Er man ikke litt gal, så burde man bli det….

Det som fascinerer meg med bloggen, er all kreativitet som blomstrer.

Da tenker jeg ikke på toppbloggere.

For å være ærlig, så har jeg knapt lest en eneste blogg.

Altså i den øvre halvdel av blogglista. Ikke misforstå meg.

Ære være de som jobber intenst for å tjene penger og leve av bloggen.

Men jeg tenker på oss Hobbybloggere.

Som blogger fordi vi syns det er en flott hobby.

Men det har sine konsekvenser.

Særlig når man ikke kan motstå utfordringer.

En av de første blogger jeg ble kjent med på den måten, var Frodith. 

Du må bare ta turen innom henne og scrolle i arkivet hennes.

Bare klikk på navnet  – Frodith.

Sist uke så dro hun i gang med en ny utfordring “Danse mot vår”.

Da sender vi inn bilder som passer til tema.

Og havner i “Galleri Frodith”.

Men klikk deg inn til henne, i linken over.

Det er MYE bedre enn mine forklaringer.

Det er jo sosialt i hjemmet også.

Madammen blir engasjert som fotograf.

Dårlig lønnet riktignok.

Her over har hun foreviget meg i å danse mot våren…. 

Er man litt gal når man poserer på denne måten i snøskavlene… ?

Eller å fremstå som den Orange dagen….. 

Jada, jeg har mange sånne fargedager.

I Frodith’s ånd.

Men det får nøye seg med en Råsa/Lilla i tillegg… 

En gjenganger er å leke frosk.

“Å Frogge”

Da er det vel like greit å gjøre det midt i Rognan Sentrum.

Så får man profilert nærmiljøet litt også.

Kanskje med en fare for å skremme vekk folk, i stedet for å friste de til besøk.

Det går kanskje litt overstyr når man havner i fryseren på denne måten.

Men for å havne i Galleri Frodith, må man være litt gal.

Tro du meg, det er faktisk både artig og sunt!

Nå håper jeg å få oppleve et bloggetreff til i mitt liv.

Jeg har bare opplevd et.

Som Frodith og Karidansen hadde ansvaret for.

Det kan du lese om HER

Takk til alle kreative og herlige bloggere! 

For et sabla Grisvær…

Det rægna og snya og sklætta som fy.

Uten en sky.

Grått som fy.

Påskevære’ drukna og rann.

I sørpe og vann.

At da går an.

Da gir vi blaffen i påskelammet.

Forsvant bort me vannet.

En smule forbannet.

Når været er gris, får det bli på det vis.

At ribba kjæm opp på programmet.

Så takk ska du ha.

For nå blir det bra.

Middagen klar og vi er så gla.

Med svin skal gris fordrives.

Vi ska da jaggu meg trives !

Kor e hammaren….

Tålmodigheta er ikke som den en gang var.

Nå skal alt virke, og med en gang.

Jo flere teknologiske duppeditter man får, jo værre blir det.

Når jeg taster på tastaturet, og enkelte bokstaver ikke dukker opp.

Til slutt trøsker jeg fingrene nedi tastene så de blir ømme.

Fingrene altså..

Tastene gir ikke en lyd fra seg, langt mindre en bokstav.

Rister på tastaturet….. og begynner å kauke på han Edvard.

“Kor e hammaren, Edvard…”

Som gamle Jack Berntsen sang om, så gjorde de det med ro og verdighet.

Det er da jeg også prøver å roe meg ned.

Det er jo faktisk ikke snakk om å spikre døra igjen.

Forlate hus og heim og hjemsted.

Selv om NordNorge skal avfolkes, igjen….

Men det er en annen historie.

Når pulsen sakte siger mot et normalt nivå… kommer jeg på !!!!

Jeg fikk jo noe i strømpegave hos Nissemora for noen år siden…..

Enda en sånn Duppeditt !

Et trådløst tastatur, uåpnet og ubrukt.

Det er jo ikke så veldig lenge siden musa mi gikk amok. 

Det kan du lese HER

Så nå er både musa og tastene trådløse.

Nå håper jeg virkelig ikke at jeg mister all kontroll og fornuft.

At de trådløse duppeditter tar over styringa.

Gudbedre, sier jeg bare..

Fortsatt God Påske.

Trådløst og koronafritt.

 

Det skal være en fordel…

Min kjære påpeker stadig vekk at hun ikke har vinnerlykke.

Men man skal aldri si aldri.

Men det kan være en fordel å påstå det.

Da blir overraskelsen desto større….

Hun var som et stort glis når hun kom og viste meg dette.

Alltid spennende med pakker.

Særlig sånne uventede som dette.

Ulempen er at hun ikke kan spise søtsaker.

Snill som jeg er, så trer jeg støttende til.

Artig var det uansett.

De her minner meg litt om gamle dager.

Husker gleden av å gni ut sølvpapiret.

Du verden så mange rare minner man samler på 😀

Hjertelig tusen takk til Dragefossen.

Som er vår strømleverandør.

Det skal være en fordel å handle lokalt.

GOD HELG og GOD PÅSKE

 

#dragefossen #paskegodt #påskegodt #overraskelse

Det blir bare verre…

 

Det blir bare verre.

Det kan være så ille, at du nesten fortvile’.

Men det kan bli verre.

Du kan gråte tårer og rope som dårer.

Det kan gå helt på tverre.

Du kan rope mot himmel, bli kvalm og svimmel.

Både knurre å snerre.

Det kan virke brutalt og vanvittig galt.

Du blokkerer med sperre .

Er det smart greit, å være dum og teit?

Når sannhet er nære.

Du får ikke gjort en dritt, når det ikke er ditt.

Da kan du bare la være!

 

Tekst og bilde: Jan E Håkonsen/Dedicat

Koke suppe på en spiker….

Det er vel ikke helt sant.

Det som ER sant, er at vi kokte kjøttsuppe i går.

Det er også sant at det har vært labert med blogging på meg.

Så i kvelden i går, scrolla jeg i  arkivet.

Og fant dette innlegget….

Ironisk….. ? 

Så det blir som å koke suppe på en spiker.

I dobbelt forstand…

Ikke sant  ?

Selv om det meste er omskrevet…..

*******

“Et Suppeoppkok fra 15  januar 2017”

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned.

Men jeg glemte den ute når vi gikk og la oss…

Da skjer det mystiske ting….

Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften blir fanget av vinder.

Uten å åpne på grinder.

Alt liksom sporløst forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se, hva er det som blinker?

Dette er ikke for sinker.

Se bare hanken som vinker.

Så bra at den slett ikke stinker.

Suppegjøken som fant på dette.

Skremme gubben helt fra vette’.

Var det med viten og rette ?

Suppa fraus, så jeg måtte svette ?

Mens frossen suppe tiner i vask.

Uten skjenn og uten en dask.

Føler gubben seg som en slask.

Jeg skulle gitt både klem og smask.

Suppe er suppe og får ikke klem. 

Om suppa er snill eller gubben slem.

Med omtanke varmes du som en venn.

Så snart skal suppa forsvinne igjen !

****

“Med risiko for anmeldelse til mattilsynet…”

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Når Kohorten stormes med takk……

Han står der så strunk og passer på døra.

Kommer du inn så får du om øra.

Sjefen sjøl med skjegg og med bart.

Har reglene tydelig sagt og forklart.

Men Nisser er nisser, med stor eller liten.

De bryr seg vel katta om regler og viten.

Se på det glimtet i øyer og smil.

De pønsker på noe, det er ingen tvil.

De hvisker og tisker i kroker og kriker.

Her kravler de frem og lusker og sniker.

Om noen klarer å komme seg inn.

Så er det vel Nisser som går i spinn.

Nå er vi lei av å sitte på baken.

Nå vil vi inn og smake på kaken.

Danse på bordet og delta på festen.

Kohorten sprenges av oss og resten.

Herrefred for et leven og styr.

De stormer på som ville kyr.

Slenger seg ned i sofa og stoler.

Tror jaggu de kommer fra begge Poler.

Han må bare gi seg, den gamle kall.

Når Nissene kauker: “Vi vil og skal”!

Da brytes regler langt over grensen .

Uffameg, hva blir konsekvensen ?

 

Nå ble det sånn, med latter og glede.

Da takker jeg alle som var tilstede.

Med melding og hilsen på alle kanaler.

Sik skulle de ende, alle finaler.

Helt på tampen av denne finalen.

Entrer han scena på denne kanalen.

Nissen som sørgmodig spiller sin sang.

Mens vi rydder Kohorten for denne gang.

 

Bilder, film og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

Frem med verktøyet, nå skal det kuttes,,,,,,

Nå er budsjettkrigen i gang over det ganske land.

Det kan oppleves som en ganske dramatisk prosess.

Men nå har ikke jeg tenkt å gå inn i den prosessen.

Ikke et blogginnlegg i alle fall.

Bare ymte litt frempå…

I disse tider er det krisepakker fra staten og budsjettkutt i kommunene.

I et fåfengt forsøk på å følge med, scrollet jeg heller tilbake i tid.

På mitt aller første blogginnlegg.

Fra høsten 2015.

Da vår stolte hengebjørk fikk føle å bli “kuttet på”.

Men omskrevet da. Det må jeg vel ha  lov til…. ! 

Nå er den borte, denne staselige hengebjørka. Det vil si det kan ennå være en kjepp eller to, som ikke har passert vedovnen. Men da må de raska på. Ikke godt å si hvor lenge det blir lov å fyre i ovnen. Det ryker jo fra pipa da.

Det var tuntreet til mine foreldre og plantet for over 60 år siden. Ja der var jo mitt tuntre også. Eller vårt da. Vakkert var det. Men begynte å bli en trussel, der det strakte seg over nabotomter. Man vet jo aldri når gamlinger takker for seg og ramler over. Ja da tenkte jeg på trær altså. Vi andre gamlinger skal jo “Leve Hele Livet” – sier Eldrereformen til Regjeringa. Spørsmålet er bare hvordan,,,! Kanskje det står i budsjettet.. ?

Vi opplever jo i disse tider at folk blir bøtelagt og straffet for å hugge ned trær. Og det i en tid da Norge bokstavelig talt gror over av skog og kratt. Jeg er nå glad for at hengebjørka aldri var interessert i politikk. Den ble jo plantet i en tid da det var norsk politikk å «forurense» nordnorske fjell og øyer. Ja nær sagt hvert eneste sted det var mulig å stikke ned noen granplanter. Det er ikke så lett å skjønne alt. Verken for trær eller mennesker. 

Men den fikk da se de mørkegrønne granfeltene i lier og fjellsider vokse seg til. Selv om de slett ikke hadde noe der å gjøre. Men det hadde hengebjørka. Det vil si, den var jo egentlig trønder da. Den kom med toget derfra. Det var jo mange trøndere som kom med jernbanen på den tida. Etter hvert som Nordlandsbanen ble bygd. Men det ble det bomstopp for. Når sidesporet til Bodø var ferdig. Kanskje det hadde gjort noe for befolkningsutviklingen om de kom i gang igjen…. ?

Det er nå minst tre generasjoner som har klatret i de greinene som nå er borte. Men det ble jo mindre og mindre klatring etter som tida gikk. Det er jo farlig det, man kan visst ramle ned å slå seg.  Vi ramlet jo ned da jeg var unge også. Men da skulle det være sånn. En sommer uten skrubbsår og blåflekker, var jo verken vi eller hengebjørka bekjent av. Det blir jo mindre og mindre med generasjoner i bygda også. Så det er kanskje ikke en problemstilling… ?

Men nå er den borte, den gamle og fine bjørka. Kanskje jeg skulle ta vare på en kjepp og gjemme den. Den kan jo bli verdifull en vakker dag. Om det skulle bli helt forbudt å hugge trær i dette landet. Da er det greit å ha Kommunale budsjetter å kutte i. For å si det på den måten.

 Men jeg håper det ikke får sånne dramatiske følger.

Som på bildet over. 

Det er jo ennå lenge til det er Kommunevalg. 

Lykke til. 

Vi er i “Pysete-Gruppa!

Det er mange synspunkter i disse tider.

Vi har innfunnet oss med at vi er i “Pysete-Gruppa”.

Vi kunne sagt “Risikogruppa”.

Vi kunne sagt mye annet også.

Men det holder det å si det sånn:

“Vi velger å være i “Pysete-Gruppa”.

Dermed basta!

Men må man så må man.

Her om dagen måtte vi innom Sykehuset.

Det ble en selsom opplevelse.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER.

Det selsomme var liksom på utsida da. 

Ja på utsida av sykehuset altså.

Her er vi på utsida av Hunstadsentret.

Mat MÅ man liksom også ha.

Men er man pysete, så er man det.

Da blir det medbrakt skive og banan i bilen!

Men selv Pyser som oss var en snartur innom på sentret.

Men bare på Bofisk.

Der hadde vi bestilt alt de hadde av Hysefilèt.

Pyser&Hyser – det kan det jo bli rim av.

Men rim ble det ikke!

Det ble i stedet dette.

Madammens herligste Fiskekaker&Fiskeboller.

Ja, altså etter at vi var kommet hjem.

Bofisk er vi innom omtrent hver gang vi må til Bodø-byen.

Les gjerne HER.

Jeg tviler på at denne karen hører til Pysete-klubben.

Jeg aner ikke om det var oss eller Polet den holdt vakt over.

Men jeg har mistanke om at den var mer sulten enn tørst.

Man kan faktisk få takknemlige øyeblikk…. 

Selv i en bil med skiver og banan.

Utenfor Hunstadsentret i Bodø.

Da tenker jeg ikke på Rema!

 “Fotograf-pysa” MÅTTE driste seg ut av bilen.  

Det resulterte i dette bildet. 

Det var den dagen det.

Takk for at du tok sjansen på å klikke deg innom. 

Særdeles lite pysete gjort av deg <3

#bofisk  #nordlandssykehuset #hunstadsentret #pyseklubben #korona

En håpløs kamp….

Vi knytta nævann og trua mot himmel.

Vi bainnes me tåra i argsinte blikk.

Blodtrøkket stig, vi bli øre og svimmel.

Men tause som grava, e svarann vi fikk. 

Værgudann flire, og slæng på en regnskur.

Så husann kan speiles i gjørme og vann.

Vi smile litt anstrængt, men e’ ganske drittsur.

Når værgudan jævles, og sommarn førsvann. 

De ramla dass, både drømma og plana.

Om glovarme daga hær oppe i nord.

Sjøl musa og rotta – ligg dær og glana.

Dær rompa skal være når trangen bli stor!

Blomster som tåra kan røre de fleste.

Men trur du han bryr se’, han værguden hær?

Kanskje han tålmodet vårres ska teste.

Å se ka vi tål før vi pakka og fær?

Nei no ska du høre du værgud så vrang!

Vi gjer oss såvesst ikkje uten en kamp!

Kan hende vi tenne som krutt med et “pang”!

Å jaga dæ vækk som en anna slags ramp. 

Alle ønskes en vakker høstdag.

I pakt med naturen 😀