Her yrer det av liv, fantastisk….

Nå yrer det av liv på Rognan Industrikai.

Det “strømmer” fiberkabel gjennom den 3 km underjordiske tunellen fra fabrikken.

Det spoles fra store kveiler på kaia og om bord i et transportskip.

Hvor i verden skal dette prosjektet sørge for kommunikasjon?

“Veien Mot Verden” kalte vi transportbanen og kaia i sin tid.

Det har det i sannhet blitt.

Hvis jeg ikke tar mye feil, så er allerede deler til nymaskina ankommet.

En av hovedårsakene til at fabrikken må bygges ut. 

Det kan du lese mer om, hvis du klikker HER.

Jeg filmet en liten oversikt over området.

Klikk i bildet over så får du se.

Det rører et industrihjerte å beskue dette synet.

Det gjør ingenting at sola skinner.

Den kalde nordavinden gjør heller ikke noe.

Når det gulner i bergsiden på andre siden av veien….

Da er det perfekt. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#nexans #saltdalkommune #industri #veienmotverden #fiberkabel #highspeed

 

En alminnelig dag, eller hva?

Hva veier mest i hverdagen?

Av blomster eller velkommen? 

Et håpløst spørsmål.

Selvfølgelig.

Men når motivet over dukket opp rett fremfor meg…

Så ble det bare sånn. 

Men dagen min startet mye tidligere.

Før klokka 08.00 satt jeg på en stol her.

Lydig og stille ventet jeg på at tannlegen skulle ønske meg velkommen.

Helt uten blomster selvfølgelig.

Men det ble en hyggelig stund likevel.

Tro du meg. 

Litt lenger ut på dagen satt jeg på en annen stol.

I første etasje i samme bygget.

Artig å legge merke til vakre motiver, som dukker opp helt av seg selv.

Jeg skal ikke skryte på meg en praktfull hårmanke.

Men min kjære ordner time hos meg på Ophuz…

…når bustene ikke lenger er på bølgelengde. 

Det er alltid hyggelig å være hos frisøren.

Når skolten gråner på sitt meste, finnes det fargerike motiver der.

Legger du merke til sånne…?

Ikke akkurat noe jeg har bruk for.

Ikke disse heller, for den delen. Fargerike pigger. Det trenger ikke være blomster for å skape glede. Noe må man jo bruke øynene til, mens man venter. 

Eller hva med pigger med lys?

Kanskje er det lys i sikte for oss alle.

I denne Pandemi tida.

Lys uten pigger.

Det skjer i alle fall litt av hvert i bygda mi.

Du kan lese litt HER (om du klikker på den blå da…)

Der jeg satt og lurte på hva som veier mest av blomster og et velkommen…

Der har det vært stor byggeaktivitet i lange tider.

Hvis du klikke på den blå HER-linken over, så så du noe av det.

Ennå er et av lokalene i bygget “snekkerverksted”.

Det var faktisk mer lokale i det bygget enn jeg ante.

På bildet over har det bare vært en tom vegg så lenge jeg kan huske.

Men nå åpenbarte denne frisørsalongen seg…

De hadde holdt til litt lenger borti gangen.

Der har vår nyetablerte restaurant Hongri overtatt lokalene og utvider.

De utvider ikke bare innendørs.

Her gjøres det klart for sommerens nye muligheter.

Sikkert med både “Velkommen&Blomster”.

Men nå måtte jeg hjem, til et av vinter&vårens engasjement.

Velferdsteknologi og Webinar.

Det skjer mye spennende.

Vi håper jo å leve lengst mulig, og best mulig.

Hjemme.

Håper du har fine dager på ditt sted.

Hvor nå det måtte være.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#ophuz #bevito #hongri #slipen #slip1 #tannloftet #rognan #saltdalkommune #hverdagenforalle

Første mai, dagen i dag…

I dag er det Arbeidernes dag.

Det er ikke som det var en  gang.

Med forberedelser til tog og faner og flagg.

Det er det lenge siden det var, her på stedet, i alle fall.

I Pandemiens tegn, skjer det neppe andre steder heller.

Her synger Bodø Oktetten en gammel og kjær Arbeidersang.

Samholdssangen.

I 1984 skrev jeg en prolog til Saltdal Jern og Metall sitt 50 års jubileum.

Den ble skrevet på melodien til Samholdssangen. 

 

 

Melodi: Samholdssangen

 

I nittentrettifire, på Folkets Hus.

 Skaptes et håp, det steg til et brus.

 Saken var klar, det ble Jern og Metall,

 Som organiserte de alle.

 Et styre ble valgt, og et møte ble satt.

 Veien var staket, men ulendt og bratt.

 Enstemmig lød det: «Vi vil og vi skal,

 Til rettferd og seier få kalle.»

 

Samfunnet krevde, arbeiderne ga.

 Sin kropp og sin sjel, som innsats for hva?

 Til gavn for de rike, de maktsyke få.

 Var livet så verdt å leve?

 Jovisst for systemet det drap seg selv.

 Og fødte et samhold fra fjord til fjell.

 En takk til alle som torde gå,

 Mot makt og mot lov for å kreve.

 

Avdelingens fødsel og barndomstid.

 Ga bud om en hard og tærende strid.

 De menn og de kvinner som reiste seg opp,

 Var sterke som Storflågets tinde.

 Valget det var et liv i nød,

 Eller å kjempe for likhet og brød.

 Skaren seg samlet, – de møtte opp.

 De lærte å «se», ei gå i blinde.

 

Årene gikk og ga skrammer og sår.

 Det gikk likevel i mot bedrede kår.

 Sakte men sikkert det trengte på.

 Et samfunn verdig vårt Norge.

 Seier ble vunnet, men bruk den rett.

 For tanken er likhet, en felles rett

 Til arbeid og skole, av fruktene få.

 Som skaptes av samlede ofre.

 

Nåtiden viser oss klart likevel.

 Kreftene mot oss er ikke på hell.

 Slå ring, vær beredt, for vi vet hvor vi står.

 Historiens ord er så klare.

 La ikke seierens følge bli slik.

 At ferden den stanses på grunn av svik.

 Åpne de øyne som skygges av blår.

 La samholdets plikt åpenbare.

 

Jan E. Håkonsen/våren 1984

Her er styret i Avdeling 53, Saltdal Jern og Metall.

I jubileumsåret 1984.

Man kunne jo også synge “Kom Mai du skjønne milde”. Det krever litt pågangsmot. Når snøbygene fyker over bygda. Så jeg henter litt hjelp…

Over finner du – “Vårsøg og Kom Mai du skjønne milde, i variasjoner.

Lytt og nynn og ha en vakker 1. Mai dag.

 

 

 

Det kunne vært verre….

Kanskje litt drøyt å si at det alltid kunne vært verre.

At det kunne vært annerledes, er kanskje et bedre ord.

Det kommer muligens an på hva man sammenligner med.

“Husken fra fortiden” – eller “fantasien om fremtiden”.

Statsmeteorologene slo jo fast her om dagen, at nå er Åpril blitt vårmåned over det ganske land.

Da tenkte jeg, det man feire.

Med roser på terrassen.

Våren blir jo ikke verre av det, liksom.

Sånn så det ut i drivhuset mitt for noen år siden.

Når jeg holdt på der, så betydde ikke vær og vind utenfor så mye.

Jeg hadde jo våren rundt meg.

Da tenkte jeg vel, at bedre enn dette kan det ikke bli.

Det ble det ikke.

Det ble verre.

Mye verre og veldig annerledes.

Et par vinterstormer sørget for det.

Jeg begravde alle tanker på frø og drivhus.

På såing og prikling og vanning og stell.

Det kan du lese om HER.

Ja, under kategori Drivhus, kan du lese masse.

“Alt til sin tid” – tenkte jeg.

Men den forbaskede Blomsterkatalogen fortsatte å komme.

Til slutt knakk jeg sammen.

I denne pandemien får vi jo ikke besøk likevel.

Så et soverom til eller fra… verre er det ikke.

Bare veldig annerledes.

Men jeg kom jo alt for sent i gang….

Men det gjorde jaggu våren også.

Vår nyutkårede vårmåned.

April.

Men vi hadde April i fjor også.

I midten av april la jeg ut et innlegg – klikk HER.

Da snakket ikke statsmeteorologene om Vår i April.

Men det kunne sikkert vært verre.

Eller annerledes.

Ha en god fredag.

Et aldersvennlig Norge, blir du med…. ?

Jeg skrev en liten epistel om eldrereformen “Leve Hele Livet” for en tid siden.

Det var ikke rare greiene, men du kan lese det HER

Nå skyter reformen fart.

Forhåpentligvis omvendt proporsjonal med Pandemien.

Heldigvis snakkes det ikke lengre om “Eldrebølgen” som en grusom Tsunami som feier inn over landet.

I alle fall ikke riktig på samme måten som før.

I dag var det offisiell åpning av Eldreombudet og Senter for et Aldersvennlig Norge.

Digitalt, selvfølgelig og med politiske taler og “snorklipping”.

Alt plassert i samlokalisering i vakre Ålesund.

Ta turen innom de på facebook – klikk HER

Her er hovedpersonene under den digitale åpningen.

Jeg håper at jeg blir tilgitt å ha avfotografert fra pc’en.

Dette har Pensjonistforbundet jobbet for i mange år.

Gå gjerne inn på Pensjonistforbundets sider å ta en kikk.

Klikk bare HER.

Har du hørt begrepet “Velferdsteknologiambassadør”?

Bare vent, nå er Pensjonistforbundet i full gang med å etablere slike i hver kommune.

En annen viktig stemme i dette arbeidet er denne dama.

Rådet for et aldersvennlig Norge skal selvsagt samarbeide tett med Eldreombudet.

Alltid herlige Ingrid Bjørnov underholdt med “aldersfokuserte sanger”.

Vi eldre skal være med, om fremtiden kommer på CD, vinyl eller kassett.

Nå skal det satses på et Aldersvennlig Norge.

Og det handler slett ikke bare om Helse&Omsorg.

 

#eldreombudet “senterforetaldersvennlignorge #aldersvennlignorge #seniorpolitikk #pensjonistforbundet #saltdalkommune #nfk

På ville veier

I går skrev jeg om NordNorgebanen.

En debatt som blomstrer som bare det.

Infrastruktur engasjerer folk til de grader.

Mye av uenigheten går på “Vei ELLER bane”.

Du kan lese det innlegget om du klikker HER

(advarer om at det er linket flere artige filmer fra Nordlandsbanen’s barndom).

Både Nordlandsbanen og E6 går gjennom bygda mi.

Side om side i lange strekninger.

Fra syd til nord.

Eller omvendt om du vil.

Nå skal det sies at det er gjort mye på vei siden E6 het Riksvei 50.

Bildet over er faktisk en del av Rv 50.

En flott natursti i dag. 

Oluf beskrev jo Rv50 som bare han kunne det.

Om du ikke har hørt den, så MÅ du bare klikke over og kose deg.

Han har bidratt til å profilere NordNorge på sin helt unike måte.

Nå kan vi heldigvis se forskjell på Naturstier og hovedferdselsårer.

Selv her i nord.

Den i bildet over, går fra en rasteplass langs E6.

Beskrevet som en av Norges fineste.

En gave gitt til bygda mi da nye E6 ble åpnet.

Det sies at man eldes med skjønnhet.

De ord er jeg ikke sikker på Nerauran Rasteplass kan beskrives med.

Men jeg er ikke sikker… .

..om man er på gale stier eller ville veier.

Det er neppe en smule forsøpling som er det verste.

Det ble bare et minne om da jeg var på ville veier.

Med røyken lett tilgjengelig.

Da stakk det litt i arret etter lungekreft operasjonen.

Nå var jeg aldri noen sigarrøker.

Det var ikke sterke budskap på pakkene som fikk meg til å slutte.

Det var det barnebarn som gjorde.

Jeg er ganske sikker på at de ikke begår den tabben.

Men du verden så spennende å følge med på deres veivalg.

Det er ikke bare Infrastruktur som er i fokus i dag.

Klima, miljø og forurensning… ja jeg bare nevner det.

Jeg så noen bilder på Nyhetene fra helgens utefester.

Der var tydeligvis miljø&forurensning druknet i nytelser.

Da er man kanskje en smule på Ville Veier.

I skrivende stund snør det ute.

Riktignok bare noen florlette fnugg.

Kalenderen drar seg mot Mai.

Vi får lette blikket oppover.

Nå har vi vært innestengt i over et år.

Trangen til å være på “Ville Veier” er overhengende.

Men vi får kanskje holde oss “på skinnene” litt til.

Der det går skinner altså…

Eller hva ?

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Er det lys i tunellen…. ?

Har Stortinget vedtatt å bygge NordNorgebanen?

Den oppklarende forvirring kan du lese om du klikker HER.

Uansett skaper det debatt.

Det har det gjort i 63 år – fra 1958.

På den tiden måtte godstogene gå tvers gjennom Oslo.

Passasjerene måtte gå eller biles.

Mellom Østbanen og Vestbanen.

Da fantes det ikke en meter med dobbeltsporet bane i Norge.

Øst-Vestforbindelsen, Sentralbanestasjonen og dobbeltspor til Drammen kom på 70 tallet.

Da la Norge ned alt av satsning på Jernbane.

Stikk motsatt av resten av Europa.

Det løsnet vel egentlig ikke før Gardermobanen kom på slutten av 90 tallet.

Men NÅ skal det bygges ut . Intercity konseptet. Vil du vite mer, så klikk og les HER.

Jeg er optimist av natur.

Men jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve å ta toget til Tromsø.

Det blir nok sidesporet til Bodø tenker jeg. 

Innlegget under skrev jeg i fjor.

Da ble det IKKE flertall for et intensjonsvedtak.

Lykke til, om du gidder å lese det.

***********************

Enda en gang måtte Nord Norge banen snu.

Nedstemt og vraket av nok et Stortingsflertall.

Det er tragikomisk å lese argumentasjonen.

“Vi må ha alle fakta på bordet.”

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-jernbane-fauske–tromso-nord-norgebanen-oppdatert-kunnskapsgrunnlag/id2681958/

Jeg kunne ha linket inn “tonnevis” med såkalte fakta.

Men det betyr ingenting.

Det er ikke fakta det står på.

Det er vilje!

Det er fakta at det var andre verdenskrig som satte fart i Nordlandsbanen.

Heldigvis var det politiske vilje en stund etter krigen også.

Her er fra åpningen til Lønsdal i 1947.

Klikk i bildet over.

Sporet skulle legges videre.

Sakte men sikkert kom det frem till Fauske.

Hvem ante den gang at det skulle bli den evige endestasjon for NordNorgeBanen

Her er en filmsnutt fra åpningen frem til Fauske.

Det skjedde i 1958.

Jeg husker det ennå.

Jeg var jo tross alt 10 år. 

I 1962 ble sidesporet til Bodø åpnet.

Klikk i bildet over. 

Det ble antagelig spikeren i kista for Nord Norge Banen. 

Det er 73 år siden Polarsirkelen ble passert.

Det er 62 år siden Fauske ble endestasjon.

Det er 58 år siden sidesporet til Bodø ble ferdig.

Stortingsdebatten tirsdag 26 mai 2020 viser èn ting:

Synet på Nord Norge er blottet for VY’er.

Selv ikke denne tragiske “VY’en” får gå på Nordnorske skinner.

Men de klarte å rasere NSB i et virvar av selskaper.

Denne “Byggesteinen” er eldre enn Nordlandsbanens fremføring til Fauske.

Den ble laget i en tid da Stortinget ga rammebetingelser for Bygging av Landet.

Den tida er over.

Dessverre.

 

#nordnorgebanen #jernbane #vyer #valgkamp #nordomradesatsning #banenor

 

De små dråper og øyeblikk…

Vårens makt skaper tusner av dråper.

Fra regntunge skyer og snøen som bråner.

Som øyeblikk i ditt eget liv.

De samles i bekker blant kratt og siv.

Hver dråpe skaper fantastiske bunner.

Mystiske hulrom og grumsete grunner.

Akkurat som hvert øyeblikk.

Former den bunnen i livet du fikk.

Sakte men sikkert den strømmer mot hav.

Den dråpen som dryppet og øyeblikk gav.

Det er dette lille som skaper det store.

Som stunden du grep på måten du gjorde.

Ha en nydelig helg med alle sine øyeblikk.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

I fyr og flamme…

Kjenner du duften, lukten og lengsel.

Frukten av evige stunder bak stengsel.

Våren som vokser helt blottet for skam.

Fristende fager den viser seg fram.

Stokken fra Toten på vestvendte vegger.

Stiger mot lysten på nakne legger.

Håpet det stiger som grader fra Toten.

Da tripper du lettbeint på eldgamle foten.

Her kjempes om fokus av sola og bål.

Hvem kommer sist eller først i mål?

Tenker du likt – som jeg tenker nå?

At bålet er enklest å tenne på.

La sola få speile seg hvor den vil.

Vi elsker hver stråle uten en tvil.

Nå trenger vi varmen i kropp og i sinn.

Selv bålpanna glitrer i solens skinn.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Er man ikke litt gal, så burde man bli det….

Det som fascinerer meg med bloggen, er all kreativitet som blomstrer.

Da tenker jeg ikke på toppbloggere.

For å være ærlig, så har jeg knapt lest en eneste blogg.

Altså i den øvre halvdel av blogglista. Ikke misforstå meg.

Ære være de som jobber intenst for å tjene penger og leve av bloggen.

Men jeg tenker på oss Hobbybloggere.

Som blogger fordi vi syns det er en flott hobby.

Men det har sine konsekvenser.

Særlig når man ikke kan motstå utfordringer.

En av de første blogger jeg ble kjent med på den måten, var Frodith. 

Du må bare ta turen innom henne og scrolle i arkivet hennes.

Bare klikk på navnet  – Frodith.

Sist uke så dro hun i gang med en ny utfordring “Danse mot vår”.

Da sender vi inn bilder som passer til tema.

Og havner i “Galleri Frodith”.

Men klikk deg inn til henne, i linken over.

Det er MYE bedre enn mine forklaringer.

Det er jo sosialt i hjemmet også.

Madammen blir engasjert som fotograf.

Dårlig lønnet riktignok.

Her over har hun foreviget meg i å danse mot våren…. 

Er man litt gal når man poserer på denne måten i snøskavlene… ?

Eller å fremstå som den Orange dagen….. 

Jada, jeg har mange sånne fargedager.

I Frodith’s ånd.

Men det får nøye seg med en Råsa/Lilla i tillegg… 

En gjenganger er å leke frosk.

“Å Frogge”

Da er det vel like greit å gjøre det midt i Rognan Sentrum.

Så får man profilert nærmiljøet litt også.

Kanskje med en fare for å skremme vekk folk, i stedet for å friste de til besøk.

Det går kanskje litt overstyr når man havner i fryseren på denne måten.

Men for å havne i Galleri Frodith, må man være litt gal.

Tro du meg, det er faktisk både artig og sunt!

Nå håper jeg å få oppleve et bloggetreff til i mitt liv.

Jeg har bare opplevd et.

Som Frodith og Karidansen hadde ansvaret for.

Det kan du lese om HER

Takk til alle kreative og herlige bloggere!