Med dugnad i blikket..

Vet du hva “Blåfrost” er, og hva med “Slipen Scene”? Hvis ikke så er det jaggu på tide!

Klikk deg inn på facebooksida til Blåfrosten, så får du en anelse av dimensjonene: Klikk HER

Slipen Scene er lokalene til et nedlagt skipsverft, som har fått status som en av Norges råeste scener. Gradvis fornyes og utvides fascilitetene gjennom en formidabel dugnadsinnsats. Jeg har skrevet mange blogg innlegg om dette.  Det finner du i arkivet på bloggen.

Men jeg kan lage link til et par:  Klikk HER ,,,, Eller HER….. Eller HER. Det burde gi et visst inntrykk av mangfoldet. 

Nå har de fått bygd en imponerende Gesims over barområdet. Et solig og flott stykke arbeid. Det er også kommet ny belysning under med dimme effekt. 

Gesimsen kan faktisk romme 150 mennesker, og øket kapasiteten i lokalet betraktelig. Saltdal Mannskor var de første til å ta i bruk Slipen Scene til “type kor konsert aktivitet”, og har arrangert to store korstevner i lokalet. I linkene ovenfor finner du et innlegg knyttet til det. 

Hovedsalen er ruvende og svært allsidig. Her arrangeres alt fra rockekonserter til Juletrefester for unger.  Akkurat nå klargjøres det for den årlige og spektakulere Blåfrosfestivalen. Når det er slippfest og nettsalget av festivalpass åpnes, sitter folk rundt i hele Norge klare. I løpet av få minutter er absolutt alt utsolgt. 

Men Gesimsen må jo selvsagt få gulvteppe. Og hvem ringer man til da? Saltdal Mannskor såklart. Det er gode relasjoner som er verd å ta vare på, mellom Slipen og Mannskoret. Her er rådslagningen i full gang…. 

Gesimsen er jo laget i to høyder (litt tribune lik…) Så det blir litt tilpassning. 

Men det er mye faglig dyktighet i et Mannskor, om noen skulle spekulere på det! 

Utrolig hvor mye plass en sånn Gesims gir. Det er jo en fenomenal høyde i lokalet som kom godt med. 

Her er det inspeksjon av en av Slipens Venner sine store profiler.  Saltdal Mannskor fikk bestått, og ser frem til et godt samarbeid fremover. 

#slipen #slipenscene #blåfrost #blåfrostfestivalen #saltdalmannskor ¤kultur

Kanskje kommer toget…

Nordlandsbanen til Fauske var ferdig i 1958, og sidesporet til Bodø i 1962.  Saltenpendelen mellom Bodø og Rognan ble etablert for noen år siden, og er vel en av de mest lønnsomme togstrekninger.

Her er en kreativ illustrasjon av Stasjonsområdet i Bodø

NB Dette bildet er lånt fra Saltenposten. Men det er kaldt å være Nordlending.  I disse dager er det tekniske problemer, og trøbbel med snø og is. Derfor innstilles og begrenses kapasiteten. Pendlere som har vært vant til svært god regularitet, møter nå utfordringer med å komme seg på jobb.

Om sommeren er det sjelden problemer eller forsinkelser på Nordlandsbanen.

Nå er jo ingen stasjoner betjent lengre. Selv endestasjonen, som Bodø er ikke betjent for reisende med toget. Jeg husker jo ennå de manuelle ringesignaler, og aktivitet bakom ”luka”  😀

Det har jo skjedd mye siden slutten av femtitallet. Men togsettene som går mellom Trondheim og Bodø, er ikke mye forandret. Diesel lokene kom jo litt senere, men ser nesten identiske ut.

Hvem husker denne, litt diffuse saken? Det var jo en form for tidsfordriv på togstasjoner rundt om.  Betale en krone for å bli veid, så fikk man et kort med på kjøpet. Men det var jo ikke gyldig som billett 😀

Jeg husker ennå når “Restaurant vogna” var som en restaurant, med hvite duker og kelner korrekt antrukket.  DET har i alle fall forandret seg.

 

#nsb #nordlandsbanen #saltenpendelen #toget

En varm tanke skader ingen

Fant et lite dikt jeg skrev for en god stund siden. Blir mitt andre rim i dag, håper folket bærer over med meg. Jeg deler det likevel. I denne mørketida er det nok noen som sliter, så da skader det vel kanskje ikke med en varm tanke. 

Det gråter og svir innerst i hjertet.

At noen skal slite med vonde minner.

Minner fra alle minutter som smertet.

Alle de tanker som aldri forsvinner.

 

Skjebner og tanker kan ikke gjemmes.

De lever sitt liv hva du vil eller tror.

En ting må huskes og aldri få glemmes.

Det er du som er viktig, mer enn du tror.

 

Kvelden er ung og tankene tenkes.

La tankene samles om deg og alt ditt.

La tanken lyse opp veier som stengtes.

Og åpne de opp med det smil som er gitt.

 

De såre ord og de vonde tanker.

Legg de til side så smilet ditt øker.

Klem dine venner med hjerte som banker.

Verden er din, om du leter og søker.

 

Ha en nydelig kveld og dager mot en ny vår.

Min elskede tår…

Morgenstunden….

Min trøtte og støle og slappe kropp.

Roper i vanvidd: “Må jeg stå opp”?

Sola henger såvidt over åsen.

Dyra sover jo ennå på båsen.

Da kjenner jeg duften av himmelske dråper.

Den som DA sover, er verre enn tåper!

Slik skal den være min elskede tår.

Svart som djevelens sorte får.

Så varm at tunga krølles i kjæften,

og JEG hopper rundt på strømpelæsten. 

Nå er kaffe så mangt og så mye. 

Stadig kommer det flere og nye. 

De rareste smaker, de svake og sterke.

Til og med formet som vakreste hjerte.  

Nyt din kaffe i  din elskede kopp.

Kjenn at den varmer i sjel og kropp.

Da blir du våken og klar for dagen.

Men alt med måte, forteller magen. 

Ha en vakker dag hvor du enn er i denne verden 🙂

Hurraaaaaa – jeg har Jubileum!

Når jeg skulle scrolle litt gamle innlegg, så fant jeg jo ut at jeg har Jubileum i disse dager! Tenk at bloggen min fyller hele 4 år! Jeg hadde jo egentlig ikke trodd jeg skulle holde på såpass lenge, når jeg gjorde mine første famlende forsøk på lage en blogg.  Jeg har “klippet” inn mitt andre innlegg, lagt ut den 13. februar 2015. Jeg kalte innlegget for “Terrassen min”.

Ikke lenge etter, den 22.02.2015, skrev jeg om   “Loftstrappa” mi – det kan du lese ved å klikke HER

Jeg dristet meg til å legge ut mitt første dikt den 14.02.2015. det kan du lese ved å klikke HER

HER KOMMER DET FØRSTE INNLEGGET MITT FRA 13. FEBRUAR 2015

En som ble en god venn av meg og tilbragte en hel sommer med meg på terrassen min, men som dessverre forsvant.

Ja hva annet kunne man finne på og fortelle om enn terrassen min, etter mitt første blogginnlegg om ei fallen hengebjørk. Nei, jeg skjønner jo at det ikke er så lett å se en logisk sammenheng der. Egentlig ikke jeg heller, men etter et langt liv så har man jo erfart at bare man er tålmodig nok så dukker det opp logikk i det aller meste. Det som var usunt i går blir sunt i dag, og innholdet og grenser i de fleste begreper blir endret og flyttet på. Men det der er en helt annen historie som vi får komme tilbake til. Første bilde er for øvrig en god venn som tilbragte en sommer med meg på terrassen, men som forsvant.

Jeg har jo sikkert litt for stor terrasse, så det er lett «å gå» seg bort når jeg begynner å snakke om den. Jeg elsker jo blomster, og har drivhus og jeg er i startgropa for å begynne der. Det regner jeg med vil prege bloggen min utover våren og sommeren. OM bloggen lever så lenge da, det vet man jo aldri. Jeg ser jo at jeg ligger et hav av år unna gjennomsnitts alder her inne på Blogg.no. Men nå snakker jeg meg bort igjen, dere må bare unnskylde en gammel mann.

Jeg elsker altså blomster, og få det til å spire og gro. Men jeg elsker altså ikke å ligge med rompa til værs og lugge i overgrodde blomsterbed. Så derfor foregår det aller meste av hagens herligheter på terrassen. Og selvfølgelig for det aller meste når det er sommer. Men det er det jo ikke hele året. I alle fall ikke her vi er født og bosatt i nord. Men terrasser kan brukes til så mye om vinteren også.

Og der kommer sammenhengen med hengebjørka inn faktisk. Jeg lager meg vedskjul på terrassen hver høst, enkle bukker som er skrudd sammen på forhånd og bare å montere opp, noen planker oppå og presenning. Det tar bare en liten halvtime og montere på høsten og demontere på våren. Og der skjønner dere, der ligger det noen rester av den gamle ærverdige hengebjørka. Riktignok sammen med en del frender fra fjellet og lier omkring her.

Nå er det jo mye annet som kan oppbevares der, uten at man akkurat har planlagt det på forhånd. Men når Kong Vinter har andre planer enn de man rekker å lage selv så kan det jo faktisk bli fine «kunstverk» av det. Men den kvite dunken dere kan se, holder dere dere langt unna. Den er nemlig full av saltkjøtt og lammerull i saltlake. Og den aller beste plassen å lagre det vinterstid, – ja hva tror dere ? på terrassen selvfølgelig.

Og bare for å legge til sånn på tampen, så blir det mye barnebarn besøk fremover, men neppe for å sykle på terrassen. Den er behørig tatt vare på omsider, men kanskje det kommer bilder av snømenn og annet rart som kan dukke opp på terrassen min.

Ha en nydelig helg, og takk til alle som gidder å stikke innom bloggen min.

Alle innleggene, både det jeg har limt inn over og de jeg har lagt link til , er uredigert og helt lik originalen. Jeg er jo litt stolt for at jeg tok sjansen på å begynne med blogg på denne måten (selv om det sikkert er til stor irritasjon for mange, med alt jeg deler av innlegg……) Men når man er så gammel som meg, kan man unskyldes for det mest

Om du ikke har lest om senilitetens inntog, så kan du lese det ved å klikke HER

(,,og det er et av mine nyesete innlegg…) 

TAKK TIL ALLE TÅLMODIGE LESERE RUNDT OM I LANDET!

Når poteter baller på seg…

Min kjære mamma kom fra Småland rett etter krigen. Så lenge jeg kan huske så fikk vi ganske ofte servert Kroppkaker. Jeg var hellig overbevist om at det var noe spesielt, siden ingen av mine venner ante hva det var. 

Jeg skrev jo litt om min ungdom i mitt forrige innlegg, hvor jeg mønstret på utenriks sammen med en skokk med vestlendinger.  Du kan lese det ved å klikke HER

.

Det gikk ikke lang tid før jeg stiftet kontakt med noe jeg trodde var det min mamma var spesialist på,  Men neida de var slett ikke som min kjære mamma sine. Og hennes spiste vi  som et eget måltid, ikke sammen med en masse annen mat,  Men kjært barn har mange navn, nå har jeg hørt både : Raspeball (klubb, raspekakekomlekløbbkumlekompekump(e)potetballklotball)

Du kan lese mer om RASPEBALL i den norske Wikipedia – klikk HER

Men du kan lese om KROPPKAKOR i den svenske Wikipedia – klikk HER

Bildet over er av “Kroppkakor”, og eneste tilbehøret er lingon. Jeg et par oppskrifter, men de er ganske like.

Du får mest ut av oppskriften ved å klikke deg inn å lese selv, velg selv hvilken du vil klikke på:

Det er bare å klikke HER

Eller å klikke HER

#kroppkakor #raspeball #komle #klubb #matoppskrifter #tradisjon

 

En sjømann, på en måte….

Mitt fantastiske liv “til sjøs” begynner i Stavanger i 1966.  Da mønstrer jeg på Skoleskipet Gann. 

Det er en tid jeg aldri glemmer, selv om uttrykket “Gann, Gann aldri fra land”, stemte ganske bra. Men vi hadde to tokt, det ene med gaster fra Madla som skulle til Haakonsvern i Bergen. Den andre til Edinburg i Skottland. Der stod jeg til rors det meste av turen fordi 95% av de andre guttene var rimelig sjøsyke. 

Gann eksisterer den dag i dag, men er et annet skip da. Klikk deg inn på deres facebook side – HER 

Jeg har ikke hatt kontakt med noen av mine medelever siden den gang. Det er litt synd, for vi var flere som ble gode venner.  Om noen kjenner noen som drar kjensel på noen her, så ta gjerne kontakt, Jeg var en av de eldste ombord, hele 18 år.  Jeg fikk faktisk fungere som hjelpelærer i engelsk. 

Det var jo en kristen organsiasjon som stod bak Gann, så det var ikke unaturlig å delta på et bibelstudie. Men det hadde jeg slett ikke vondt av. 

Jeg mønstret på hos M/S Sydfonn (en gasstankeer) hos Sigval Bergesen d.y. , rett fra Skoleskipet Gann. Det ble min første flyreise fra Sola via Paris og til Marseille. Omtrent hele mannskapet skulle byttes ut, og jeg reiste sammen med en skokk med fullbefarne sjømenn fra Vestlandet. På mitt knappe år til sjøs, så  var jeg innom Italia, nesten alle land i Sør Amerika, gikk rundt via Magellansstredet og Panamakanalen. Vi var innom Jamaica, Mexico og et par steder i USA, blant annet New Orleans, hvor jeg mønstret av. Jeg jobbet meg over Atlanteren på et søsterskip. Krossfonn. 

Jeg mønstret jo av for å utdanne meg til Telegrafist. Jeg kom inn på Tønsberg Sjømannskole. En gammel, ærverdig bygning. Der gikk jeg skoleåret 1967 – 1968. Ovenfor er mine medelver, som jeg heller ikke har hatt kontakt med på disse årene.  Om noen kjenner noen, så ta gjerne kontakt. Det er jo bare litt over 50 år siden 😀 

Jeg fant en nettside som forteller litt om historien  til skolen, klikk HER

Jeg har jo bevis på at jeg ikke prater tull akkurat nå, så ikke prøv deg 😀 Her er også fartstida ombord i gamle KNM Valkyrien med, også kalt “Kystens Skrekk”. Der var jeg telegrafist i nesten et år. Det var jo 15 måneders tjenestetid i Marinen.  Legg merke til “personlige data” – der står det vitterlig at jeg er 1.70 høy 😀 Valkyrien var en av Marinens mest aktive skip. Vi fartet fra Tyskland i sør til Svalbard og Bjørnøya i nord. Valkyrien endte opp som spiker i lenge etter, men jeg mener en ny båt fikk samme navn. 

Før jeg slapp til som telegrafist på Rekruttskola, så måtte jeg gjennom ”rekruttskola” på Madla i Stavanger, Da fikk jeg være med Gann over til Bergen og Haakonsvern, slik jeg en gang selv var med å frakte gaste. Offiserene ordnet faktisk lugar til meg, noe ingen andre fikk på overfarten. 

Her er en link til Madla – klikk HER

Her er en link til Haakonsvern – klikk HER

Det ble med min karriere som telegrafist i Marinen. Da traff jeg min kjære, og sjømannslivet var over for godt. Men det var minnerike dager.

#telegrafist #utenriksfart #denkongeligenorskemarine #marinen #sigvalbergesen #telegrafistskole #valkyrien #sjømann #gann #haakonsvern #madla #tønsberg #stavanger #bergen

Samenes dag – Lihkku Beivviin

Samenes dag er jo på onsdag, nærmere bestemt den 6 februar.  Men allerede denne helga begynte markeringer rundt om. 

Det kan vel ikke være noen tvil om at Ella Maria Hætta Isaksen brakte Joiken inn i våre hjerter i årets Stjernekamp. Jeg klarer ikke å holde mine tårer tilbake når jeg hører denne, 

I fjor så sto denne karen midt nede i sentrum.  Jeg er ikke helt sikker på hvilket budskap han/hun ville gi meg. Jeg er jo ikke en gang sikker på hvilket kjønn han/hun hadde.  Men kanskje vi treffes igjen på onsdag ? 

Her er i alle fall min kommunes opplegg for den “Samiske Uke”.  

Her er et par bilder til fra sentrum i fjor.

Disse to bildene tok jeg utenfor et handelssentrum i nabokommunen i fjor. Jeg har ikke lagt de ut før, for jeg er ikke sikker på hva alt er, om det er ekte varer eller bare imortert juggel. Jeg hadde ikke tid å spørre. Kanskje noen kan bidra med innspill? 

Reinen er særligvakker når den er i sitt rette element, men den er ikke god å få øye på når man kommer kjørene i rimelig god fart. 

Nå er jeg ikke sikker på at dette er reinens rette element, men det ser ikke ut til å hefte han i vesentlig grad 😀 

Dette bildet tok jeg i Arjeplog i fjor. Det har jeg heller ikke brukt før, for der er jeg like blank på hva det betyr. Noen som kan hjelpe?  I mens så allierer jeg meg med denne karen, og ønsker alle lykke til med feiringen av Samedagen.

For to år siden var det markering av 100 år siden samenes første landsmøte  – det kan du lese om du klikker HER

Kan hende det kommer et innlegg til senere. 

#sametinget #samenesdag #samedagen #saltdalkommune “fauskekommune #rein #villrein #lihkkubeivviin #ellamaria

Med høy puls og jubelbrøl,,,

Håndball i Saltdalshallen er helt spesielt. Idag var serieleder Harstad på besøk. De er ubeseiret før denne kampen.

Trenerne til Rognan vet at keeperspillet kommer til å være viktig, og følger nøye med i oppvarmingen. 

Håndballgruppa vet å lage show på hjemmekampene. Her er det både flagg og røyk og stormende jubel når hjemmelaget kommer på banen. Dessverre får jeg ikke til å legge den videoen jeg tok inn i dette innlegget, så det får jeg legge ut separat. 

Hjemmepublikum svikter ikke. Det er tilnærmet fullt og engasjementet stiger enormt utover i kampen. 

Her er Rognan i angrep, og det er tøffe tak.

Rognan i forsvar. møter tøfft og langt fremme på banen.

Rognan leder store deler av første omgang, men ligger under det meste av andre omgang, men henter seg opp til uavgjort gang på gang, og går opp i ledelsen rett før full tid. Men når tre sekunder gjenstår, utligner Harstad til 23 – 23.

Dekket i hallen er gammelt og slett ikke det beste for denne type idrett, eller for annen fysisk aktivitet. Idag var det  loddsalg, som ga kr 15.000,- i netto, som går uavkortet til nytt dekke i hallen.

Klikk deg gjerne inn på facebooksiden til Håndballgruppa – klikk HER

Klikk deg også gjerne inn på facebooksiden til damelaget også – klikk HER

Hvilke sponsorer rekker opp handa og sier at dette vil de være med å bidra til. Det mangler bare kr 285.000 i egenandel. 

#rognanidrettslag #håndballgruppa #saltdalshallen #sparebank1 #dragefossen #edelfarm

 

 

Stjerner lyser best i mørkret, all honnør til alle de.

Det er ikke lett å vinne frem med næringsutvikling i dette landet. Enda vi kanskje har verdens beste forutsetninger for det. Det gjelder både mineraler, olje&gass og ikke minst havbruk. Det er sterke røster som ønsker å verne det aller meste, ikke minst i vår egen landsdel. Jeg beundrer de som har klokketro på sine næringer, og får det til, mer på tross av enn på grunn av naturgitte forutsetninger. 

For kort tid siden så la “Indeks Nordland” frem pulsen på Nordland for 2018 – 2019. Den påpeker at “Det er flaks vi har laks.” Samtidig fremhever den leverandørindustrien til olje&gassnæringa. Du kan lese mer om det ved å klikke HER.

Her om dagen var det et åpent møte om kommunedelplan Skjerstadfjorden. Det er ikke til å legge skjul på at det er delte meninger om oppdrettsanlegg i fjorden . Dette bildet er ikke fra Skjerstadfjorden, det er faktisk fra Lofoten. Jeg kommer nok aldri til å få oppleve noen olje&gass aktivitet i det området i alle fall.

Det er ingen næringer, verken over eller på siden, som har og har hatt større fokus på miljø, enn olje&gass og oppdrettsnæringa. Begrepet HMS er ikke oppfunnet av miljøbevegelsen. Oppdrettsnæringa er en “pure ung” næring, men gjør stadig store investeringer for å utvikle seg videre. Her er noen eksempler fra vår egen fjord. Det er nå også klart at det neste blir forskningsprosjekt på lukka systemer til havs, 

Men det er ikke lett å bli  “Stjerner på himmelen” , som næringsaktører i dagens samfunn. Det er mye letter å sitte på “Kritikerhjørnet ” og indirekte høste av godene.

Landbruksnæringa har jo holdt på med utvikling i århundrer. Nå heves faktisk sterke røster om å legge ned både kjøtt og melkeproduksjon, av hensyn til miljøet? Hvor skal dette ende? Kanskje det gamle utsagn “leve av å klippe hverandre” blir en realitet? 

Kanskje vi er tilbake til  ski og robåt som fremkomstmiddel, og eget hushold med et garn eller to… Neida, jeg skal være snill. Men det er lov til å være en smule undrende, sjokkert for en gammel mann. 

Jeg skal runde av med å ønske alle som står på for Næringsuvikling og vekst i vår landsdel. Jeg er imponert og har dyp respekt for hva dere får til, til tross for alle som motarbeider.

Jeg har sagt hva jeg mener på mange måter, ikke minst gjennom bloggen. Let deg frem i arkivet på bloggen under “Næringsliv og utvikling”

HUSK: Det er når det er som mørkest, dere lyser som stjerner.

Lykke til videre. 

NB innlegget er IKKE sponset!

#nexans #indeksnordland #nordlandsforskning #edelfarm #saltenaqua #skjerstadfjorden #saltdalkommune #salten #nordland #petro