken din kan ikke lenkes.
Den er ikke lett å styre, fra det triste til det yre.
Hjertets slag og pulsens tone, kan jo ord og tanker klone.
Slik som sjelefredens hvile, kan få tårer til å smile.
Mange ord og mange tanker, likevel vår verden sanker.
Sanker mest på vonde minner, håp om fred det bare svinner.
Kunne verdens tanker trenes, kunne vakre ord forenes.
Ville verden seg det beste, ville tankens ord bekrefte.
At bak såre sinn som smerter, ønskes fred i alles hjerter.
Og hva dukker da opp i kommentarfeltet på bloggen?
Joda, her kommer “klangbunnen” på en utrolig flott måte:
Vakkert dikt om poesi. Ord og tanker noteres ned.
Gode tanker, såre tanker. Ord som roser, ord som riser.
Ord som sårer men også gleder. Ord og tanker mot hjertet går,
poesiens vandring, den består. Ord som riser og som roser,
kan deg skade og kan deg såre.
Gode tanker og såre tanker, alltid noen som tar imot.
Du og pennen, du og tanken. Ikke alle kan formidle slik.
Rime litt og spøke litt. Artige setninger om rare ting.
Dedikert dedicat- forteller og dikter og har sine sprell.
Det kommer fra hjertet, det kommer fra sjela. Rører oss alle, gleder oss alle.
Tusen takk!
“Et dikt om dagen” skriver selv poesi, og lager de flotteste innlegg fra Herøy og Mørekysten. For Mette og Leia er ikke været en begrensning, men en naturlig del av det vestlandets natur har å by på. Bare ta deg en tur inn til henne, så får du se. Scroller du litt så får du se Mr Sniff også. Du kommer lett inn ved å klikke HER.
Tusen takk Mette for en herlig og inspirerende kommentar 🙂
Jeg er glad i ord og har alltid likt å leke meg litt og prøve å sette sammen ord til setninger og rim. Men jeg har stor respekt for ord! De er lette å gi, men desto vanskeligere å ta tilbake.
Vi har vært mange ganger på Aalan Gård, på Bøstad i Vestvågøy/Lofoten, Det er et spesielt sted som oser av ekte kjærlighet til det de driver med. Det dufter himmelsk, av det aller meste. Filmen ovenfor beskriver dette veldig godt.
Jeg har jo ikke klart å styre “knipse.fingeren” når vi har vært her. Dette innlegget lagde jeg for et par, tre år siden. Men har pusset litt på det i anledning kåringen til Årets leverandør til Hurtigruten.
Egentlig så burde det kanskje vært ei geit som viste vei til Aalan Gård. Men når det er sagt, så er det ganske så variert innslag av dyr på gården. Men her kommer først noen bilder fra butikken. Dette er jo bare et kjapt utdrag av vareutvalget. Men sånn som jeg ser det, så er det to hovedtyper av produkter som utmerker seg og det ene kommer fra de her… Nei,, nei.. hoff – det ble jo helt feil, det var jo ikke disse dyra jeg tenkte på. Men de var så fasinerende, at jeg klarte ikke å la være å ta bilde. Så da ble det flere av andre dyr so dukket opp….
Her er kanskje modellen for det artige veiskiltet inn mot gården?
De dyra jeg egentlig tenkte på, var selvfølgelig geitene. På sommerstid så koser de seg i de grønnkledde Lofotfjellene, før de trekker ned når det nærmer seg melketid.
Melken ender opp i disse lokalene, hvor bearbeidingsprosessen starter.
Her trylles de herligste oster frem, som lagres og modnes til de produkter som nå Hurtigruten har verdsatt ved å kåre Aaland Gård til årets leverandør. Men jeg nevnte to hovedgrupper av produkter. “En smak av Lofoten er jo et begrep”. Men når det er snakk om “En duft av Lofoten”, så kommer den fra egen urtehage, Dette er bare en liten oversikt over krydderhagen. Etter høsting, havner de i tørking og oppbevaring, før miksing til de herligste krydderblandinger som selges i porsjonspakninger.
Her er noen glimt fra prosessen frem mot de særegne krydderblandingene fra Aaland Gård.
Man blir fort både sulten og tørst av å suge inn alle inntrykk og dufter. Men det ordner seg fort i den hjemmekoselige kafèen. Vi er jo innom der på sommeren, og på fine dager er det flott å sitte utendørs.
Utendørs kan man jo skravle litt med søte killinger som dette. Jeg vet jo at det er noe som heter “kopplam” (som må mates med flaske). Men om det heter “kopp ki” er jeg mer usikker på 😀
Om du er i Lofoten, så må du ta turen innom Aalan Gård, det kommer du ikke til å angre på.
Vi kommer helt sikkert tilbake! Enda en gang: “Gratulerer hjerteligst som årets leverandør til Hurtigruta”.
Alle bildene er mine, og innlegget er IKKE sponset på noen måte 🙂
Nå går tida fort. Ja, forresten – det har den jaggu gjort lenge. At det nå nærmer seg påske og vår, er det slett ingen tvil om. I alle fall påska, for det står i kalenderen. Jeg lagde dette innlegget i fjor, men har jobbet litt med det. Påska er jo veldig sent i år, så da er det vel ikke så rart at tankene kan fly litt gjennom minner.
Den beste leveregel her i nord, er at det ALLTIDs kunne vært verre. Og er du i tvil, så hjelper det alltid å høre på Gitarkameratene – Sivertsen&Sunde…..
Jeg har laget mange blogginnlegg fra mitt kjære drivhus. Et av de aller første, fra 2015 kan du lese ved å klikke HER. Men i forfjor tok vinterstormen det, og i år blir restene fjernet for godt. Men det kjennes at det er noe som mangler. Det tar tid “å få det ut av systemet”. Så jeg må bare ta et lite tilbakeblikk, så dere får ha meg unnskyldt.
Jeg hadde jo “kjelleren full” av overvintrede planter, som geranium og fuchsia. Men det gikk veldig mye i sommerplanter, og til langt over støvleskaftene. Jeg hadde jo ikke hjerte til å “ta livet av” de små babyplantene.
Et lite utsnitt av mine Geranium og Fuchsia. Men hendte at noen ikke kom seg etter vinteren. Ikke alltid like lett å huske at de måtte ha en skvett vann en sjelden gang.
Her varMiddagsblomster (Solblomster) ferdig prikla og i ferd med å bli “voksne”, og under kommer resten, Lobelia, Spanske Margueritter og Stemor – og til slutt et lite overblikk…
Det ble mange potter og ganske trangt etterhvert. Og på det meste så gikk det minst 60 liter på hver vanning.
Jeg prøvde å drive frem Stemor sånn at vi fikk pynta i tønna ved veien til 17 mai, og det gikk som regel bra.
På terrassen har jeg laget en liten kasse. Der har det vokst alt fra urter til Poteter. I år må jeg spa opp og gjøre rent. Det har ikke vært gjort på mange år.
Men akkurat nå så ser det sånn ut. Litt sårt og litt trist, men alt har sin epoke 🙂 Nyt veien mot din vår på ditt sted 🙂
Selv om man får beskjed om å pent holde seg i bilen og ikke løfte på noe som helst, så tok jeg sjansen på å løfte på telefonen. Men jeg har innrømmet min ”brøde”, og kan trygt legge ut bilder fra turen i dag. Og det blir fra turen uten et skritt, ja og til og med uten skritt teller 😀
Først en forklaring på ”bil”. Veiene er ikke akkurat fristende, og særlig siden handlelista var lang.
Vi fikk flott assistanse fra Vamek AS i går til å skrape innkjørselen. Jaggu begynner Moder Jord å komme tilsyne i dungen.
Til og med ei ukjent katt gjorde seg til og smatt inn i bilen og ville bli med oss. Hvit som snø, var hun,,, eller kanskje en han?
Første stopp uten for Senter Slip1 og på Apoteket. På bygget til venstre, Dragefossen AS (klikk på navnet og se) står et eminent webcamera som viser litt av området der, (klikk på firmanavnet i blått ovenfor). Kameraet peker rett mot Slipen Scene, hvor UKM i Nordland arrangeres i helga. Jeg skrev et innlegg om fjorårets UKM, det kan du lese ved å klikke HER.
Her kommer det Påskeblomster leveranser til Blomsterhuset AS. Det er til salgs, så er du interessert i å drive blomsterbutikk i vår vakre bygd, så er det bare å slå til.
Jeg måtte bare se meg i speilet. Det er trist det skal være slik som dette. Det er ikke til å unngå at man får vondt i seg når man går forbi der både titt og ofte.
Før vi kjører til neste butikk, så tar vi en liten titt på den lovende himmelen. I fall i forhold til alt som har lavet ned derfra de siste dager.
Det er ikke langt mellom butikkene. Herfra ser vi rett mot Rådhuset, til høyre. Rett frem, er hvor vi kom i fra, og litt til venste er resten av sentrum og veien ned til havna. Jeg skulle vært på møte på Rådhuset i Eldrerådet, i stedet for å sitte i bilen utenfor, som en annen slabbedask. Så jeg håper ingen så meg sitte i bilen 😀 😀 😀
Her er jo en annen utsikt i speilet, om enn ikke like trist – så er det jo ikke ofte man får hyggelige ting i postkassa.
I samme øyeblikk kom min kjære ut med handleposene, så da var det bare å svinge ut til høyre og komme seg hjem.
Ikke farlig å være “på tur uten skritt” når man har en vakker håndlanger med seg. Tusen hjertelig takk min kjære. <3