Saltdal Mannskor er et amatørkor, men er svært aktiv. Vi holder til i kulturbygda Saltdal, der korbevegelsen har vært levende i over 150 år. Det er mye på programmet for 2019, men alle år har et høydepunkt.
I år er det dette –
Foto: Max Emanuelson, gjengitt med tillatelse av Sølvguttene.
Du har neppe sett de i den posituren, men det ER Sølvguttene! Bildet er noen få år gammelt, men de aller fleste er kanskje aktive ennå. I oktober i år så kommer de på besøk til oss, til Salten og Saltdal Mannskor.
Vi ønsker å skape interesse for korsang blandt barn og unge, og ikke minst vise at dette er noe barn, unge , voksne og gamle kan gjøre sammen – på samme arena!
Denne sangen står neppe på repertoaret da – men hvem vet?
På torsdag hadde Mannskoret sitt årsmøte, så nå blir det full fokus på å få alt klart. Her kommer dirigent Ole Bøhlerengen med noen betraktninger, mens det gamle styret (i forkant) er dristige nok til å ta gjenvalg hele gjengen!
Torsdag 17 oktober 2019 henter vi Sølvguttene på flyplassen i Bodø.
Første døgnet er Saltstraumen “hovedbase”, blandt annet med steinalder opplevelser i Tuvsjyen. Klikk innom dem , og les litt – klikk HER.
Alle konserter vil ha en egen avdeling for Sølvguttene og Saltdal Mannskor, og en felles avdeling.
Første konserten blir i vakre Skjerstad Kirke, fredag 18. oktober 2019.
Naturlig nok blir Saltdal/Rognan mest sentralt i dette prosjektet. Vi skal ikke røpe alt ennå, men kryss av Lørdag 19. oktober 2019 i din kalender!
Konserter blir det i Saltdal Kirke, det er i alle fall helt sikkert!
Om du har lyst på en liten rundtur på Rognan, så klikk HER.
Slipen Scene kan også bli sentral. Der har Mannskoret tilbrakt mange timer i mange arrangementer, et eksempel ser du ved å klikke HER.
Det var jo under vårt korstevne i september 2018, at prosjektet med Sølvguttene ble annonsert første gang. Da med representanten Harald Friisk, som har vært “Sølvgutt i alle år”. (Nr 2 fra høyre)
Søndag 20. oktober avsluttes prosjektet med konsert i ærverdige Bodø Domkirke.
Sølvguttene i Trefoldighetskirken. Foto:Anne Liv Ekroll, NRK
Vi ønsker Sølvguttene velkommen til Salten, og håper svært mange vil stille opp på alle konsertene. De er 60 stykker, Saltdal Mannskor er 35 stykker. Det blir knallbra!
Man lærer jo stadig nye ord, og “Økologisk” blir man jo bombardert med i all verdens forbindelser. Bare prøv å google ordet, det hagler inn med treff. Det er ikke bare mat det er snakk om!
Her er hva Wikipedia sier om økologisk mat:
“Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for miljøet er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av miljøgifter mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter. Ifølge en kunnskapsoppsummering av Livsmedelsverket er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.”
Jeg prøvde å studere tomatene i grønnsaksdiskene både der og der, men hvordan ser en “Proppfull Økologisk Tomat” egentlig ut?
Havregryn også ja. Får du dårlig samvittighet når du står og “ellemeller” når du skal kjøpe Havregryn og ikke velger denne?
Økologiske spirer! Just presis! Jeg håper inderlig ikke at misunnelsen sprer seg i vår vakre natur, og ender opp med mobbing! “Ædda bædda, jeg er økologisk, men det er ikke du…….”
Økologisk verping. Man kan vel ikke forlange at høna skal vite forskjellen. Jeg er sannelig ikke sikker på at jeg vet det. Men det er jo slett ikke noen målestokk.
Her er jo et eksempel på at det slett ikke er lett! “Organiske Rosiner”. Javel, ble de organiske som rosiner, eller?
Spilles det litt på å gi meg dårlig samvittighet, om jeg ikke “Tenker på min helse og mitt miljø” ?
Men trauste folk fra Toten skal man jo tro på! Men det blir jo ikke akkurat kortreist mat når de skal sendes 110 mil nordover, eller?
Men nå er det økologisk fullbyrdet! Jeg er sjeleglad jeg ikke er i “Dating-alderen”! Tenk å få spørsmålet i en inim situasjon: “Neimen i alle dager, har du IKKE økologisk undertøy”!!!
Ha en riktig fin økologisk helg 😀
Mine bilder og tekst, og innlegget er totalt blottet for sponsing!
På veggen der møtet skulle være, så jeg dette bildet. Og jeg som ganske så nettopp hadde kjørt forbi uten å se oppover lia. Dette bildet/teksten er laget av en sambygding, Harry Nilsen. Til minne om tapre patrioter som malte det norske flagg over hakekorset som tyskerne hadde malt i fjellsida,
Du ser det uansett hvor du kommer i fra, ja kanskje bortsett fra med fly. Men både fra E6 og fra Nordlandsbanen. Både fra nord og fra sør ser du STORFLÅGETS særpreg. Idag er det heldigvis verken Hakekors eller det Norske flagg å se.
Her får du en liten tur rundt i bygda mi. Kjærlighet til stedet du bor, er viktig. Jeg har min til “Mitt sted”
Og om/når du kjører gjennom vår vakre dal, Saltdal – så kan du jo lytte på denne sangen som ble kjent i “Alt for Rognan” perioden
Nasjonalismen har sine sider, men denne hendelsen fra krigens dager er verd å huske. Og særlig de som kjempet for at landet vårt skulle bli fritt igjen. De har ikke vært hedret for mye, i alle fall ikke i den nordre landsdel.
De bar med seg lys og håp i mørke dager for alle de som levde i usikkerhet i de dagene.
Dette lille flagget hang ved siden av på veggen der. Kanskje det ble viftet med når krigen endelig var over? Hvem vet ? Jeg vet ikke, men det er lov å tenke det beste om det meste.
Slipen Scene er lokalene til et nedlagt skipsverft, som har fått status som en av Norges råeste scener. Gradvis fornyes og utvides fascilitetene gjennom en formidabel dugnadsinnsats. Jeg har skrevet mange blogg innlegg om dette. Det finner du i arkivet på bloggen.
Men jeg kan lage link til et par: Klikk HER ,,,, Eller HER….. Eller HER. Det burde gi et visst inntrykk av mangfoldet.
Nå har de fått bygd en imponerende Gesims over barområdet. Et solig og flott stykke arbeid. Det er også kommet ny belysning under med dimme effekt.
Gesimsen kan faktisk romme 150 mennesker, og øket kapasiteten i lokalet betraktelig. Saltdal Mannskor var de første til å ta i bruk Slipen Scene til “type kor konsert aktivitet”, og har arrangert to store korstevner i lokalet. I linkene ovenfor finner du et innlegg knyttet til det.
Hovedsalen er ruvende og svært allsidig. Her arrangeres alt fra rockekonserter til Juletrefester for unger. Akkurat nå klargjøres det for den årlige og spektakulere Blåfrosfestivalen. Når det er slippfest og nettsalget av festivalpass åpnes, sitter folk rundt i hele Norge klare. I løpet av få minutter er absolutt alt utsolgt.
Men Gesimsen må jo selvsagt få gulvteppe. Og hvem ringer man til da? Saltdal Mannskor såklart. Det er gode relasjoner som er verd å ta vare på, mellom Slipen og Mannskoret. Her er rådslagningen i full gang….
Gesimsen er jo laget i to høyder (litt tribune lik…) Så det blir litt tilpassning.
Men det er mye faglig dyktighet i et Mannskor, om noen skulle spekulere på det!
Utrolig hvor mye plass en sånn Gesims gir. Det er jo en fenomenal høyde i lokalet som kom godt med.
Her er det inspeksjon av en av Slipens Venner sine store profiler. Saltdal Mannskor fikk bestått, og ser frem til et godt samarbeid fremover.
Nordlandsbanen til Fauske var ferdig i 1958, og sidesporet til Bodø i 1962. Saltenpendelen mellom Bodø og Rognan ble etablert for noen år siden, og er vel en av de mest lønnsomme togstrekninger.
Her er en kreativ illustrasjon av Stasjonsområdet i Bodø
NB Dette bildet er lånt fra Saltenposten. Men det er kaldt å være Nordlending. I disse dager er det tekniske problemer, og trøbbel med snø og is. Derfor innstilles og begrenses kapasiteten. Pendlere som har vært vant til svært god regularitet, møter nå utfordringer med å komme seg på jobb.
Om sommeren er det sjelden problemer eller forsinkelser på Nordlandsbanen.
Nå er jo ingen stasjoner betjent lengre. Selv endestasjonen, som Bodø er ikke betjent for reisende med toget. Jeg husker jo ennå de manuelle ringesignaler, og aktivitet bakom ”luka” 😀
Det har jo skjedd mye siden slutten av femtitallet. Men togsettene som går mellom Trondheim og Bodø, er ikke mye forandret. Diesel lokene kom jo litt senere, men ser nesten identiske ut.
Hvem husker denne, litt diffuse saken? Det var jo en form for tidsfordriv på togstasjoner rundt om. Betale en krone for å bli veid, så fikk man et kort med på kjøpet. Men det var jo ikke gyldig som billett 😀
Jeg husker ennå når “Restaurant vogna” var som en restaurant, med hvite duker og kelner korrekt antrukket. DET har i alle fall forandret seg.
Fant et lite dikt jeg skrev for en god stund siden. Blir mitt andre rim i dag, håper folket bærer over med meg. Jeg deler det likevel. I denne mørketida er det nok noen som sliter, så da skader det vel kanskje ikke med en varm tanke.
Når jeg skulle scrolle litt gamle innlegg, så fant jeg jo ut at jeg har Jubileum i disse dager! Tenk at bloggen min fyller hele 4 år! Jeg hadde jo egentlig ikke trodd jeg skulle holde på såpass lenge, når jeg gjorde mine første famlende forsøk på lage en blogg. Jeg har “klippet” inn mitt andre innlegg, lagt ut den 13. februar 2015. Jeg kalte innlegget for “Terrassen min”.
Ikke lenge etter, den 22.02.2015, skrev jeg om “Loftstrappa” mi – det kan du lese ved å klikke HER
Jeg dristet meg til å legge ut mitt første dikt den 14.02.2015. det kan du lese ved å klikke HER
HER KOMMER DET FØRSTE INNLEGGET MITT FRA 13. FEBRUAR 2015
En som ble en god venn av meg og tilbragte en hel sommer med meg på terrassen min, men som dessverre forsvant.
Ja hva annet kunne man finne på og fortelle om enn terrassen min, etter mitt første blogginnlegg om ei fallen hengebjørk. Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så lett å se en logisk sammenheng der. Egentlig ikke jeg heller, men etter et langt liv så har man jo erfart at bare man er tålmodig nok så dukker det opp logikk i det aller meste. Det som var usunt i går blir sunt i dag, og innholdet og grenser i de fleste begreper blir endret og flyttet på. Men det der er en helt annen historie som vi får komme tilbake til. Første bilde er for øvrig en god venn som tilbragte en sommer med meg på terrassen, men som forsvant.
Jeg har jo sikkert litt for stor terrasse, så det er lett «å gå» seg bort når jeg begynner å snakke om den. Jeg elsker jo blomster, og har drivhus og jeg er i startgropa for å begynne der. Det regner jeg med vil prege bloggen min utover våren og sommeren. OM bloggen lever så lenge da, det vet man jo aldri. Jeg ser jo at jeg ligger et hav av år unna gjennomsnitts alder her inne på Blogg.no. Men nå snakker jeg meg bort igjen, dere må bare unnskylde en gammel mann.
Jeg elsker altså blomster, og få det til å spire og gro. Men jeg elsker altså ikke å ligge med rompa til værs og lugge i overgrodde blomsterbed. Så derfor foregår det aller meste av hagens herligheter på terrassen. Og selvfølgelig for det aller meste når det er sommer. Men det er det jo ikke hele året. I alle fall ikke her vi er født og bosatt i nord. Men terrasser kan brukes til så mye om vinteren også.
Og der kommer sammenhengen med hengebjørka inn faktisk. Jeg lager meg vedskjul på terrassen hver høst, enkle bukker som er skrudd sammen på forhånd og bare å montere opp, noen planker oppå og presenning. Det tar bare en liten halvtime og montere på høsten og demontere på våren. Og der skjønner dere, der ligger det noen rester av den gamle ærverdige hengebjørka. Riktignok sammen med en del frender fra fjellet og lier omkring her.
Nå er det jo mye annet som kan oppbevares der, uten at man akkurat har planlagt det på forhånd. Men når Kong Vinter har andre planer enn de man rekker å lage selv så kan det jo faktisk bli fine «kunstverk» av det. Men den kvite dunken dere kan se, holder dere dere langt unna. Den er nemlig full av saltkjøtt og lammerull i saltlake. Og den aller beste plassen å lagre det vinterstid, – ja hva tror dere ? på terrassen selvfølgelig.
Og bare for å legge til sånn på tampen, så blir det mye barnebarn besøk fremover, men neppe for å sykle på terrassen. Den er behørig tatt vare på omsider, men kanskje det kommer bilder av snømenn og annet rart som kan dukke opp på terrassen min.
Ha en nydelig helg, og takk til alle som gidder å stikke innom bloggen min.
Alle innleggene, både det jeg har limt inn over og de jeg har lagt link til , er uredigert og helt lik originalen. Jeg er jo litt stolt for at jeg tok sjansen på å begynne med blogg på denne måten (selv om det sikkert er til stor irritasjon for mange, med alt jeg deler av innlegg……) Men når man er så gammel som meg, kan man unskyldes for det mest
Om du ikke har lest om senilitetens inntog, så kan du lese det ved å klikke HER
