Når utsikten er sånn…
Da er det greit å stå i vinduet…
Hurtigruta varsler høylytt sin ankomst…
Mens sola begynner ferden mot kveld..
Den rødmer kledelig på sin ferd…
Før den forsvinner.
Takk for den stunden du var her.
Godt valg…
Da var dagen her.
Valgdagen.
Værgudene har ikke helt bestemt seg.
Det veksler mellom sol og regn.
Men Storfloget er alltid å stole på. 
Men idag er det vi som skal ta valget.
Uten bistand av værguder. 
Valgene er mange.
Men de er viktige.
Viktige for demokratiets styrke. 
Din stemme er viktig.
Det er ikke bare en «Borgerplikt»
Men kanskje aller mest en rettighet.
Godt valg!
Jeg vant, jeg vant…. :D
Javisst vant jeg !
Vår alles kreative Frodith finner alltid på noe for å engasjere oss “småbloggere”.
Denne gangen var det gjetting om gjenbruk.
Det kan du lese om HER.
Normalt er konkurransene sånn at jeg selv må delta aktivt.
Da kan det ende med forferdelse, som på bildet over.
Resten av den historien kan du lese HER.
Jeg lurte litt når jeg fant denne i postkassa mi…
Men aha følelsen dukket fort opp.
På baksiden av konvolutten, var det ingen tvil.
Budskapet kunne i alle fall ikke vært bedre.
Både på sokkene, og på konvolutten….
For that’s just what we are…
Better together.
Takk skal du ha Frodith!
På trammen til Tyttebærpiken…
Naturen svikter aldri.
Tyttebæra kommer hver høst.
«Tyttebærpiken» svikter heller ikke!
Hva som skjedde i fjor, kan du lese —->
Skrevet på rim til og med
Også i år ble det en tur på trammen til Tyttebærpiken!
Der sto bøttene klare med de reneste og vakreste bæra i verden.
Kanskje med et snev av latskapens samvittighet….
….men ikke verre enn at jeg grep hvert enda spann.
Bærene ble overført til medbrakt kasse i bagasjerommet på bilen.
Uten å få den helt overbevisende følelsen av sjølplukk.
Selvtilfredsheten vokste en smule etter pakking og frysing.
Men det kommer en dag, da det hentes opp noen poser.
Og madammen mikser og trikser frem en sukkerfri bæropplevelse som er unik.
Jeg får lov til å hjelpe til.
Og vi rører og fyller på glass som finner veien til fryseren.
DA føler vi at egeninnsatsen er på topp!
Da er hver morgen berget for denne karen!
TUSEN TAKK!
I farta… ved veis ende…
Da var det over – mitt rehabiliteringsopphold på Nordtun.
Er det bare jeg som føler at det alltid er over når det er på det beste?
Sånn føles det akkurat nå.
Det er kanskje et bevis på at oppholdet har vært vellykket.
Vil du lese alle innleggene om dette oppholdet – klikk HER
Som du vil se fra innleggene, så har det ikke bare vært vandring i lange korridorer.
Selv om det har blitt noen turer i denne.
Til og med gjennom tester på “60 meter kappgang”!
Nei – det har vært sosialt også.
Som da denne karen kom for å underholde oss.
Klikker du over her, så får du høre en sang med han.
Det har vært fine dager, sammen med flotte mennesker.
Selvsagt mest med de som har vært nærmest meg med treningsopplegg.
Men også med mange andre.
Ikke minst “bassenggruppa mi”.
Tenk at fire så totalt forskjellige mennesker kan finne tonen i et basseng!
Det føles litt som å sitte igjen alene på en tom benk!
Maten og servicen i matsalen har vært helt topp.
Skulle man bemerke noe, så måtte det være informasjonen ved ankomst.
Både omvisning og praktisk informasjon.
Det ble litt sånn – “å finne ut av ting etterhvert”.
Jeg ´ønsker alle sammen masse lykke til.
Lykke til også til alle de som venter på rehabilitering.
Jeg kan anbefale Nordtun på det varmeste”
Tusen takk for meg!
#nordtun #nordtunhelserehab #rehabilitering #helse #trening #felleskap
I farta,,, med humør og og os…
Når man har driftige damer med på laget, så skjer det ting på den sosiale fronten!
Det ble bestemt grilling på ettermiddagen.
Og hvor er dette…?
Her på Nordtun selvsagt.
Har du lyst å lese de andre innleggene herfra ?
Da klikker du HER.
Plutselig kjente jeg en umiskjennelig lukt gjennom vinduet mitt.
Det luktet tennvæske og grill os…..
Når jeg titter ut, så er det full aktivitet å se.
Men det begynte litt tidligere på dagen.
Med fellestur inn på “Engavågens Shoppingsenter”.
Som består av Coop Prix!
Men hva skal man med mer, når det som er, er evig nok!
Jeg var selvsagt med.
Og jeg var i det sprudlende, kreative hjørnet!
Det ser du vel….
For her er min fangst!
Etter en solid runde mellom reoler og kjøledisker!
Grilling ble det!
Mens sola vandret ufortrødent ned mot vest.
Jeg skal skynde meg å si, at kreativiteten i grillveien var betydelig større enn min.
Her duftet det i alt fra lammekoteletter til laks i folie!
Nå tror jeg ikke at pølsene mine følte seg forlegen blant alle godsakene.
De struttet av stolthet.
Særlig når de og agurksalaten fikk selskap av en god sleiv med kokt ris.
Det ser du ikke her!
For da hadde jeg allerede begynt å spise opp motivet!
Selv robotklipperen, snuste seg frem til grillpartyet!
Den begynte å paradere fremfor oss i solskinnet!
Snakk om snik altså!
Nå holdt jeg på å skrive at det var en helt ubeskrivelig vakker kveld.
Og det skrev jeg faktisk.
Men man trenger ikke beskrive noe, når man har bilder som dette.
Tusen takk til de kreative og flotte initiativtagere til denne stunden.
Dere er en herlig gjeng!
Nyt fine dager der du befinner deg!
I farta.. Bli med på tur, i guds herlige natur…
Det blir hektisk å blogge hver dag om mitt opphold på Nordtun.
Men det gjør faktisk litt godt å “oppsummere” på denne måten.
Har du lyst å lese noen av de andre innleggene –
så finner du de om du klikker HER
Se hva jeg så når kvelden var nær.
Gjennom mitt vindu der hvor jeg er.
Senga den kalte og kroppen var trøtt.
Da enser jeg dette – nesten helt sprøtt.
Takker for klemmen, som kjentes som best.
Solstrålers klem, på sin vei ned i vest!
Se hva jeg så, denne morgenstund.
Etter en natt med sin herligste blund.
Det glitrer som sølv på blikkstille fjord.
Så herlig og vakkert det er her i nord!
Jeg sukker og glemmer de regntunge dager.
Tøm sekken for gamle og slitsomme plager!
Tenk om man var et strå eller gress.
Flørte vilt med natur i sitt ess.
Eller den vakreste blomst av de alle.
Være en stjerne til netter ble kalde.
Drømmer kan drømmes i sånne stunder.
Du trenger slett ikke noen grunner.
Nyt hvert snev som naturen gav.
Fra lier og fjell, til fjorder og hav.
Hvert glimt, fra hvert sted er en gave.
Du kjenner en glede som bobler i deg.
Takknemlig du takker, men takk ikke meg.
Takk deg selv, det gjør begge oss glade!
*******
Veien kan være så bratt og så lang.
Mange må vandre den gang på gang.
Kjempe mot alt som vil hemme.
Livets fortærende virkelighet.
Er som den sleipeste brennmanet.
Nesten umulig å temme.
Ta var på de små tingene og de små opplevelsen.
Det er de som befinner seg mellom livets permer!
I farta… med Pølla mellom beina….
Det aller meste kommer inn i en rutine, uansett.
Jeg prøver å ikke være for ensporet i mine blogginnlegg, her fra Nordtun Helserehab.
Uansett så fortsetter jeg min fortelling fra oppholdet.
Har du ikke fått med deg de andre innleggene, så klikk HER.
Et sånt helse rehabiliterings opplegg som dette består jo av mange beskjeder.
Men det hender jo at man stusser litt.
Som når man blir bedt om “å ta mølla mellom beina…”
Og jogge og bruke armene aktivt.
Men nå skal jeg berolige leserne.
Dette er “Pølla”, omkranset av noen små ender.
De små endene, har vi ennå ikke fått noen instruksjoner om.
Jeg er så glad for at jeg var så heldig at jeg fikk bli med i ei basseng gruppe.
Det kjennes i hele skrotten at det gjør godt.
Siden det er klare begrensninger på antallet i hver gruppe,
så er det rift om plassene.
Vi får en god del instruksjoner om “Pølle øvelser”.
I tillegg står det mange øvelser på veggen.
Det gjelder å være strukturert og utnytte tida best mulig.
Da jeg våknet første morgenen, etter første økta i bassenget –
trodde jeg magen skulle revne.
Da har det skjedd noe positivt.
Selv om det ikke kjentes sånn ut, der og da.
Vi er heldige som har vår bassengøkt sist på dagen!
Da får vi dusjet av oss alle spor etter morgenens trenings økt i treningshallen.
Når vi er bare fire, to menn og to damer, er det god plass til det meste.
Hele bassenganlegget er nylig renovert.
Det er ikke så voldsomt stort, men stort nok i evigheter.
Så er det delt i tre høydenivåer på langs, med 185 cm på det dypeste.
Her har vi ikke trukket av “dekket” ennå.
Her må gubben forevige den våte badeshortsen.
Det er forskjellig som fotograferes!
Men nå hadde vi skilt lag i dette øyeblikket.
Jeg og badeshortsen, altså.
Nå brenner det et lys for oppholdet mitt her.
Dagene går fort.
Ennå er det helga og et par dager til.
Takk for følget.
Pølla ble ryddet på plass før vi forlot bassenget.
Sådetså.
Hva i alle dager holder jeg på med…
Ja – hva i alle dager er det jeg har funnet på nå ?
Det er akkurat det jeg sitter å funderer på.
Jeg burde egentlig vært pålagt å konferere med en foresatt før jeg tok beslutninger!
Men gjort er gjort… en gang tidlig i vår.
Så her sitter jeg og lurer på hvordan høst og vinter kommer til å bli….
Jeg hadde et lettsindig øyeblikk her i vår.
Da scrollet jeg studietilbud på Nord Universitet.
Og vipps… så hadde jeg sendt inn en søknad!
Jaggu slapp jeg gjennom nåløyet!
Så når skjegget sitter fast i postkassen…
da er det bare å jobbe på for å komme løs!
Nå skal det sies at det er mer lønnsomt å reise på Honnørbillett enn som student!
Dessuten gjelder bare studentrabatt til fylte 30 år.
DET er lenge siden det!
Men det er jo litt artig å ha et digitalt studentbevis. 
Så her sitter jeg.. på rommet på Nordtun Helserehab.
Det er et nettbasert studium, så jeg kunne forsåvidt sittet hvor som helst!
Det er nå her jeg er akkurat nå.
Første arbeidskrav ble lagt ut i går.
Håpet er at jeg ikke stanger hodet i veggen på første oppgave.
Nå ser jeg på dette som en hobby!
Det er verre for de som skal ha en utdannelse de skal leve av!
Jeg skal bare leve med dette – ikke av det!
Det er egentlig her jeg sitter!
I det digitale klasserommet – Canvas.
Skulle du savne meg, så har jeg antagelig gått meg vill der inne!
Ha en vakker helg, der DU befinner deg!
I farta.. med ånden i fokus…
Her kommer enda en rapport fra Nordtun HelseRehab.
De andre innleggene herfra finner du HER
Man trenger ikke å være “Den 7nde far i huset” for å vite det!
At det aldri er forsent å begynne å trene!
Jeg er ikke helt fremmed for trening.
Men jeg syns ikke pusten er helt god.
Dessuten har jeg ikke lyst til å bli hengt opp i et horn på veggen riktig ennå!
Jeg er ikke helt sikker på om det er inn- eller utpusten det er noe feil med.
Det blir som med høna og egget.
Hva kommer først ?
Her er trappene definert som et treningsapparat.
Det står plakater ved hver trappeoppsats.
Men nå skal jeg ikke plage dere med å gå gjennom alle etasjene!
Jeg merker det i alle fall godt, når jeg bruker trappa!
Nå er jeg så heldig at jeg KAN gå i trappene.
Det er det dessverre ikke alle her som kan.
Dessuten er jeg heldig som har rom i 2. etasje.
Det aller meste foregår jo i underetasjen.
Både treningsaktiviteter og matsal.
I går til kaffen fortalte en av “stamgjestene” her at det spøker i andre etasje.
Så nå ble jeg litt mer usikker…!
Nå blir jeg ikke bare ekspedert ut i trappa her på bruket.
Det er rom for mangt og mye annet her.
“Ro og stillhet” er faktisk mangelvare i de fleste av oss sitt liv.
Bare tenk på det !
Hvor ofte har du det helt stille rundt deg ?
Det var dette som møtte meg når jeg så inn på dette rommet.
Da datt tanken min inn på en sang…
“Snilleste gutten på Sovesal 1”
Klikk gjerne over for å høre på Lillebjørn Nilsen.
Man aner med en gang en egen atmosfære her inne.
Nesten noe andektig.
Det aner nok de på utsiden også.
Når de ser dette skiltet!
Her er senga mi, når jeg skal Avspennes, og ha Ånden i fokus.
Jeg har eget underlag og egen pute.
Jeg måtte si det når fysioterapeuten min kom med puta:
“Det var det siste jeg hadde trodd jeg skulle få utlevert her!”
Når det er sagt, så ER jeg den eneste “gutten” på denne salen.
Så da må jeg vel være den snilleste også…. ?
Linken over gir et lite inntrykk av hva dette handler om
(Du må klikke på den for å se den).
Men det er så mye mer.
Instruktøren, føres oss gjennom en seanse av øvelser for pusten.
Det hele ender opp med full avspenning av hele kroppen.
Nå er det ikke meninga vi skal sove oss gjennom dette.
Det gir ingen mening.
A hele kroppen setter pris på denne seansen –
DET er det ingen tvil om.
Det føles nesten som man har vært inne i en drøm når man “våkner” opp igjen. … og som det står i utsagnet ovenfor (ukjent opphav)…:
“Never let it be said that to dream is a waste of one´s time” !