Ja det er et veldig godt spørsmål, og noen av svarene finnes sikkert i bildet ovenfor. Men jeg begynte vel av en ren tilfeldighet. Men en ting er sikkert, jeg har ikke og har aldri hatt ambisjoner om å gjøre noe veldig stort ut av det.
Men i en alder av 71 år burde man vel egentlig roe seg ned litt, eller hva? Men blogginga får man faktisk til å finne på utrolig masse rart. Men man er jo en gammel mann, pr definisjon på Google:
Oversettelse og definisjon “gammel mann”, ordbok norsk bokmål-norsk bokmål online
Synonyms:
bestefar ; olding ; gamlefar ; oldefar ; knark ; veteran ; gamling ; gamlen ; gubbe ; patriark
Som sagt, jeg har ingen ambisjon om å nå toppen i bloggverden, ikke lyst en gang. Men jeg nådde toppen i lønna den gangen. Og gjør det sikkert flere ganger.
Ja jeg har til og med hatt med banan og lekt apekatt, som min yngste sønn kalte meg for 100 år siden. Men det er jo ikke derfor jeg blogger! Neida, det har jeg skrevet mye om, ikke minst i det siste, og i innlegget du kan lese HER.
Men man lærer jo å kjenne andre bloggere, og noen er særdeles flink til å skape aktivitet og engasjement. Der er jo ei i særklasse, og det er denne dama – Frodith! Bare klikk på navnet hennes så skjønner du.
Jeg har gjort mange sprell på bloggen, takket være henne og alle utfordringen hun drar oss andre inn i. “Ballongdansen i snøen” for eksempel. Sånne sosiale “happeninger” gjør blogging moro og givende.
Eller hva med “Iskrem i fryseren”, er det mulig ?
Men når utfordringen omfattet “Bikini”, da spekulerte jeg lenge før jeg fant en vri. Madammen forsvant i en annen del av butikken, når jeg skulle innlede et forhold med denne “Modellen”. Men jeg innrømmer at jeg ser litt “beklemt” ut. En liten gammel kall på jakt etter utstillingsfigurer i bikini i butikken, hallooo ?
Men det gikk bra. Verre er det visst man er litt løsmunna på bloggen, som jeg var da jeg fortalte at jeg hadde erta madammen med å ta en tattoo på rompa når jeg fyllte 60 år, men turde ikke. Hva annet kommer i posten fra selvsamme Frodith, enn sånne fake tattoo’er… Da MÅTTE jeg jo bare…
Det kan hende blogginga hadde gått “rett i dass” om det ikke var for sånne utfordringer som dette. Når jeg så denne utstilt under bydagene i Lillestrøm, måtte jeg jo tenke på Frodith. Hun har jo to rotter som finner på det utroligste, nemlig Salt og Pepper. Unnskyld Frodith, men det er ikke jeg som har arrangert den utstillinga 🙂
Nå skulle jeg egentlig sagt “Tommel opp for Frodith”. Men siden hun til og med har fått meg til å vifte med tærne,,, så blir det “Tåa opp for Frodith” . Bare for å nevne en siste ting, hun lager bursdagsinnlegg hvert år til alle sine bloggvenner!
Tusen takk, bloggen hadde ikke vært den samme uten deg.
NB Gjør oppmerksom på at min kjære kone har vært fotograf på de fleste av disse bildene 😀
















































































