dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

Du vakre Paris, kjærlighetens by. Hvor vi har vært flere titalls dager til sammen. Du kan lese et oppdatert sammendrag ved å klikke HER.

Vi har vært forbi og innom Notre Dame mange ganger. Det var en dyp tragedie å se denne unike bygningen i flammenes rov på nyhetene i går. Her er en link til CNN, det er grusomme bilder. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi har vært i denne vakre kirken “Sacre Coeur så mange ganger, men det er ingen trøst at det ikke var den som sto i full fyr. Vi har grått med deg Paris, for vold og uro de siste årene, Nå gråter vi for flammenes unådige herjinger. 

Vi har utrolig mange vakre minner fra vårt kjære Paris. Men de siste års uroligheter og vold har gjort vondt. Diktet under skrev jeg på Sykehushotellet i Bodø for noen år siden, etter en grusom voldsepisode. Det kjennes slik ut i dag også….

Vi gråter med deg vårt kjære Paris.

Det renner blod gjennom hjerte og årer.

Det brenner av sorg gjennom hete tårer.

Du vakre Paris, du blør i ditt hjerte.

Jeg fryser til is, og føler din smerte.

Men sorgens svøpe, skal føde og døpe.

Føde en sannhet for alt som døde.

En sannhet som viser at kjærlighet vinner.

Som knuser vanvidd så det forsvinner.

Enda en gang det grusomme hendte.

En fortærende flamme i sjela di brente.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat, med tårer i øynene.

#paris #notredame #brann #katastrofe #ikon #kjarlighetensby

Det går vel ikke an å spørre om “du” ser mest opp til folk, eller ned på folk? Jeg for min del klarte aldri å nå høyden i mitt første pass som jeg fikk når jeg reiste til sjøs som 18 åring. “Du må jo vokse mer….”, sa de på politistasjonen i Stavanger. Men der tok de feil…

Så da har jeg for det aller meste sett “oppover”.

Av og til så får man jo sjansen til “så se ned på folk”. Nesten så jeg får lyst å vinke: “Juuhuu,, her oppe er jeg ..”. Men jeg er jo en gammel, noenlunde anstending mann så…

Men det er en viss befrielse å se utover, sånn ovenfra… 

Det er ikke like lett å feste blikket og fokusere når nakken skal brekkes bakover for å glane rett opp. Det ble noe helt annet når jeg ser bildet enn når jeg tok det rett oppover denne søyla.

Mobiltelefonen med kamera har jo skapt helt nye muligheter for å fange inn artige detaljer. Ikke bare ovenfra og ned, eller omvendt. Men rett frem. Dette ser jo de aller fleste bare som en blå dekorstripe av plast. Så det KAN være en fordel å være liten også.

Da ser man også sånne små detaljer nede ved gulvet, slik som dette også. Ha en herlig tirsdag hvor du enn er 🙂 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Dette er det forjettede Hullet. “Tvers gjennom ura. Eller rettere, tvers gjennom Tjernfjellet. Et ønske, et krav, en bønn inn mot Nasjonal Transportplan gjennom mange tiår. Trafikken over fjellet økte betraktelig når Rv77 ble ferdigstilt til grensa til Sverige, og knyttet til Silvervägen på svensk side.

Her ser vi veien stige oppover fjellsiden ovenfor tunellinntaket. For dere som aldri har kjørt over der, så kan jeg love at det er en smule spekulativt. Det er med beundring man tenker på alle de som har vært avhengig av å kjøre her hver dag, vinter som sommer. 

Bilder gir aldri det rette inntrykket, men her er et par glimt omtrent midveis oppe i fjellet. Fjellet er stupbratt ned mot Junkerdalen og Junkerdalsura. Her finnes et unikt, botanisk område som du kan lese mer om ved å klikke HER.

Nå nærmer det seg åpning av denne tunellen. Det gjenstår sikringssystemer og en del i området rundt. Antagelig vil trafikken øke enda mer når tunellen åpner, kanskje særlig langtransport.

Når man skal sørover i landet, så kan det bli “elle melle” her i krysset med E6. Uansett så er det en ting å håpe, at dette reduserer fare og ulykker langs den gamle veien.

Jeg tar dette Steinhjertet jeg fant der som et symbol på det. Hentet ut av “Tjernfjellet”, men nå skal det visst hete “Kjernfjellet”. Kjært barn har mange navn, men fjellet har vel neppe vært så veldi kjært for de som har vært nødt til å kjøre der. 

#haehre #tjernfjellet #kjernfjellet #junkerdalsura #saltdalkommune

Livenes mystiske, svingete veier.

Hva kunne vi ane ved livets start.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mot fremtiden hjertene lengter.

Det ville hver ungdom med sikkerhet svart.

Hjertene banker med iver og lengsel.

Drømmer som svever mot himmelens hvelv.

På veiene møtes frihet og stengsel.

Det vet de som lever sitt liv imot kveld.

Måtte vårt hjerte i vandringens hunger.

Fylles av glede for venner så kjær.

Ikke med hulrom som knuger og runger,

som fylles av glemsel for de som var nær.  

Lyset kan vise oss veien og lede.

Lyset kan blende og føre oss vill.

La det få skinne på det som vil glede.

Slipp aldri de selvgode kreftene til. 

Lysene skinner jo aldri for evig.

Hva er det da som kan farge vårt liv?

Glem aldri hånden som varmet så kjærlig.

Som var der og støttet når vi var i tvil.

Glem ikke de som med kjærlighet ledet.

Selv om du følte et mas og et styr.

Ordet «Er glad i» er slett ikke fredet.

Så dumt og så trist at vi ordene skyr.   

Si disse ord når de våkner i tanker.

La de få glitre som stråler fra sol.

Ha de i hjertet hvor du enn vanker.

Som pil i kompasset, fra pol og til pol.

Det er så lite som egentlig kreves.

Et smil og et ord og et vennlig blikk.

Blant alle de liv som fødes og leves.

Der finnes det sjeler som ingenting fikk.

Tanker skal verne om venner og kjære.

Slik at de pleies som rosenes stell.

Det er det lille og ikke det svære. 

Som preger ditt liv når det lir imot kveld.  

Ord og bilder: Jan Håkonsen/Dedicat

Vårt sted er vårt Paradis.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette vakre og langstrakte land.

Med snødekte fjell og med fjorder og vann.

Du kjenner duften, det er vår i luften.

En sitrende glede for kvinne og mann.

Båtlivets sjarme kveler harme.

Når vårsola klemmer og hjertet banker.

Barndommens stemmer, når de finner planker.

Da trengs ikke båter med store tanker.

Planker kan bli til flotte flåter.

Eller vil du sitte å gjette gåter?

Eller la påskekrim pirre og skremme.

Sakte du glemmer hver masete stemme.

Glimter et smil når øyne møtes?

Hvem vet hva som lengtes og hva som søkes?

Ord kan fange ord, og tanker kan tenkes.

Der sjelefred bor, der roen kan senkes.

Der finnes det paradiset som trenges.

Vi ønsker alle en nydelig palmehelg, hvor du enn er. 

Nå har jeg lest og sett blogginnlegg og innlegg på facebook fra sør og øst og vest, om vår i alle de herligste fasonger. For ikke å “krepere” i misunnelsens navn, så  måtte jeg “finne våren” i arkivet. Det var ikke så enkelt å få øye på den utenfor døra.

Dette  innlegget er fra i mai 2016. Det er meget mulig at vi tar samme turen nå i Påska, om det klaffer seg sånn. Jeg beklager at teksten står OVER bildene, men det finner dere ut av.  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag ( i mai 2016) var det knall vær her i området, opp mot 17 grader og sol, bare litt ekkel vind, men det tåles. Da pakket vi i bilen og dro avgårde et stykke sørover, fra Saltstraumen og på kystriksveien. Ikke så langt avgårde men til et sted i fjæresteinene vi har blitt veldig glad i.

Da  må vi kjøre av her og over fjellet for å komme til kystriksveien. Men vi måtte et nødvendig ærend innom Saltstraumen, og der er det jo søndagsåpen butikk. 

Og så var vi fremme, “Ut mot havet. Og bål må man ha…

Mens jeg venter på at det skal bli fart i bålet, tar jeg meg en kamerarunde. Ikke så mye blomster å finne enda, men mye vakker fjellformasjoner som havet har formet gjennom mange hundre år.

Men så var det mat, spise og nyte utsikten og kjenne sola varme bittelitt. 

Men vi hadde ikke før satt oss ned før vi fikk besøk.

Da klarte jo ikke jeg sitte på rævva og spise, men spratt opp og i hælene på reinen. Madammen kauka : “Vær forsiktig…” Reinen så ut til å trives best på asfaltert vei, men usikker på hvilken side av veien som var best.

Nå var det en som syntes jeg var nærgående nok, og ga tydelig uttrykk for at nok er nok. Den bråsnudde og kom mot meg. 

Så da returnerte jeg, til madammens lettelse. Vi spiste pølser og koste oss med kaffe i fred og ro, til bålet var brent ned og det var på tide å dra hjemover 🙂 

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

Det er ikke så veldig lenge siden tredje byggetrinn på kommunens eminente Indutstrikai ble ferdig. Men i de siste så har det ikke vært noen båter innom. De store fiberoptiske sjøkabel prosjektene fra Nexans, er ikke så enkle å få på plass sånn rett etter hverandre. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ei nydelig kai, og enormt med lagringsplass. 

I dag når vi kom kjørende fra Fauske så øynet jeg noe borte ved kaia…. Jeg måtte bare svinge nedom og se…  DER var det jo en båt, og slett ikke noen norsk.

Full aktivitet var det også, og det så veldig spennende ut. Men jeg klarte jo å styre min nysgjerrighet.  Jeg vet jo så godt som noen, at når slik aktivitet er på gang, så trår alle internasjonale ISPS regler i funksjon.

Som dere skjønner, så banker industrihjertet mitt en smule raskere ved syn som dette.  Men jeg klarte ikke smelte snøen i fjellveggen rett ovenfor kaia, bare nesten 😀  Du skjønner det sikkert mer, om du tar en titt på et annet, av mange innlegg jeg har skrevet om Nexans. Det er bare å klikk HER – så kommer du rett inn. 

Lykke til videre. 

#rognanindustrikai #nordlandfylke #nfk #nexans #fiberkabel #fiberoptikk #teknologi

Påskepålegg, ja hva kan vel det være ? Selvfølgelig må det være egg. Om jeg ikke er helt ute på viddene.

Men det er jo ikke helt gult da. Det er dette i alle fall.

Madammen lager jo alt av syltetøy selv. Hva passet da bedre enn å lage syltetøy av Mango&Aprikos sånn rett før Påske. Og hva trenger man da? – jo selvfølgelig en saks. Ja det går med kniv også….

For her skal det kuttes i biter, så små som man orker.

Hun vil ha ut en god del av fruktsukret. Hun har jo diabetes, og bruker heller litt sukrin i.  Derfor heller vi over kokende vann, så får det stå og trekke litt før vi tømmer ut vannet og skyller.

Da er det bare å koke opp og piske og hakke med sånn stappe-hakke, for å få most det til så mye som mulig. Mye mer enn på bildet ovenfor. Etter det så røres det i en blanding av litt sukrin og syltepulver, og avsluttes med et lite oppkok.

Til slutt fyller vi glass og setter på hodet. Det blir en form for vakum i glassene. Dette er jo “kosemarmelade”, på kjeks og ost og sånn… og så er det jo Gult 😀 

God dag i stua 😀 Eller kanskje du sitter i en snøskavl ett eller annet sted i den norske fjellheimen. Så høyt til værs skal ikke jeg klatre. verken nå eller senere. Jeg har jo vært så freidig at jeg har blogget om “Likhetstrekk mellom Bloggere”, som du kan lese HER. Jeg har jo også prøvd å fortelle hvorfor Jeg blogger, som du kan lese HER. 

Jeg har jo sagt mange ganger at jeg har ingen som helst ambisjoner om å bli noen toppblogger, og/eller å tjene noe penger på dette. Ære være de som både har ambisjoner om det, og klarer å gjennomføre det. Den nye plattformen til Bloggen, har en oppfølging av de 100 mest leste bloggene i Norge (av de over 1000 bloggere som er registrert ).

Men når man ikke klatrer i fjellheimen, så må jeg innrømme at det ER litt artig å krype litt oppover topplista av og til. Dette var det jeg fant i morges når jeg logget meg inn. Litt artig, nemlig.  Det var jo en helt annen statistikk oppfølging på den gamle Blogg Plattformen. Jeg scrollet tilbake for å finne et lignende innlegg. Det hadde jeg faktisk skrevet den 10 mars i 2016. Det har jeg kopiert inn nedenfor, og hadde den herlige tittelen:

“Jiiippiii….”

“Så.så,, ro deg ned gamle mann…” .. Snakker litt til meg selv. 😀 Nå har ikke jeg noen som helst ambisjoner om å bli noen toppblogger, og ikke tjener jeg en krone på det heller. Men jeg må jo innrømme at det ER litt moro når et innlegg slår til.

Neida, ikke helt til topps da, der jeg er registrert som blogger. Til det er det nok noen fysiske utfordringer som jeg ikke har tenkt å gjøre noe med 🙂

Det er jo spesielt artig når innlegget handler om min gamle og kjære arbeidsplass, og det sosiale vi pensjonister har sammen hver tirsdag og hver uke året rundt. Om du ikke har lest innlegget, så se HER

Jada,, jeg er straks ferdig med å skryte.. jeg måtte bare ta med denne statistikken..

Sånn,, da kan man klatre ned fra seierspallen og oppføre seg som folk.. leeerr. Moro så lenge det varer. Ha en vakker fredag rundt om i landet :). 

Tankene lever sitt eget liv, vandrer så lett der ingen kan gå.

Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er slett ikke lett å forstå.

Skifter så brått i samme sekund, fra lengsel og håp og til tårer.

Drømmer og fakta i denne stund, strømmer som blod gjennom årer.

Er det noen du hadde så kjær, som du aldri mere kan nå?

Tankene bringer deg dit og nær. La tankene drømmer oppnå.

Men husk at tanken kan være stri’. Den kan plutselig gjøre et sprell.

Tankene lever på egen tid. De trenger så visst å ta kveld.

Tanker og minner, som kjærlighet binder.

Knytter oss sammen til èn.

De aldri forsvinner, de vokser og skinner.

Som vakreste blomsten på gren.

Ord og bilder: Jan/Dedicat