Ja hva har vel overskrifta med “Spor i snøen” å gjøre? Mens du lurer på det, så kan du klikke deg inn på dette innlegget som jeg lagde i 2015, et av mine første innlegg (PS – det er gratis å klikke seg inn) klikk HER
Nå skjønte du sikkert. For de som leser mine innlegg ofte, så huskes det sikkert at det ble laget saltlake i desember i fjor også, både for rull og litt kjøtt. Da så det sånn ut. Men etter faste kommer feittirsdag. Eller som Wikipedia beskriver det – les ved å klikke HER
Her følger vi den tradisjonen. …og da blir det spor i snøen…
Når vi først er i dunken, så blir det noen biter ekstra til et par middager senere.
Men ut og inn er jo like langt. Etter lange tider i saltlake så må nok kjøttet vannes en smule, så da bærer det ut i snøen igjen. Med mange kuldgrader i lufta, så er det like før det fryser…
Men det holder jo ikke bare med saltkjøtt og stappe. Her må det ertestuppe og kokaflesk til, takk og pris for at man ennå får tak i gule splittertere.
DA blir man”feit på en tirsdag”, i smaken i alle fall!
Nå bruker ikke vi raspeball eller komle i, det kan du forrestene lese om HER
PS når vi hadde dette på søndag, så kan vi ha det på tirsdag også, alt er jo ferdig og klart til å varmes 😀
Hva hadde Norge vært uten det frivillige arbeidet? Nå har vi akkurat lagt bak oss mange jubelstunder fra VM på ski. Hvor det ene jubeløyeblikket overgår det andre. I bunnen for hvert eneste av disse øyeblikkene, ligger det tusenvis av “frivillige timer”. Samme helga har jo den tradisjonsrike, norske finalen i MGP vært avviklet.
Men det er jo ikke alt som er like synlig som de hendelser 😀 Men OM sangen hadde stilnet, så ville det nok ha hørtes! Denne vimpelen er gammel, men vi håper dens budskap lever.
Nå er det tiden for årsmøter og et nytt år i Korbevegelsen rundt om i det ganske land. Det er kanskje mange valgkommiteer som har hørt “Gong gongen” slå i jakten på frivillige til styreverv?
Men som regel så lysner det i tilslutt. “Sangen har en lysning”, og det er ikke et blått lys, som her.
Her i Salten har det vært årsmøte denne helga, og tradisjonen tro – med kurs i tilknytning til det. I Salten er det 30 kor, hvorav 6 mannskor, 6 damekor, 16 blandakor og 2 vokalgrupper (som er tilknyttet Norges Korforbund).
Men vi begynner jo på lørdag med sangkurs, og da har vi det moro.
Her forbereder kursleder Charlotte Espejord Jakobsen seg til neste økt.
..og vi henger med som best vi kan på Bånsull, When I’m Sixty four og Sing, Sing, Sing. 😀
På kvelden er det festmiddag for de som har meldt seg på. Her blir det både allsang og sangquiz i løpet av kvelden.
Rognan Hotell gjør sitt ytterste for at vi skal trives, og jeg tror alle var godt fornøyd.
Kasserer Øyvin holder styr på innbetalinger og reiseregninger. Søndagen er det full fokus på Årsmøtet.
Her er “Styret 2018” i full gang med forberedelser. I år var deltagelsen svært bra, med representanter fra 13 kor.
Dessverre kolliderte dette med med Korforbundets Mentor tilbud. Hele 4 aktive kor var samlet samme helga i Bodø, sammen med Bjørn Andor Drage og Paro Lyngmo.
Men det ene slår ikke ihjel det andre i Norges Korforbund. Tvert i mot så vitner det om stor og god aktivitet. Lykke til med et nytt og godt Kor år i 2019.
Det er jo ikke å legge skjul på at det er moro med herlige tilbakemeldinger på innlegg. Når det til og med kommer på rim, må jeg innrømme at det er spesielt artig. Jeg har jo en uvane når jeg blar litt i bilder, og finner noen jeg ikke aner helt hva jeg skal bruke til. Da ender det ofte med å sette sammen noen bilder, og så fortelle en historie til hvert bilde på rim.
Det skjedde når jeg tok en bildeserie på vei hjem fra sentrum der Staven ble midtpunkt. Og hva skjedde da? Jo da fikk jeg denne kommentaren:
Må le!!!!!!!!!!
Å du og du, sann – hvor tar du det fra.
At rødsprengte stava kan gi slike gava.
Inne i hodet det spinner og skinner – de herligste ord og de artigste linjer.
En rødsprengte stav og trafikkskilt og trær, gjørmete søle og gråskitten snø.
Du fanger opp orda og tankene svirrer, tar noen bilder og vips noen linjer.
Hva er det han skriver om – ja hva mener han nå?
Erotisk og pirrende – i all verden – en stav?
Han kan dette karen, men er det å synde?
En stav og ei søle – gjørme og ynde.
Han gir oss en klæm – og rusler hjæm
Slik sjarme – ja grisete tanker – må le
En pinne så våt der i gjørma lå
Og bloggeren; kanskje er våren her nå.
Mette
Her ser dere Mette og hunden hennes Leia. Hun har en blogg som heter “Et dikt om dagen”, så det er jo ikke rart at det kommer en kommentar på rim 🙂 I tillegg så er hun og Leia ivrige turgåer, som resulterer i flotte blogginnlegg fra en mangfoldig og vakker natur. Du kan besøke bloggen hennes ved å klikke HER.
Det er egentlig best å lese innlegget mitt, for å skjønne sammenhengen med bildene, klikk i såfall HER.
Men jeg gjengir mitt rim i helhet for de som ikke orker å klikke seg inn på innlegget. Her kommer det:
Du rødsprengte stav, kor du kliner med stanga.
Tar du helt av, der sørpa deg fanga?
I gørrskitten snø som er farga av sanda.
Der ligg du som dø, for du kan ikke anna!
De dukka jo fræm, år etter år.
Sånn litt på “halvfæm”, men jaggu de står.
Speiler med lengsel i sølete vann:
“Hvem er vakrest av alle i dette land” ?
Du rødsprengte stav, der du står i svingen.
I gjørmehav, kan det være tingen?
Snart skal du opp, og pakkes i bunta.
Da er det slutt for rødsprengte “glunta”.
Næmmen all verden, ka ser vi vel hær?
Trafikk skilt som vokser med busker og trær.
Men stopp litt og nyt hva naturen får til.
På “sølepytt lerret” den skaper med stil.
Du rødsprengte stav, nå er enden så nær.
Så liten du ble, du som var så svær.
Du gjorde din jobb, med prakt og med ynde.
I gjørmehav kan vel ingen synde?
Vi takker for følget og rusler hjæm.
I veikanten skilles vi med en klæm.
Når søla forsvinner i solens varme.
Så husk at selv gjørme kan ha sin sjarme.
Samme dag så lagde jeg jo et lignende innlegg om den “Tørre Pinnen”, men DET slo ikke like godt an 😀 Merkelig 😀 Men vil du lese det, så må du klikke HER
Tusen hjertelig til alle som titter innom bloggen min. Og tusen takk til Mette for en herlig kommentar.
Vi er ikke sikre på hvor mange dager vi har vært i Paris. Men det er mange. Det hadde jo sammenheng med jobben min, og at vi valgte å ta noen fridager i forbindelse med møter der. Men nå er det 6 år siden.
Det har jo alltid vært demonstrasjoner i Paris, så slike tog som dette var ikke uvanlig gjennom de årene vi var der. Men nå er det jo noe helt annet, og bidrar til at vi ikke har like lyst til å reise dit lengre.
Men det er mange vakre minner. Som fra vakre Sacre Coeur. Du kan lese mer på Wikipedia HER.
Den er mye finere enn Notre Dam, og ligger tett ved Mont Martre, dit vi alltid måtte ha en tur. Det må være krevende å være maler i dette området, de står tett i tett.
Den siste gangen vi var der så oppdaget vi jo denne brua. Ikke det at vi ikke hadde sett den før, men ikke med den utsmykkinga.
Kjærlighetens by fornektet seg ikke. Her var kjærligheten “lenket” fast i tusentall.
I ettertid så har vi hørt at alt har blitt fjernet på grunn av vekta. Så hvor vårt symbol befinner seg nå, det er ikke godt å vite. Litt mer kan du lese om ved å klikke HER.
Det negative med Paris, er jo trafikktettheta. Du ser det ikke så godt akkurat her på tur opp Champs Elysees.
Men når det er på det verste så er det ikke rare plassen mellom hver bil, Heller ikke når det parkeres.
Selv med mange dager i Paris, så har vi ikke tråkka ned alle bygninger og museer. Å se på folkelivet , og å sitte på en uterestaurant var bare så mye bedre.
Et hav av minner er det i alle fall. Og de aller fleste gangene bodde vi bare noen meter fra Eiffeltårnet.
Storflåget, eller Fiskvågflåget er et landemerke i bygda vår. Under krigen malte tyskerne et digert hakekors der. Men lokale patrioter malte et norsk flagg over i sene nattetimer. Dette er et yndet turområde hele året. Lysløypa passer rett forbi.
Bygda vår er også et yndet område for “naturnvernere”. Ca 70% av arealet i kommunen er vernet. Saltdal kommune er ikke en liten kommune arealmessig! Den er omtrent nøyaktig like stor som Vestfold fylke. Så både dette området, og Fiskvågvannet like ved er vernet.
Det er vel ikke så lett å lese dette, men gir et bilde av hva vernet av området innebærer. Jeg har skrevet litt om dette Flåget for ikke så lenge siden. Om du vil lese det, så klikk HER.
Det er mye fin natur rundt der.. selv om fjellsiden er bratt. Og det fine med området er at det ligger bare noen hundre meter unna sentrum i bygda.
Her kan både voksne og unger boltre seg på ulike måter. Men kommer du deg først ned bakkene. så må du komme deg opp ved egen hjelp.
Hva kan måle seg med bål i snøen? Ja. kanskje bortsett fra bål i fjæresteinene en varm sommerdag.
Men duften av pølser er minst like god, uansett hvor bålet befinner seg.
Men det er jo mye annet å finne på. En god, gammeldags snømann er ikke å forakte.
Men intet varer evig. Og slett ikke et bål i snøen, selv om det når ned til frossen jord etterhvert.
Et siste blikk for å sikre at ikke så mye som en kaffekopp stod igjen etter oss.
Neida, vi tok med oss denne også!
NB Bildene er ikke fra i år, men de er mine alle sammen.
Nexans Seniorlag er aktiv som bare det. Samarbeidet med vår gamle arbeidsgiver er svært godt. Så mange som mulig møtes hver tirsdag.Vi prøver også å være aktive i bygda.
Her er vi samlet til årsmøte i seniorlaget. Da diskuteres selvsagt om vi skal ut på tur i 2019. Vi har vært på mange turer, Her er et par innlegg fra den flotte turen til Helgeland i 2016 – klikk HERog/ellerHER
En oppmerksomhet fra bedrifta er jo Julelunsjen. Du kan lese litt om et eksempel fra 2017 – klikk HER
Et eksempel på Samfunnsengasjementet er den årlige Eldrelunsjen. Da står Nexans Seniorlag for mye av arrangementet. Her er salen tom. Jeg har ikke klarert med noen for å legge ut bilder av folket i salen, så det vil jeg ikke gjøre. Men jeg har blogget om det før, så bare let i arkivet 😀
Men nå skal vi ut på tur igjen. I Juni setter vi kursen mot “Søta Bror”. Da reiser vi selvsagt med vår lokale reiseoperatør, Albinussen Reiser, som skreddersyr våre ønsker. Les mer om de ved å klikke HER
Jada, vi skal innom IKEA også, men først skal vi innom Leons i Arjeplog. Du kan ta en titt inn til de ved å klikke HER
Men det er jo Luleå vi skal til, i alle fall der vi skal bo et par netter. På Elite Stadshotell. Vil du ta en titt innom der, så kan du klikke HER
Det er vel ikke til å unngå at det bærer en tur til Haparanda og IKEA. Om du vil se innom allerede nå, klikk HEReller HER
Nå advarer jeg alle lesere av bloggen, at i Juni kan det bli noen innlegg fra denne turen. Og til seniorer fra vårt kjære Nexans – har du ikke meldt deg på ennå, så gjør det NÅ.
Joda, jeg har brukt “smergelskiva” når hælene lagde riper i parketten, DET har jeg gjort – på godt og vondt! Men neppe med samme effekten som her.
Men jeg har da kommet meg på innsida av døra! DET er da ikke verst, selv om det var som sjåfør!
Men jeg var snar å plante rompa i en av to stoler der! Liksom demonstrere at der skal jeg sitte, nemlig! Heldigvis så hadde jeg dusja, og var ren og pen i tøyet.
Alt var jo så hvitt og vakkert! Ja ikke riktig alt da…
Men velkommen var vi. Selv jeg, som hadde senket skuldrene etter det nærgående spørsmålet: “Skal ikke du ha en time ?…..”
Ingen tvil om at her tenker de på føttene i mange varianter. Med det været og speilholka som har vært i det siste, så var det godt å se at de helst ville unngå knall og fall utenfor.
Mens jeg satt der og ventet på madammen, så må jeg jo bare innrømme at en tanke streifet meg: “Man er vel en smule tåpen som kvier seg for noe sånt som dette?” Føttene er jo minst like gammel som resten av skrotten, og DEN er ikke som den engang var 😀
Så jeg skotta forsiktig bakover når vi var på tur til bilen, “Kanskje en vakker dag….”
