Furua, så stolt og mektig. Et symbol i vår vakre dal, og næring for så mange gjennom lange tider. 

Nå går dessverre det aller meste til oppflising og brukes som energikilde. Kanskje ikke dessverre for alle, men borte blir den.

Men noen overlever. Blir til planker og bord, i alle varianter. Jeg er jo så gammel at jeg husker fjæra full av båtbyggerier.

Jeg husker lukta av trebåter og tjære. Ispedd lukta av halvråtten sild når vi lå på kaia og fiska mort.

Ennå blir noen stolte trær til stolte båter.  Neste helg skal to av disse overleveres til Rognan Ungdomsskole, resultatet av et prosjekt i vinter. Smykkeskrin, rett og slett. Jeg har jo skrevet flere ganger om vår stolte båtbygger, det kan du lese HER. Jeg har jo også skrevet om den herlige aktiviteten på Saltdalverft, det kan du lese HER.

Ingenting blir som før, og det er heller ikke noe mål. Men furua vil bestå, uansett hva den ender opp når rota skilles fra stammen.

Jeg må bare krype til korset og innrømme at jeg overhodet ikke kan fransk, selv om vi har vært veldig mye i Paris. Det går litt bedre på engelsk 😀 både med og uten vin. 

.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Min gamle far lagde et barskap av en tønne, men det så en smule anderledes ut. Det kan du se om du besøker “Sareptas Hus” på Ballstad i Lofoten, klikk HER, og ta gjerne en opplevelsestur til Fagerlia Gård, som drives av de samme flotte eierne, klikk HER 

Du får kjøpt mye flotte gårdsvarer på de stedene i Ballstad, men neppe vin. Men vann får du sikkert, og det får du her også. For disse bildene er tatt i Bodø faktisk, på Mon Ami i Glasshuset, men vi bruker veldig ofte å være hos dem på City Nord. Ta gjerne en titt innom Mon Ami, klikk HER. For de som elsker kjøpesentre, så er City Nord en opplevelse, bare klikk og se, HER

Nå har jeg aldri drukket vin på Mon Ami, eller i Glasshuset eller på City Nord, for den del. Men det hadde kanskje ikke vært så ueffent, etter en runde i de 105 butikkene i det 66.000 kvm store “lokalet”. 

Da hadde kanskje vakre lysarmaturer fått en litt annen dimensjon, men ka farsken…. 

Kanskje det lureste hadde vært å trille sykkelen ut av glasshuset, fylle picnickurven og sykle ut i vår fantastiske natur og nyte sommerkvelder.  Her er jo alle muligheter for den som vil. 

Bakte poteter er kanskje ikke det lureste i en nistekurv. Men du verden så flotte og gode de er hos Mon Ami, enten du nyter de i Glasshuset eller på City Nord. Og en ting til….. Har du noen form for matallergi, så ikke vær redd for å fortelle det. Betjeningen strekker seg til det ytterste for at du skal få spise deg god og mett uansett. 

#monami #monamirestauranter #citynord #bodo #visitbodo #visitnordland #visitlofoten #ballstad #fagerliagard #sareptashus

En av nåtidens store, klassiske komponister kommer fra Saltdal. Riktignok bosatt i Tyskland nå.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Vi kan lese følgende på Wikipedia:

Flint Juventino Beppe,  (til høyre i bildet), tidligere Fred Jonny Berg (født 27. mai 1973) er en norskfødt komponist, kunstner og produsent bosatt i Tyskland.

Beppe har komponert ca. 200 klassiske verk, mer enn 80 opuser inkludert stykker for piano, fløyte, klarinett, fiolin, bratsj, cello, kontrabass og strykeorkester samt symfoniske dikt. Han har samarbeidet med Philharmonia Orchestra, Emily Beynon, Sir James Galway og Vladimir Ashkenazy. Beppe er medlem av Deutscher Komponistenverband (Det tyske komponistforbund).

Beppe er diagnostisert med Tourettes syndrom og Aspergers syndrom.

Lokalavisa, Saltenposten, skriver følgende: “Torsdag 15. august kl 20.00 har Symphony No 1 “Operientes Mare” Op 89, verdenspremiere på festivalen Fjord Cadenza i Ålesund. Dirigent Rune Bergmann og festivalens internasjonale orkester fremfører verket i Parkens Kulturhus i Ålesund.”

Klikk deg gjerne inn på Beppe sin nettside – klikk HER. Du kan også finne verker av han på Youtube, for eksempel det du finner nedenfor. 

Jeg ønsker lykke til på alle måter 🙂

Bilder er hentet fra Salttenpostens, Onsdag 14 august. 

Det er kanskje ikke alle som er like glad for at det legges ut bilder som dette. Jeg er veldig forsiktig med å legge ut nye bilder av mennesker. Men mitt forrige innlegg med gamle bilder, ble veldig godt mottatt. Det kan du se om du klikker HER.

Her er min far, til venstre, og Andor ute og profilerer Hepro kjøretøy på selveste 17 mai. Jeg aner ikke årstallete, men det må være på 80 tallet en gang. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Et sjelden bilde med såpass mange “Håkonsen’ser”. Men overlater til “seerne” å diskutere navn 🙂 

Her er min kjære mamma i rød jakke, og min tante ved siden av seg. Hvem de andre to er, eller hvilken anledning, det vet jeg ikke. 

Flotte damer samlet i stua i Generasjonsboligen. Sikkert tatt i siste halvdel av 80 tallet. Kjenner du igjen noen av disse? Min kjære svigermor er i alle fall midt i bildet 🙂 

Her er Albinussen ute på en eller annen tur med pensjonister. Bildene under er fra den samme turen. Så her er det bare å diskutere å se om dere finner slekt eller kjente. 

Som dere ser så har jeg tatt bilde av bildene, men blir nå ikke så aller verst likevel.

Her er min kjære, jeg og vår førstefødte. Tydeligvis også en 17 mai, hvor gubben sjøl er med i Rognan Hornorkester. Jaggu har tida gått fort, dette må være tatt i 1973.

Se denne lengsel mot sol og mot varme.

En lengsel du kjenner så inderlig til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Se som de skinner,

med skjønnhet du finner,

i barndommens minner. 

Sola den kom, med sin glovarme sjarme.

Da var det slett ikke lenger no’ tvil.

Se denne lengsel, en tørstende skare.

De solvarme dager, har også sin pris.

Men så kommer spruten,

rett i fra tuten,

ingen blir uten!

De vakre planter, er snare og klare.

Dusjer seg åpent, i vanndråpers bris. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

En gang så skinnandes vakker og svart.

Tænk korsen tida så skamlaust førrsvann.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

No står du hær ensom og håplaust førrtapt.

Minnan i hjerte de svir som i brann. 

Sløkt e gloa i alle kammer.

No bli du kalla “Et rustent Skrammel”.

Du gløtta førrtvilt på det nye vidunder.

Som hæng dær på vægg’ me’ et hånlig blekk.

Mæns vedlaets minna e’ stabla rætt under.

De takka så ydmjukt førr tida dokk fekk.  

Tekst og bilde: Jan E Håkonsen/Dedicat 

Jeg har ikke personlig erfaringa med det å snu seg i grava, men det er et godt uttrykk når det er riktig ille. Bare google så ser du. Grunnen til min pappa, er jo at nå er det siste (tror jeg) ryddet og forsvunnet fra hus og tomt.

Del 1 – kjeller og loft

Del 2 – campingvogna

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Del 3 – diverse løsøre

Del 4 – Uthuset , eller Blekkskuret. I alle fall min kjære far sitt Uthus i tilknytning til Generasjonsboligen. For de som klikket inn på de blå linkene ovenfor (Del 1 – 3), så skjønner de at min kjære og jeg overtok mitt barndomshjem og bygde generasjonsbolig til min mamma og pappa. Og den hadde både kjeller og loft, og CampingvognaHytte og et Uthus.

Jeg har knapt åpnet døra på dette siden jeg hjalp til med monteringa for godt over 30 år siden. Men nå gjorde jeg det. Alt har en verdi – i sin tid, det forteller vel dette alt om.

Greit nok å tømme innvendig. Rivinga av selve Skuret hørtes nok mer enn det vistes i nabolaget!

For å lette transporten så lirket jeg henger så nært som mulig.

Med dødsforrakt og slegge og brekkjern så måtte elendigheta gi seg over.

Nå er henger tømt og alt sortert og levert på best mulig måte. Bortsett fra tre ting, som jeg prøver å se om noen er interessert i.

Nemlig en manuell gressklipper,

,,forteltet til Campingvogna (se den blå linken øverst i innlegget).

Og en nedrusta og sprukken gammel ovn.  Denne skal faktisk få sitt eget lille innlegg senere. Det er ikke til å legge skjul på at det har flommet med minner,,, bokstavelig talt 🙂

Kanskje grusomt å få sin gamle far til å snu seg i grava, men det var en dyd av nødvendighet. Mamma så nok litt enklere på det 🙂 Alt har sin tid 🙂 

Jeg har heldigvis aldri stiftet bekjentskap med noen form for gerilja, inntil i går, på torsdag den 8. august.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Da jeg måtte innom toalettet så sprang jeg rett på den, midt i døra så og si. Tenk å få den beskjeden rett før dobenken: “Du er fin akkurat som du er..” Ja det var slett ikke verst å sitte å tenke på i stunden 😀

Men, seriøst, det er vel få plasser, om noen slike oppmuntrende ord passer bedre, enn på sykehuset. Det understreker bare at det er de små ting, de små oppmerksomheter som betyr mest i det daglige. 

Dele et hjerte for å si det på en annen måte. I ettertid så har jeg funnet ut at dette startet i 2017. I alle fall var det det jeg fant når jeg googlet.  Det kan du lese om HER

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Sola ho skin i fra skyfri himmel.

Det glitra i løv’ ifra bjørka og lønn.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det koka i skolten, e’ bli næsten svimmel!

Mæn klaga no ikkje, med sukk og med stønn.

Når sola omsider bli’ sprætten å yr.

Då ha’ vi lov tell å gå overstyr. 

Riv a’ oss lørvann, sætt kroppen på stas.

Kvit som en nysny i metten av mars.

Æ går dær å tænk på kor sommar’n va’.

Når snørrdråpan hang i blåfrosne næsa.

Sjøl stemora gjømt sæ bak greiner og bla’.

Mæns folket i sør både svetta og pæsa.

En sommer i stillongs å heimstrekka læsta.

Tvinga fræm bønn i frå fleire enn præsta.

I blanda bainnskap som reine refrænga.

Då hadde vi løst tell å hold oss i sænga. 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Nå er det ikke lenge til det braker løs med Rognan- og Trebåtdaga. Da blir det trangt nede på havna.

Men du verden så mange og gode minner som dukker opp. Det dukket faktisk opp et minne i sommer, selv om det var etter overgangen til stål. Da vi tok turen med Skutvikferga, Røst, som ble bygd på Rognan. Det kan du lese om du klikker HER

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Når jeg i fjor sommer, fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!