Vi klorer oss fast til enkelte ting i livet.

Vi trenger et ankerfeste.

Noe stabilt.

Noe trygt.

Årene går og vi “slipes” til som mennesker.

Litt mindre kvasse kanter med årene.

Med hver vår fasong.

Du og jeg.

Alle har ikke like enkle stier de vandrer på. 

Noen møter flere hindringer enn andre.

Krevende utfordringer.

Ulendt.

Mange strekker seg etter de store høyder i livet.

Målet er å nå toppen av et eller annet.

Sloss om plassen på veien.

Men ikke alle vi opp.

Men trives likevel.

Det er ikke alltid de vakreste opplevelser er på toppene.

Kanskje man raser forbi de små og viktige ting i livet.

De fine og dyrebare øyeblikkene.

Der man minst venter de.

Der er de.

De er ikke alltid like lett å få øye på gjennom travle dager. 

Men de er der, som små glimt av skjønnhet.

Som bare gir og krever så lite.

Gir av seg selv.

Det er kanskje der det er minst at det deles mest.

Der er kanskje mangfoldet størst.

Nærheten mest synlig.

Omtanken.

Den ekte hjertevarmen kan være der du slett ikke forventet det.

Slett ikke prangende og påtrengende synlig.

Men så vakker når du SER den!

Og deler av din godhet.

 

Alle bildene er tatt rundt Ure Rorbucamping.

Dette er andre del av rundturen vi tok St Hans aften.

Første del kan du lelse om du klikker HER

Nå tok jeg en smule frihet med overskrifta.

Men her stod stavene klare i veikanten.

Øverst i veien til Skipmannvik. 

På tur opp dit, passerer vi Dverset.

Her ligger et av de siste “Småkraftverkene” i bygda.

Ikke kan jeg se at det skjemmer naturen på noen som helst måte. 

Oppe i høyden åpenbarer Skjerstadfjorden seg.

Man blir ydmyk når man ser utover naturen.

Det var ikke bare enkelt å “gå på butikken” for de som bodde her.

Det er frodig, det er vakkert, det er grønt.

Ballblomen strekte hals for å se over busker og kratt. 

Rasfare finner man på mange slike veier som her.

Man skal være varsom, men det er ikke det enkleste.

Dette bildet tok jeg gjennom bilvinduet.

På tur tilbake.

Her møter vi Saltdalsfjorden.

Den siste del av Skjerstadfjorden, inn mot Rognan.

Den vakre dalen vår har mange avstikkere.

Dette var bare en av de.

Du kan se/lese en annen avstikker helt i andre enden av bygda.

Bare klikk HER.

Den er fra 18 mai i år.

#visitsaltdal #visitsalten #saltdal #vakkerbygda

Vi tok oss en tur rundt i sommerkvelden.

Vakker bygda vår sviktet ikke på årets St Hans aften.

Saltdalselva svikter heller ikke.

Det ser ut til at den svelger unna uten store flomskader.

Her fanget inn i kveldssola.

Storfloget er et kjent landemerke.

Det svikter heller ikke.

Enten du kommer E6 fra nord eller sør. 

Her kommer enda en liten videosnutt.

“Elva mot Storfloget”.

Nesten trolsk stemning nede i fjæra.

Skodda sig innover fjorden.

Det siger en båt ut av skodda.

Stille den speiler seg.

Aha, her skjer det noe.

Her utvides småbåthavna med ny flytebrygge.

Vil du ta et overblikk, så klikk i pila over.

Da starter en liten videosnutt.

Ikke så lett å få et overblikk av dette bildet.

Båtforeninga er svært aktiv og en positiv faktor i nærmiljøet.

Lørdag 23 mai.

Tid for en liten tur.

Det trenger ikke være så langt for opplevelser.

“Se så flott hun står og poserer”, sa jeg.

“Hvordan vet du at der er en hun”, repliserte madammen.

Da ble jeg svar skyldig.

Jeg bare veivet ned bilvinduet og ba “den” stå stille.

Men det trenger absolutt ikke være en “hun” av den grunn.

Vi tenkte ta en titt på elva.

Det ligger ennå snø i lavlandet.

I fjellene har det bare såvidt begynt å tine.

Her har det tydeligvis vært tømmerhogst i området også.

Det kribler litt i sjela, for dette er nokså nær min arbeidsplass gjennom mange år.

Her er Saltdalselva mot sør.

Den begynner å vise muskler.

Kanskje du så et innslag på dagsrevyen om flomvarsel herfra ?

Her er mot nord.

Ikke så veldig langt igjen før elva møter fjorden.

Det er bare såvidt begynt å bli et grønnskjær i vegetasjonen.

 

Klikk i pila i bildet over.

Så får du se en videosnutt fra elva og området rundt.

I mine yngre år så var dette et yndet område St Hans aften.

Nå har det grodd mye over.

Kanskje de skulle ha skoget litt her også.

Selv om det er mest løvskog.

I dag går det en svært populær gang- og sykkelsti langs elva.

Rognan er kommunesentret i bygda mi.

Jeg har lagt ut noen blogginnlegg om bygda i det siste.

Du finner et par av de om du klikker HER.

Kanskje du tar turen forbi her i sommer ?

Da jeg var ung sto furuskogen tett helt ned mot sentrum.

Det var i den tiden båtbygging var hoved geskjeften i bygda. 

Båtbygger- og trebåt renovering foregår den dag i  dag.

Men ikke i den grad det en gang gjorde. 

Det betyr ikke at det er mangel på maritime aktiviteter.

Tvert i mot.

Men i en helt annen form.

Rognan Industrikai er en pryd for øyet!

I alle fall for øynene til en gammel Industrimann. 

Småbåt aktiviteten er stor også.

Her ligger det båter ute året rundt.

I bakgrunnen kan du skimte en rekke større fartøyer.

Det minner om tiden som en gang var.

Sånn skal det være. 

Det var her vi traff på “den” som jeg ikke visste var “hun” eller “han”.

Men hva spiller det for rolle. 

Hun var vakker og elegant uansett!

Ikke sant?

Tusen takk for turen!

En annerledes 17 mai er over.

Likevel så ble det en flott dag på alle måter.

Ikke minst været.

Vi ble fristet til å ta en tur oppover vår vakre bygd.

Har DU tenkt deg nordover i sommer?

Når du har passert Polarsirkelen, nærmer du deg min kommune.

På tur opp mot Saltfjellet. Vi måtte stoppe her, langs E6.

For å ta et overblikk på elva sine forventninger på vårløsning.

Klikker du i bildet over, så kan du gjøre det samme.

Elva ser puslete ut foreløpig.

Men det er sendt ut flomvarsel.

Vi kjørte videre opp til Lønsdal stasjon.

Den første av Nordlandsbanens tre stasjoner i bygda mi.

Lønsdal stasjon ligger ca 512 meter over havet.

Herfra bærer det nedover dalen.

Her er det endeløse områder å boltre seg i.

Både vinter og sommer.

I 2015 åpnet “Telegrafruta”.

Det kan du lese mer om.

Bare klikk HER

På tur ned fra stasjonen, fanget mine øyne denne furua.

Jeg har sikkert gått forbi mange ganger i mine unge dager.

Da var det i alle fall ikke et skilt der. 

 

Jeg håper du klarer å lese det som står her.

Jeg ville nemlig ikke forstørre bildet mer.

Samene brukte barken fra over 100 år gamle furutrær.

Både som mat og medisin. 

 https://www.frittfallfoto.no/offersteinene-pa-saltfjellet/

Vil du se og lese litt mer samisk historie fra Saltfjellet, så klikk på linken ovenfor.

Vi måtte ta et overblikk rundt oss i dette området.

Klikk i bildet over, så får du også se.

Rett nedenfor ligger Saltfjellet Hotell.

Klikk HER.

Vi stopper ikke på Hotellet, men svinger ut på E6 og hjemover.

Vi har ikke kjørt langt, før dette trekløveret passerer over veien.

Det tåles vel et par bilder til.

Det tåltes i alle fall en stopp midt på E6.

Det var liten trafikk på 17 mai.

Reinen har slitt med å finne mat i denne særdeles snørike vinteren.

Det så ikke akkurat så frodig ut der i veikanten heller.

Litt lenger ned langs E6, går veien over til en sidedal i bygda vår.

Der finner du også Graddis Fjellstue.

Du kan lese mer om den, om du klikker HER

Ny tunnelen gjennom Tjernfjellet har gjort forbindelsen mye tryggere.

Dette kan du se om du klikker HER

Bare noen hundre meter lenger nord på E6, kommer du til Storjord.

Her ligger Nordland Nasjonalparksenter.

Her er du bare nødt til å stoppe.

Saltdal kommune er på størrelse med Vestfold.

70% av dette arealet er vernet i en eller annen form.

Du kan lese mye mer om disse områdene i bygda mi om du klikker HER

Takk for denne turen og velkommen til Saltdal.

 

Det er den 30 april 2020.

Trangen etter å kjenne “Våren” sige inn i kropp og sjel er så sterk.

Snøskavlene ligger ennå metervis rundt oss.

Sosiale media flyter over av bilder fra sør i landet.

Vakre landskaper som pirrer i vinterslitne nerver.

Da søker vi mot fjorden.

Mot vårt vakre fristed på Øyra.

Som ligger bare et par steinkast fra sentrum. 

Der vi vet at våren får sitt første fotfeste.

Vi sukker, stille og inderlig!

Det er håp.

Alt forteller oss at det er håp.

Elva åpner seg og gjør seg klar til vårens brusende kåtskap.

Måkene sitter parvis og ny forelsket.

Snart er det rugetid.

Snøkledde fjell og lier speiler seg i blanke vannflater.

Både ferske og salte.

Det ER vår!

 

Jeg MÅ bare minne dere om å slå på NRK 1 på TV kl 20.45.

Da sjekker Helene inn her i bygda mi.

Les hva jeg har skrevet om dette, klikk HER.

Helene forteller denne historien til NRK i dag – du finner den HER

 

NÅ kan jeg ta dere med på “Jakten etter Vår”!

Dette må da være et sikkert vårtegn!

“Votten er kastet”!

 Dette “synet” møtte oss på vakre Øyra ut mot fjorden.

Det er forsåvidt også et vårtegn.

Selv om det ikke foregår på akkurat denne måten.

Tørka torskehoder er proteinrikt, som idag eksporteres og brukes som dyrefor.

De som har vært i Lofoten på våren, tidlig sommer, har nok sett klaser av torskehoder på hjell.

Jeg har alltid kalt det for “Guano”.

Men når jeg googler det, så får jeg opp noe helt annet enn torskehoder. 

Om du har vært her eller ikke, spiller ingen rolle.

Uansett så bør du klikke i  bildet over! 

Da får du bli med på omvisning i deler av dette området.

Dette er fra et helt annet område.

Rett under Storflåget, som jeg har skrevet om mange ganger.

Jeg måtte stoppe midt på innfartsveien til Rognan.

Her var det to Rådyr, som slukket tørsten ned mot Fiskvågvannet.

Det er ikke mange dagene siden jeg måtte stoppe omtrent på samme stedet.

Da var det rein som beitet på andre siden av veien.

Det kan du se/lese mer om, hvis du klikker HER.

Vi tok oss en tur innom kirkegården også.

Det var bare et fåtall gravstøtter som var delvis synlig.

Det er nok i tidligste laget å tenke på noen våronn her.

Imidlertid var himmelen håpefull.

Om man kan si det på den måten.

Det snødde i alle fall ikke!

Da er det håp!

Den herlige duft av sjø!

Her var det storflo, så vi fikk ikke vandre i fjæra.

Men det var deilig å kjenne duften.

Her er like ved utløpet av Saltdalselva.

Men det var ikke den som klukket og sildret rett i nærheten. 

Skal du høre og se det, så må du klikke i bildet over og se film!

Det er nok en miniatyr bekk som renner der.

Men det er et solid vårtegn!

Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på.

“Mange bekker små…… “

Vi bruker å plante noen stemorsblomster i denne tønna til 17 mai.

Kanskje er det håp ennå at det går i år også.

Jeg tror imidlertid ikke det blir snakk om plenklipping med det første!

Sjura er aktiv, og kråka også for den del!

De river og sliter i syrina og lønna for å finne akkurat den rette kvisten.

Her tar de et overblikk over verden før de fortsetter.

Kanskje de kikker etter våren de også…. 

Naturens kunstverk er mangfoldige.

Den gjør det helt gratis.

Men fant vi våren?

Det er nok å overdrive at det var den som var mest synlig!

Men det går i alle fall rette veien.

Det skal vi være glad for.

 

Takk for at du ble med på turen!

Ha en flott søndag. 

 

Nå gikk jeg gjennom arkivet, og fant et innlegg fra 2015 som hadde blitt liggende som kladd, og ikke lagt ut. Deler det nå, selv om jeg er litt usikker på hvor alle er tatt, så korriger meg gjerne om du er kjent. 

Dette er jeg ganske sikker på er tatt fra Leirvika i Lofoten og mot øst, Vestfjorden og fastlandet .

Dette, og de neste bildene er nok tatt på Unstad, i et litt mindre hyggelig sommervær. 

Naturens krefter polerer stein og fjell. Forandringen er ikke merkbare på kort tid, men de er der. 

Det særegne med Unstad er jo bølgene. De skal liksom være der, og stedet er jo kjent for det i surfer miljøet over hele verden. 

Jepp, dette er i alle fall tatt fra Einangen og ned mot Sennesvika. Ikke så verst vær på denne dagen 🙂 

Dette og det neste er nok tatt i samme området. Det kryr ikke akkurat av verken sauer eller lofotlam når jeg knipset disse bildene. Kan hende de stakk av når de så meg 😀

Men det er hus med folk i rundt om her også……

Dette bildet er tatt fra vinduet til han Nils på Ure, onkel til min kjære. Om du ikke har lest det innlegget jeg lagde om han i fjor, med hans tillatelse, så bør du gjøre det. Du finner det ved å klikke HER

Det ble noen tilfeldig sammensatte bilder. Men nå skal vi være her i trakten i en uke i sommer også, så jeg tenker det skal bli mer etter hvert. 🙂 Dette er tatt på Ure Camping, Bekkvollen der vi holder til. 

Copyright: Alle bilder Jan Håkonsen

Selv så er man så vant med det, at det er liksom en permanent del av underbevisstheten.

Men av og til så åpenbares det på en måte. Om her om dagen når jeg skulle kjøre på et møte oppe i bygda, og kaldt var det.

På veggen der møtet skulle være, så jeg dette bildet. Og jeg som ganske så nettopp hadde kjørt forbi uten å se oppover lia. Dette bildet/teksten er laget av en sambygding, Harry Nilsen. Til minne om tapre patrioter som malte det norske flagg over hakekorset som tyskerne hadde malt i fjellsida,

Du ser det uansett hvor du kommer i fra, ja kanskje bortsett fra med fly. Men både fra E6 og fra Nordlandsbanen. Både fra nord og fra sør ser du STORFLÅGETS særpreg. Idag er det heldigvis verken Hakekors eller det Norske flagg å se.

Her får du en liten tur rundt i bygda mi. Kjærlighet til stedet du bor, er viktig. Jeg har min til “Mitt sted”

Og om/når du kjører gjennom vår vakre dal, Saltdal – så kan du jo lytte på denne sangen som ble kjent i “Alt for Rognan” perioden

Nasjonalismen har sine sider, men denne hendelsen fra krigens dager er verd å huske. Og særlig de som kjempet for at landet vårt skulle bli fritt igjen. De har ikke vært hedret for mye, i alle fall ikke i den nordre landsdel.

De bar med seg lys og håp i mørke dager for alle de som levde i usikkerhet i de dagene. 

Dette lille flagget hang ved siden av på veggen der. Kanskje det ble viftet med når krigen endelig var over? Hvem vet ? Jeg vet ikke, men det er lov å tenke det beste om det meste.

#nordneskroa #nordnes #saltdal #rognan #67gradernord #nothernnorway #storflåget #krigenshelter #altforrognan