Hva skulle vi gjort uten vinduer ?

I en tid der så mye av livet er avstengt og isolert.

Det er nesten blitt sånn at man glemmer at vinduene er der.

At vi bare ser det vakre i karmen, og ikke alt utenfor.

Nå er det snart lysere utenfor enn innenfor.

Da får vi håpe blikket glir utover og forbi potteplanter og persienner.

Selv påskeharen har blitt preget av inneliv i sofaen.

Det har sine konsekvenser.

Bare se her.

Det er vel ikke lenge før noen forsker på befolkningsmessige konsekvenser av pandemien.

Det forskes jo på det mest fantastiske.

Da tenker jeg ikke på alle de triste tallene.

Vi som har levd en stund, har jo hørt om “krigsgenerasjonen”, og annet.

Kanskje det dukker opp en “Pandemigenerasjon” ?

Hvem vet… ?

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å forske på Påskeharens tumulter i sofaen vår.

DET er i alle fall brennsikkert.

Ikke tror jeg den blir innlemmet i Pandemigenerasjonen heller.

Vi får holde oss i ro her inne ennå en stund til.

Alle de grønne i vinduene trives i alle fall.

Under madammens omtenksomme blikk og hender.

Nå våkner alt til liv i vår vakre natur.

Måtte vi mennesker blomstre på samme måten.

Uansett hvilken generasjon vi måtte tilhøre.

GOD HELG.

Det er blitt veldig populært og artig å legge ut gamle bilder på facebook.

I såkalte “Før” grupper.

Det som slår meg, er hvor ofte røyken er synlig.

Både for gutter og jenter. 

Tenk at dette visst jeg ikke.

Den gang mitt forhold til Petterøe’s var på sitt mest intense.

Men det står å lese på en plakat på Fysioterapien….

Der jeg trener meg opp etter lungekreften.

Jeg begynte faktisk å røyke pipe.

Det gikk flere år før jeg var over på rulletobakk.

Som om det skulle være en trøst….

Rulling av røyk ble nesten som en hobby.

Rullet opp et lager med glød og iver…

Telefon og kaffekopp og røyk – akkurat.

Det var lenge før alt av sosiale medier.

Da røyk var røyk…

Da telefon var telefon…

Men heldigvis – alt har sin epoke.

*******

Jeg sluttet faktisk å røyke omtrent når jeg begynte å blogge.

Sikkert uten noen sammenheng.

Et av mine første blogginnlegg var om akkurat det.

Det kan du lese om du klikker HER

Verset under er ikke nytt for trofaste lesere av min blogg.

Det skrev jeg når røykeloven kom.

Men det er like aktuelt i dag.

Jeg har ingen horn i siden til røykere.

Det gir faktisk en vond medfølelse å observere.

Særlig i kalde vintermåneder som nå….

Røyksignaler.

Det hendte så visst i de gamle tider.

Det står jo beskrevet på mange sider.

Mennesker snakket det samme språk.

Uten sin stemme og uten bråk.

Med ild og røyk, de snakket sammen.

Bålene var ikke bare for varmen.

Det var ikke kun blant præriens stammer.

Også her hjemme fra vardenes flammer.

Men atter en gang sendes slike signaler.

I dotter og ringer og lange haler.

Du ser jo de står der med sneip og pipe.

Gammel og ung, både fattig og rike.

Brått ble den synlig, den nye stammen.

Som nå må stå ute og røyke på trammen.

 

Riktig God Helg

Morsdag, Valentine og Fastelaven.

Det burde være bra på en dag.

Det er i alle fall en dag vi tar en tur på Kirkegården.

Vakkert og fredfullt som det bare kan bli som det er nå.

Det er mange minner som siger på når vi baler frem i dypsnøen. 

Jeg lagde et minneinnlegg i  fjor, om mors-/farsdager.

Det kan du lese om du klikker HER.

Gratulerer til våre nære og kjære som ikke lenger er blant oss. 

Gratulerer til alle andre.

Ikke minst til min kjæreste Valentine.

Tusen takk for turen <3 

Jeg må bare innrømme at det er Solliv som minte meg på å fremsnakke dette.

Dette bildet tok jeg i dag, så det er ikke mitt bidrag i Galleri Utifriluft.

Men besøk Galleriet og se alle de flotte bidragene.

Bare klikk HER

Og HER

Du finner linker til alle de herlige bloggerne under hvert bilde.

Kos deg og God Helg.

Det  er bare så utrolig lett å bli satt i bås. Sånne “for eller imot” båser.

Jeg har nok stått på noen barrikader i mitt liv. Det skal jeg innrømme.

Det kan vel være alderen som gjør at det ikke er like morsomt lengre.

Å stå der oppe og knytte nevene og rope ut sterke meninger ! 

Tanken på å kravle ned igjen, er kanskje litt for avskrekkende.

Eller – det er kanskje den dårlige samvittigheta som knuger ned engasjementet ?

Men kanskje aller mest fordi det er trangt på barrikadene for tiden.

****

En gammel stakkar blir jo nærmest slått i bakken av det ene bombardementet etter det andre.

“Bærekraftig, grønn omstilling, klimakrise, global oppvarming, det grønne skiftet… ”

Og her sitter jeg, og føler avmakten sige inn i kropp og sjel.

I garasjen står vår relativt nye dieselbil. Gudene vet om den tynges av samvittighet.

Imidlertid vet at tanken på dårlig samvittighet, var rimelig fjern, da jeg og bilen inngikk et eierskap.

Nå har Pandemien redusert bilbruken betraktelig. Men det får jo ikke jeg noe skryt for.

Neida, følelsen av å være et potensielt mobbeoffer bare øker. Jo lengre det er mellom hver gang vi er på veien.

Ikke har det fristet heller, så kaldt som det har vært.

Over det ganske land faktisk.

****

Der må jeg bare stusse litt.

Det virker som det er like forbasket galt, enten det er mye eller lite nedbør.

Om det er kaldt eller mildt. I fjor snødde vi fullstendig ned på denne tiden.

I år har det gått inflasjon i ski og skøyter, fra de vestlandske fjorder til svenskegrensa. 

I går fikk jeg nabohjelp for å få liv i snøfresen. Jada, den går på bensin.

Men det var årets første fresing, før den ble stuet bort i garasjen.

Midt mellom diesel bilen og den nye gressklipperen. Som også går på bensin.

Ja altså når den går.

****

Men det blir jo lenge til. Jeg tenker vi skal snø ned i år også, før vår og sommer kommer.

Bare kulda gir seg!

I mens får vi være bærekraftig på oppvarminga.

Varmepumpa gjør så godt den kan, men det holder ikke når man må holde seg innendørs.

Selv om man bombarderes om kapp av av hete innlegg om pandèmiske og klimatiske kriser.

I mens venter vi på korona vaksine.

Det er vel ennå ikke kommet vaksine for klimakriser ?

Jeg fikk jaggu dårlig samvittighet da jeg skulle fyre i ovnen også.

Tennbrikettene luktet mistenkelig…..

Men jaggu meg var de bare tilsatt vegetabilsk olje.

Ikke engang Palmeolje, stod det…

Nå vet ikke jeg hvor lenge vi får lov til å fyre i ovnen.

Men håper vi kan ta oss en citrus eller to om dagen…

Her har vi funnet vårt lille bidrag til bærekraftig opptenning.

Tørk skallene en stund på ovnen, men ikke for lenge….. 

Bedre tennbriketter finnes ikke.

Tror jeg da.

Men bærekraftig og miljøvennlige må de vel være.

Eller..?

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#klimakrise #grønnomstilling #bærekraft #miljøvennlig #dieselbil #detgrønneskiftet #gronnomstilling #miljo

 

Kanskje et av de mest sentrale temaer i disse dager:…..

“Åpner vi opp, stenger vi ned….”

Særlig når det går mot lysere tider.

Det man ikke kan gjøre fysisk, kan man gjøre digitalt.

Går ikke det heller – så kan man i alle fall gjøre det mentalt.

Hva med litt sydlige sambatakter – kjenne bankende rytmer i kropp og sjel ?

Dette filmet jeg på Karl Johan i 2018 (klikk i pila over og dans….).

Det skjedde på musikkens dag, som gave til byen.

Kjenner du ikke at du rykker i rytmikken….. ?

Tenk når vi virkelig kan åpne opp, for fullt ?

I mens får  vi åpne opp på andre måter.

For selv om det “Er som det er, så trenger det ikke bli som det var.” 

Pandemien medførte mange tunge nedstengninger.

Samtidig åpnet den for nye muligheter.

Digitale løsninger har skutt fart.

De er kommet for å bli.

Hvis man ikke griper de mulighetene:

“Så er faren at det blir som det var….”.

Naturen går i alle fall mot lysere tider!

Ha en nydelig helg inn mot en ny måned.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat (med unntak av Ord til ettertanke).

Kongen har vært mye i fokus i det siste.

Både på godt og vondt.

Vi ser også at demokrati settes på prøve.

Det fikk meg til å tenke tilbake på når vi hadde besøk av kongen sist.

Og ikke minst hvor viktig det er å ta vare på vårt demokrati.

På vår frihet. 

Innlegget under er fra juni 2017. Med tilbakeblikk på krigens grusomheter. 

Her er kongen ankommet.

Interessen er som vanlig formidabel.

*********

“Kanskje kommer kongen”, heter det i sangen.

Av og til så blir det virkelighet.

Den 22. juni 2017 var det 75-årsmarkering for de jugoslaviske krigsfangene i Nordland.

Da hadde Kongen valgt å besøke Saltdal Kommune.

Det var svært mange fangeleirer i kommunen under krigen.

Klikk inn HER så kan du lese litt om du vil.

Her er det tydeligvis noe i gjære på vårt vakre Bygdetun.

Politioppbudet var formidabelt, og de ser en smule avskrekkende ut.

Og der kom kongen.

Som sedvanlig så får han blomster av to flotte representanter for kommunen.

Deretter bar det rett inn på Blodveimuseet.

Du kan ta deg en tur innom Blodveimuseet også, om du klikker HER

La oss håpe og be om at vi får være et fritt land.

At vi aldri får oppleve slike grusomme hendelser noen gang. 

******

Det er ikke første gang det kommer sånne tanker.

Jeg tok turen langs Blodveien en stille morgenstund.

For noen få år siden.

Det kan du lese om du klikker HER

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Dette skrev jeg i 2017.

Da hadde vi ikke hørt om Korona.

Deler det på nytt – en smule omskrevet.

Jeg håper det kan være like aktuelt i år også.

**********

Nå er det advent, det er det ingen som helst tvil om.

En hektisk tid for mange på så forskjellige måter.

Ikke minst i “handelsbransjen” – og kanskje særlig med tanke på barn.

Vi gamlinger er jo i gang med 4. generasjon.

Det har det blitt “noen runder” gjennom årene.

Men ikke alltid i så flotte butikker som dette.

Men vi vet å bli sjarmert når vi ser noe vakkert.

Særlig når det dufter av høy på lang vei… 

Det frister til de grader å slenge seg ned å gromkose seg…

Jeg måtte få “Sentrums Sjefen” – han Asbjørn til å teste ut.

Han ser jo ut til å stortrives på reinskinnet.

Det var nesten som nissene på bordet ved siden av ble en smule sjalu.

Med gode tanker og ønsker om en vakker adventstid.

 

Ord og bilder Jan Håkonsen/Dedicat

Det går fort mot vinter og snø.

Sånn er det bare.

Bilen er klar med vintersko.

Du kan se et litt artig innlegg om det, hvis du klikker på linken under

https://dedicat.blogg.no/pa-fire-hjul-til-hotellet.html

Det var der vi fant dette….

Heldigvis så slapp jeg å fikse vinterdekk med en sånn pakke.

Men nå kan man jo ikke bare bevege seg rundt på fire hjul. 

Da kan det være greit med “sjølpigging”.

Når muligheten finnes.

Det gikk ganske greit å skru inn piggene.

Det er fullt mulig å skru de ut igjen.

Nå skal det sies at vi ikke har testet “fotfestet”.

Men håper det holder .

Vi vet jo av erfaring at brodder alt for ofte blir avglemt….

Nå er det i alle fall gjort.

Da slipper vi å se oss tilbake å angre på at vi ikke gjorde det.

Lykke til på dine pigger.

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Alle bildene er tatt innenfor gjerdet på kirkegården på Rognan.

Se som de strekker seg mot himmelens sfære.

Så like, men så forskjellige.

Noen som kler seg nakne mot høst og vinter.

Noen som vil møte vinter like grønn som alltid.

Og noen som aldri mer vil farge en eneste årstid.  

Sola forteller med styrke at det er høst.

Det glitrer i naturens fargeprakt, mens den lister seg ned bakom fjellene.

Stadig tidligere for hver dag.

Det nærmer seg slutten av et merkelig år.

“Pandemiens år”, hvor så mye ble satt på pause.

Det var stunder det føltes vanskelig å finne glede og lykke.

Tårene satt løsere enn smilet.

Vi  følte alle at vi ble rammet.

En stund.

Men noen vil aldri møte et nytt år igjen.

Vi er heldige som kan gjøre det.

Det skal vi være takknemlige for. 

Riktig God Helg.