Tuvsjyen

Har du lyst til å ta turen tilbake i tiden? Få en magisk følelse av Steinaldertida, og “bli en del av den” ? Omkranset av verdens sterkeste malstrøm, som gjør magien komplett, rives du inn i en helt annen verden.

Ta turen til Tuvsjyen ved Saltstraumen. Det er en av de eldste bosetninger man kjenner til i Norge. De kan ta i mot store og små grupper til spennende opplevelser. Klikk deg gjerne inn på “Alt om Tuvsjyen” – klikk HER. Og på Facebook finner du de HER.

Det er ikke bare inne i de digre gammene det foregår aktiviteter.

Maten tilberedes nedgravet i jorda og av glødende steiner, akkurat slik som de gjorde det i Steinaldertida gjorde det. Når lukter blander seg med lyd og lys fra knitrende flammer bålet, da kjenner du det kribler av fortid i magen på deg.

Historier fortelles fra svunne tider, illustrert med våpen og andre ting som nesten er identiske med de som en gang var.

Utenfor venter nye opplevelser for de som vil, det er nesten bare å velge og vrake blant spennende utfordringer.

Stikk innom og hils på, eller ring for en avtale. Da treffer du sikkert på denne herlige Steinalderdama. Tro det eller ei, hun har tilberedt mat på steinaldervis i 15 år.

 

Lykke til 😀  

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

NB Innlegget er ikke sponset.

#tuvsjyen #saltstraumen #malstrøm #verdenssterkestemalstrøm #vikingetid #opplevelser #spenning #fiske 

Besøk og besøk…

De første dagene her i Lofoten går mye til å besøke slekta til madammen. Det er jo en viktig del av årsaken til at vi reiser hit hvert år. Rundt her bor det to tanter og en onkel, på henholdsvis 91, 94 og 98 år.

I går var vi å besøkte tanta som fyller 95 i oktober. Her kan dere se hva hun bedriver mye av når hun ikke steller i huset….

Helt riktig, hun broderer og monterer bunad, nærmere bestemt den vakre Lofotbunaden. Her er et nærbilde av et av motivene.

Dagene går fort, og vi har ennå ikke fått vært ute i båt og sett etter fisk. Og det til måsenes store sorg. De klager sin nød nede på flytebrygga.

Nå har jo ikke været akkurat vært så fristende heller. Men når rogna klarer å klore seg fast i ei fjellsprekke, så må vel en sprett av en “Saltværing” klare det også, uten å blåse på havet 😛

Les gjerne det vær rimet jeg skrev her om dagen: Klikk HER

Vi får gløtte i vinduet og se hvordan flagget oppføre seg, og følge med i været.

Det ser nå ut til å lysne i øst. Og når båtene begynner å speile seg i vannet, da er det håp i hengende snøre.

Ønsker alle en vakker dag hvor dere er, enten det er ferietid eller ikke 🙂

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#lofoten #urecamping #rorbuferie #utpåturaldrisur #måser #lofotbunad #bunad 

No kjæm du din…

Skodda ligg tjukk som en graut over fjellan.

Måsen sett søkkvåt og pjuskat på hjellann.  

Det e mørkt som om høsten på kveldann.

Man får bærre løst tell å kryp’ under fellann!

Mæn vi står han à, både natt og dag.

Ikkje fanken at vi ska syte og klag!

Vi knytta nævann og bainnes i mørke!

På søringans jammer om solskinn og tørke!

Stolt som en hane vi galer i kor.

«Vi veit da førr fanken kor hænne vi bor» !

Vi spara på solkræm og mygga sei stopp!

«Æ kainn ikke sug? på en blodfattig kropp»!

Mæn kjæm du en dag, ska vi ta dæ i mot.

Å glømme den dagen du stakk og førlot.

Da heise vi flagget på «høyeste mast»!

Og leita fram dræggen og surra dæ fast!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

Fremme i Lofoten…

Ja da var vi fremme i Lofoten og innkvartert i “Nybua”. Madammen bestiller jo bu et år i forveien, og i år får vi “innvie” en nyinnredet bu.

Den ligger i andre etasje over der vi bruker å bo.

Men det er gjesterom og vaskemaskin og fryser i i første etasje, i inngangspartiet. Det er ingenting å si på standarden. Legger en del bilder på rekke og rad så får dere se selv…

Det er ikke noe å si på utsikten heller…

…eller hva? Og det følger selvsagt båt med bua også 🙂 Til alle mine bloggvenner: “Ikke sikkert jeg får kommentert så mye i dagene fremover. Men jeg skal følge med så godt jeg kan.”

Velkommen til Lofoten om har planer om det 😀 Klikk deg gjerne innom Ure Rorbucamping om du har lyst, klikk HER 

#urerorbucamping #lofoten #rorbuer #nordnorge #rorbuferie #natur #utpåturaldrisur 

 

 

Mitt og ditt og andre sitt…

Nå er det utetid, både privat og gjennom et utall av festivaler land og strand rundt. Det har jo blitt en slags sport å dele innlegg på fb om grusomme forurensninger til havs. Fisk fulle av plast, og havområder som har ikke naturskapte øyer av søppel.

Men hvor kommer det fra? Jeg skal ikke påstå noe som helst, men dette ligner på bidrag. Jeg så film fra Trænafestivalen som pågår denne helga, det var ikke veldig vakkert.

Selv en enkelt tomflaske hører ikke naturlig hjemme i slike omgivelser. Jeg skal fremdeles ikke påstå noe som helst. Men det skulle forundre meg om ikke mange som forlater søppel og skitt på festivaler, fotballarenaer eller private turer i skog og mark, også prøver å fremstå som miljøidealister i sosiale media.

Men nå skal jeg ikke bli for seriøs, og bare se “Splinten i min brors øye” ! Det er jo der mye av problematikken ligger. 

Det hoper seg fort opp selv i eget hjem. Og som man ser, så drar man hjem bæreposer fra butikkene. Men da skal det legges til at vi fordeler det jo ganske jevnt mellom våre tre dagligvarebutikker!

Men det gikk ikke lang tid før teknologien hylte og peip, og alt stoppet opp.

Man kan jo bruke ventetida til noe annet enn å ta tåpne bilder, Her er jo andre muligheter….

Jaja, et bidrag til Røde Kors skal man jo være fornøyd med. Det var jo ikke noen gevinst jeg satset på, nei for det var det slett ikke 😀 

Jøss, det gikk ikke lange tida før maskina ga fra seg tydelige signaler med bønn om hjelp ! Men nå gidder jeg ikke bruke penger på lodd uten gevinst. Man skal jo handle nye brusflasker med innhold!

Tilkalle betjening altså. Ja man er jo vant til å lystre ordre….

Halloooooooo, er det noen der?!?!

Ferdig ble jeg. Men det er vel ikke lenge før det er nye bæreposer fulle av plastflasker. Men et stykke på veien er jo at de havner inn i retursystemet, eller hva? 

Japanske fans ryddet fotballarenaen etter seg, selv om laget tapte kampen! Vi har mye å lære av andre kulturer! 

Ha en riktig flott helg – en deilig sommer – og lykke til med å ta vare på eget søppel! Hadde vi alle gjort det, så hadde mye vært gjort.

En levende bauta

Noen fortjener heder og ære mer enn andre, sånn er det bare, og sånn skal det være.

Se på denne mannen, så aner du en stillhet som ikke søker oppmerksomhet. En varhet i kjærlighet til naturens nådegaver. En respekt for egen skaperevne.

Han fyller 80 år, knapt nok konfirmant i forhold til de materialer han har omfavnet i mange år. 

Du skal se nøye og mange ganger for å skille mellom de to kunstnerne, Naturen og han Henning! 

Jeg fikk æren av å lage noen rim til en serie han har laget, som heter “Våre forfedres slit, vår velstand”. En sterk tittel som jeg falt for.

Saltdal og trevirke henger sammen gjennom århundrer av tradisjoner. Men få klarer å uttrykke det slik som Henning har gjort.

Nå skal jeg prøve det i en hyllest i “Jeg -form”, prøve å se alt med Henning sitt blikk!

“En rot, en stubbe, en stamme så rank.

Kom her til meg, du skal ikke få bank.

Jeg ser en sjel som skjules der inne.

Jeg må bare lete til jeg kan finne. “

 

“Med verktøy så skarpe og varsomme hender.

Jeg føler det samme som du kanskje kjenner!

Det formes et liv, et ansikt, en kjenning.

Nå kribler det i meg med skikkelig tenning.”

Til slutt en hyllest til Jubilanten. Gratulerer hjerteligst med dagen – 5. juli 2018.

Takk for hver glede og herlige minner.

Alt du har delt for menn og for kvinner.

Gratulerer med dagen, fra stubber og kvist.

Jeg henger meg på, her på tampen til sist.

 

Ord og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Ordet og værets flyktighet…

Som regn i fra skyer så tunge og grå.

Som vinden vi føler, men aldri kan nå.

Som solens stråler stryker vårt kinn.

Som tankene streifer rundt i ring..

Ord er som regnet, så vått og så grått.

Ord er som vind og kan flagre så flott.

Ord er som solen, en glitrende glede.

Ord er i omtanken alltid til stede.

Været og ordet går hånd i hånd.

Som usikre, troløse vennskaps bånd.

De tapte ord skal få hvile i fred.

Det finnes nye et annet sted.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat 

Det ska bo folk i husann..

Det var lys i vindu og blonder som hang.

Der bodde det folk en gang.

Det var lyder og latter i ekkoets klang.

Om du lyttet du hørte en sang.

Nå renner tomhetens tårer mot jord.

Stillheten gjemmer hvert ord.

Det står så mange sånne minner om et liv som var, rundt om i vårt vakre land. Disse bildene har jeg tatt på Storjord, Tverråmoen og Ljøsenhammeren. Om du har en liten historie knyttet til bygningene, så vær så god.

For oss som har levd en stund, så kommer unektelig ordene “Av jord er du kommet, til jord skal du bli….” Men intet bilde klarer å gjenskape det som har vært.

Man kan sitte og spekulere og filosofere over det. På en rar måte så er ikke slike forfall stygge, men gir en sår og vemodig følelse av ydmykhet og respekt. Da kan man samtidig nynne sammen med Kari Bremnes – klikk HER.

Denne rosen står i vår hage, og vi kaller den for Prestegårdsrose. Den skal visstnok være veldig gammel også. Med den ønsker vi alle en riktig flott sommerkveld.

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten…

Med den overskrifta, så kunne dette like gjerne vært et innlegg om meg selv. Det kommer nok noen, men ikke i dag.

Jeg la ut noen bilder på Fjesboka i går om de tradisjonelle og årlige “Skogvokterdagann”. Kommer du kjørende E6 ned fra Saltfjellet, så følg med skiltene… 

Her om dagen lagde jeg et lite innlegg fra området der også, om du vil lese så klikk HER.

Men vi lot musikk og salgsboder og folkehavet være, og tuslet opp mot Norges Minst Hotell.

Heller ikke menyen ruver, men legg merke til at 50% av menyen tar hensyn til mat allergier.

Når vi går over dørstokken og inn den åpne døra, legger vi igjen noen tiår.

Allerede i gangen får vi et inntrykk av at her har tiden stått stille.

Men at det har vært et hotell, og til tider drives som det også, er det ingen tvil om. Her får man ordentlig lyst til å krype godt innunder dyna.

Lukker man øynene så kan man nesten ane kona som spinner garn og ser ut mot den vakre naturen.

Naturen brukes også som pynt på velsmakende kaker og presset kaffe.

Tusen takk for oss for denne gang! Det er alltid like fredelig og næring for kropp og sjel og stikke innom til dere.

Tar du turen innom, så bruk tid – det er utrolig mange vakre detaljer å få øye på!

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen. NB Innlegget er ikke sponset. 

 

#storjordhotell #norgesminstehotell #skogvokterdagan #storjord #nasjonalparksentret #saltenimitthjerte #saltdalkommune #statsskog 

Engel og havfrue

En engel i snøen, hva gjør den vel der?

Så vakkert den står der og skinner.

Den vokter de ord som fra Herren er.

Slik at de aldri forsvinner. 

En havfrue sitter og skuer mot hav.

Bort fra “The Laws of God”.

Hva er de tanker som dette gav?

Er de tenkt eller noen gang spådd?

Et bygg har stått opp fra ruinen som var.

Men hva er det, og hva skal det bli?

Kanskje en havfrues badekar?

Eller engelens vinter hi?

I dette lille, uskyldige bygg.

Skaptes planer om bygging av skip.

Nå er du vakker, nymalt og trygg.

Der du skuer mot en nyere tid.  

Nå er ikke stillheten åpenbar.

For det bankes og hamres i nord.

Fordømmer du dette, så er du for snar.

Det kan bli vakrere enn du nå tror.  

Kanskje en havfru og engel en dag.

Sitter på benken og ler.

Holder omkring i et velbehag.

For alt som rundt dem skjer. 

 

Bilder og rim: Jan E. Håkonsen

#rognanhotell #bibelparken #englerisnøen #havfruer #engler #næringsutvikling #rognanindustrikai #enbenkiparken