Sola var i ferd med å gå ned bakom Storflåget. mens flagget ennå vaiet såvidt i en liten bris.
Det nye bårehuset begynner å vises i terrenget, enda dette bare er kjelleretasjen. Ennå kan man skimte kirketårnet bakom. Litt av menighetssentret vises til venstre.
Det blir fort litt rotete på en anleggsplass. Men ennå går det greit å komme seg ut på den nye kirkegården.
Det er alltids et håp om at det blir så mye bedre. Særlig når det grønnes og blomstrer rundt omkring.
Da jeg var guttunge lå det alltid Sandbåter utenfor her og grabbet sand. Det ble aldri tomt, for elva etterfyllte med stor iver. Nå er den tiden forbi. Sjøsand er ikke like populært lengre. Men det som skjer er jo at mer og mer av fjorden “aurer” igjen.
Det er jo fasinerende å gå med nesa i bakken og studere fjæra. Da dukker guttungen opp i meg 😀
Nå var ikke jeg her nede i påskehelga, da var både flo og fjære ekstreme. De ble det oppdaget et gammelt vrak utpå her. Det skumle er jo at man må lenger og lenger ut med båt for å komme til de mer tradisjonelle fiskeplassene.
Heldigvis så ligger Industrikaia på andre siden av fjorden. Du kan skimte en båt ved kai midt i bildet.
Her er den kunstige osen som fyller opp den store badedammen. Tanken var at vannet skulle skiftes ut naturlig gjennom flo og fjære. Dette danner en artig strømvirvel ved flo sjø. Det kan du se litt mer av HER
Her ser du den ene av de to badedammene som fylles/tømmes av flo/fjære. Bare så synd at det blir mye “gjørme” på bunnen.
Det er laget mange fasiliteter i dette området. Som grillplasser og utstyr for trening/aktivitet. Nå skal ikke jeg legge ut søppelbilder i dette innlegget. Men “noen” klarer jo ikke la være å ødelegge vakre friluftsområder. Det kan du dessverre, lese mer om HER
Vi får håpe det blir bedre i år. Det er jo helst bare sånne spor vi ønsker å se i naturen….
Jeg må bare innrømme at latskapen siger inn i en gammel skrott med årene. Nå har jeg tatt i bruk “Dekkhotell” for noen år siden. Jeg må bare si at det angrer jeg ikke på. Denne gangen måtte jeg skifte to av dekkene. Jeg fikk jo skifta de andre to i fjor på denne tida, sånn adhoc etter stengetid og på tur inn i helga.
Vi har jo hatt paviljong på terrassen i mange år. Normalt så demonterer jeg vegger og tak på høsten. Men i fjor høst så fant vi ut at det var kjekt og lagre litt forskjellig under taket, og demonterte bare veggene. Vi kunne jo alltids ta taket senere….
Men så hender det jo at man reiser bort et par dager. Da ser værgudene sitt snitt til å trø til, med masse snø og så regn om hverandre. Så dette var synet som møtte oss. Ja, i tillegg masse våt snø da, jeg var litt for forb.. til å huske på å ta bilde da 😛
Elendigheta har jo hengt på “halvatten” siden da. Bare “sånn tilpass” tenkte jeg. Faren er jo overhengende for at jeg blir beskyldt for å være glemsom. For jeg hadde jo en annen skrekkens opplevelse til i vinter, som kunne gått riktig galt. Det kan du lese om ved å klikke HER
Nå er det bare å få dette avgårde på fyllinga, og glemme det så fort som mulig 😀
Jo jeg tenker på den hesten som løper rundt i bare sokkelesten. “
Nå er jeg ikke sikker på at det var så veldig synd på hesten. Men gutten hadde tydeligvis vært lykkeligere om hesten hadde hatt skoen og ikke han. Det forteller meg at lykke så langt fra er det samme for alle mennesker. Men i følge historien, har vi mennesker alltid hatt et behov for å symbolisere lykke gjennom ulike ting.
Jeg har en utidig uvane til å gå og stirre ned i veikanten etter fir- og femkløver. Jeg må antagelig ha et «øye» for det. For mange så er det jo en lykke i seg selv, bare å finne en firkløver.
Men tilbake til den hesten i bare strømpelesten. Eller “ullæsta” som vi sier her oppe i nord! Det har faktisk noe med lykke å gjøre.
Morrasyn.
È ser dette vakre og hærlige syn.
Ikke på film eller dagsrevy’n.
Kvær einaste mårra det åpenbares.
Det è næsten sånn at det må forklares.
Det skjedde jo først, førr så længe sida.
Det va jo litt anna på den dær tida.
No har è sett det så mange ganga.
Oversett også, når è va på vranga.
Det betyr ikke nokka kor hænne det skjer.
Uansett årstid og uansett ver.
Det è bærre nåkka som ligg der og ulma.
Som aldri sløkkes, mæn heller svulma.
Tænk å få kjenne det dag etter dag.
At gloa den tennes med vælbehag.
Det skjer sekkert andre, også førr præsta!
Når ælsklingen sett dær i nattsærk og læsta!
Nå har jeg ingen tro på at «læsta» skal dukke opp som en gjenganger blant definerte lykkesymboler. Men jeg har tro på at lykken kanskje er nærmere enn man tror, og ikke alltid ser ut som man forventer og innbiller seg.
For å være på den sikre siden, så tar vi med oss «læstann», når vi er på tur. Det har vi bevis på!
For en gangs skyld skal jeg la bildene tale for seg selv. “Skjønnheten” er naturen selv. Hvem “Udyret”er? Det skal ikke jeg si noe om. Det er nok mange som er blitt dyktige til å peke på andre når det gjelder miljø klima. Bildene er tatt i samme området, og er bare et lite utdrag.
Hva kan man ikke finne på en liten vandring i fjæresteinene? Bildene er tatt i går, på Påskeaften på Øyra. Ordene dukket opp nå i Påskedagens stille stund. Jeg er sikker på at du ser andre ting, og det er slik det skal være.
Men det nærmer seg “En vårens høydare” – felles konsert med Rognan Damekor og Saltdal Mannskor. Det er spesielt spennende at det nystartede Saltdal Ungdomskor skal delta for første gang.
Ikke glem å skaff deg billetter, når påsken er tilbakelagt og alt er tilbake i vanlig gjenge. Vi håper på fullt hus på Samfunnshuset.
