Av og til så legger man merke til litt uvanlige syn. Jeg vet ikke hva som “fanget” blikket mitt, kanskje det var ordet “Assistance” på lastebilen. Eller kanskje en rar blanding av kjøretøyer på lasteplanet. Jeg knipset et bilde sånn i farta og var på tur til å kjøre derfra.
Da jeg passerer, snur jeg meg…. DA kommer baksiden frem. Her har det tydeligvis skjedd noe. Jeg ser ingen skader på de andre kjøretøyene, men fantasien lager fort noen vonde bilder i hodet.
Etter å ha kjørt bare noen få meter på dette parkeringsområde, fanges blikket mitt av dette. En transport av maskiner og utstyr som skal skape vekst og næring for dyr og mennesker, velsignet av kveldssola.
God tur på norske veier, men kjør forsiktig. Husk at det aller meste har en bakside.
Hva er det som bærer et lokalsamfunn fremover, og som er grunnlaget for vektst og utvikling. Jo det er kompetanse, og gode muligheter til å skaffe seg det. Skole frem til ungdomsskolen har vel de aller fleste kommuner. Men videregående varierer nok, og lever ofte i en “jojo tilværelse”.
Jeg er utrolig stolt av vår videregående skole, og har hatt mye og flott kontakt med den i jobben min gjennom masser av år. Gjennom tider med skiftende rektorer, så har det vært den samme visjonære tankegangen og evne til omstilling. Du kan klikke deg rett inn på Faceboksiden til skolen HER
Men det har samtidig vært en evigvarende kamp gjennom mange år. En kamp mot kortsiktig tankegang og beslutninger på fylkesnivå. En kamp for å forsikre Nexans/eiere i Norge og Paris, om at tilgangen på kompetanse var god. En kamp for å sikre rammebetingelser som forsvarte videre investeringer på Rognan.
Så sant som det er skrevet på veggen i inngangspartiet på skolen. Noe er mer fargerikt enn annet. Det er i høyeste grad Saltdal Videregående skole.
De var av de første med kompetanse innen Dysleksi, de er kvalifisert innen Helse&trivsel, de har en gjennomføringsgrad på toppnivå. OG – merk dere dette, en tilnærmet 100% garanti for lærlingeplasser.
Dessverre forsvant Blomsterdekoratørlinja. Her hadde Saltdal Videregående skole gjort en fantastisk jobb, med tilrettelegging og kompetanse. Og ikke minst profilert tilbudet i hele området tilbudet gikk til, det meste av NordNorge. Men når det skal høstes av innsatsen, da er det takk og farvel fra våre fylkespolitikere.
Index Nordland sier vi må satse på kompetanse, vi må satse på å beholde ungdommen og øke tilveksten. Når kompetanse skal rekrutteres utenfra, er det en rekke andre faktorer enn lønn det legges vekt på. Et av de primære er – “Hva finnes av skoletilbud på stedet.” Index Nordland sier også at det må investeres i Nordland!
Og det gjøres i Saltdal! Men nå stenger fylket TIP tilbudet på Saltdal Videregående skole. Saltdal er en av de største industrikommuner i Nordland. Til høsten “mangler” to elever for å fylle en klasse. Mens “ALLE” vet at skolen er unik i å sette sammen tverrfaglig undervisning.
Kjære fylkespolitikere. Dere fjerner ikke et tilbud eller en klasse. Dere fjerner stein for stein i grunnmuren til et Lokalsamfunn, der industri og verdiskapning har vært i fokus i lange tider.
Denne bygningen burde alle i Saltdal ta til sitt hjerte. I 100 år har den vært i tjeneste innen helse og omsorg. Ikke bare for Saltdal, men for store deler av landet. Salten Brann har nettopp hatt inspeksjon, og funnet bygningen i svært god forfatning. Dagens leietakere er svært godt fornøyd med å holde til på Vensmoen.
Det er neppe mulig å sette en prislapp på hva Vensmoen har betydd for Saltdal Kommune. Men i trange tider i kommunen, forskutterte Vensmoen penger slik at Kommunen kunne betale ut lønn til sine ansatte.
Du kan lese mye om Vensmoen og finne kontaktinformasjon til Vensmoen Museum, ved å klikke HER – da kommer du rett inn på deres Facebookside.
Det virker imidlertid som om slike positive fakta “kostes under teppet” i enhver kommunal behandling av Vensmoen. Skjønt dette er ikke noe teppe, men den gamle linoleumen som dekket alle gulvene i den delen som skulle bli Vensmoen Museum, etter en formidabel dugnadsinnsats.
Kanskje det trenges noen nye koster i styre og stell som klarer å se på Vensmoen med et helt annet blikk. Som klarer å se de positive muligheter og effekter av å bruke Vensmoen, ikke bare de negative konsekvenser av IKKE å gjøre det.
Dette er det splitter nye gulvet i Kantina. Det er ikke byggets eier, Saltdal Kommune som har besørget det. Det har heller ikke kommunens heleide Eiendomselskap, Vensmoen Eiendom AS gjort. Nei det er utelukkende gjort med helhjertet dugnadsinnsats av Vensmoens Venner. Og ikke nok med det….
De har samlet inn nesten kr 80.000 til oppussing. I tillegg har de skaffet enormt mye utstyr fra konkursbo og annet. Her kommer det noen bilder på løpende bånd….
Hele kantina, med kjøkken og spisesalen blir topp moderne og lekre lokaler som kan brukes til mange formål. Men det stopper ikke der. De skal gjøre det samme i Storsalen. Men hvorfor gjør de det?
Hvorfor satte noen i gang den enorme utfordringen med å pusse opp en rekke rom og lage et Unikt Tuberkolose museum, også i nasjonal sammenheng ? Med alt fra penger til et enormt antall med dugnadstimer.
Hvorfor etableres grupper som Vensmoens Venner, og pusser opp et av Saltdal Kommunes bygg på denne måten ? Skaffer tilveie penger og jobber på dugnad uten annen drivkraft enn kjærligheten til Vensmoen.
I hvilke andre kommunale bygg skjer, eller vil dette kunne skje? På Rådhuset, der de “besluttende myndigheter” sitter? Har man forresten regnet på Driftsresultatet/Lønnsomheten i dette bygget?
Alle funksjoner som har tilholdssted på Vensmoen i dag, er veldig fornøyde. Hvorfor makter ikke “de besluttende myndigheter” å flytte noen av kommunens funksjoner inn denne døra, men heller foretrekker å leie lokaler i sentrum? Som i neste omgang skaper en forferdelig negativ fokus når driftsunderskudd på Vensmoen må dekkes. Dette har jeg mest lyst til å kalle for “å kjøpe seg avlat…”
Her inspiserer styreleder i Vensmoen Eiendom AS den fenomenale jobben som Vensmoens Venner er igang med. Jeg kan skrive under på at det ikke enkelt å sitte i et styre, når det bevisst eller ubevisst skapes så mye negativ fokus som det har vært rettet mot Vensmoen.
Men dette innlegget er mine ord, og ikke Styreleders eller andre sine.
Den uendelige kjærligheten til Vensmoen som mange har, lar seg ikke knekke. Den utrolige dugnadsånden og innsatsviljen både varmer og gleder.
Jeg har hørt rykter om at fra neste år så skal man snu 17 mai toget slik det var for mange år siden – fra Røkland skole og ende på Vensmoen, hvor hele arrangementet skal være. Kanskje en symbolsk og viktig handling, som også kan bidra til å snu fokus på Vensmoen.
Dessverre er det alt for mange av “de besluttende myndigheter/eier” som enda nekter å ta dette inn over seg.
Jeg har skrevet mange innlegg om Vensmoen. Om du har interesse av å lese et eller flere, så klikk på de blå linkene under –
Nexans Seniorlag fikk gleden av å være der en helg, og opplevde Luleå Pride – klikk HER
Alle “Å” byene i Västerbotten og Norrbotten län, har jo vært ferieparadis for oss Nordlendinger. Det var som å komme til syden i sin tid, og er det kanskje enda for mange.
Det legges stor vekt på å gjøre folk glade, til å med i bilnumrene. Jeg håper han som eide bilen tilgir meg.
Men aller mest fokus, er det jo på å gjøre sentrum trevligt.
Gågata er uvanlig lang, men serveringsstedene ligger tett i tett. Men hva er dette?, det reklameres for Dansk Øl.
Pridefestivalen vitnet om masse kjærlighet og fokus på nærhet og varme. Så blir du smittet, eller trenger en pause i vandringen, så er det laget romantiske stopp for det.
I følge Wikipedia er skipstrafikken stor, som følge av industrien, særlig innen Jernmalm. Strandpromendaden er slett ikke å forakte i en kveldsstund.
Det finnes flere symboler på at jernmalm er viktig for området.
Nexans Seniorlag hadde et svært hyggelig opphold på vakre Elite Stadshotell.
Slike bygg som dette, bygges ikke lenger.
Men det finnes moderne apparater også, i den ærverdige bygningen.
Utsikten mot parken fra vårt rom, var det ingenting å si på. Hotellet ligger rett ved begynnelsen av gågata.
Tusen takk for oss, vakre Umeå. Jeg kommer tilbake med et innlegg fra “Gammelstad”.
For noen år siden, ble det bestemt å bygge ut og pusse opp Nordlandssykehuset i Bodø, fremfor å bygge helt nytt. Og det bygges og bygges,enda. 🙂 Jeg har skrevet noen innlegg før om byggeprosessen der, du kommer inn til de ved å klikke HER og HER. Det finnes sikkert flere også.
Byggekraner har nesten blitt en permanent del av sykehusbygningene 🙂
Men sånn er det jo med den type prosjekter, “det skal legges stein på stein….” Akkurat som rehabilitering av menneskers helse på innsida av bygningene.
Nå kan det meste “skiftes ut”, både på bygninger og mennesker. Det er bare redskaper og metoder som er litt forskjellig.
Her er det vinduer som byttes, med nøyaktighet og presisjon. Høyt henger de opp mot den blå himmel.
I dag fikk jeg lest skikkelig på sykehusets symbol, det har jeg faktisk ikke gjort før. Det har jo litt paralleller til “de luftige svev” i bildene ovenfor. Når man leser dette så gir det jo faktisk næring til de som sloss for sine lokalsykehus i disse dager.
Håp er det alltid, både for fornying av bygninger og mennesker. Det gjelder bare å ta et steg av gangen. Syehuset blir i alle fall bra til slutt, det kan du se litt av ved å klikke HER
En liten reprise, noen dager før årets Skogvokterdag. Om du kommer dit, så kanskje du finner noe av det som er avbildet i innlegget mitt. Du kan lese bedre om årets skogvokterdag ved å klikke HER
Nå skal jeg ikke lage et “sutrete værinnlegg”, men det er vel ikke å ta for hardt i at værgudene ikke har stått på Nordlendingers side i sommer.
Ikke rart at selv trærne kryper sammen i et “flerkulturelt fellesskap” for å holde varmen!
Men i går måtte værgudene ha tatt seg en siesta noen timer. For brått så smatt sola frem, nesten sånn at man fikk sjokk.
Saltdal er jo kjent for den høyreiste og staselige furua. Den har jo gitt virke til båtbyggere gjennom mange hundre år. Dette er godt voksent eksemplar.
Nå skal ikke jeg påst娔slektskap” med furua, som er så langt fra høyreist som jeg kan bli. Men når det gjelder å klore seg fast på stedet, da er jeg med!
Kjører du E6 gjennom Saltdal, så stopp på Storjord. Det er vel verd å spandere noen timer der!
Her kan du vandre på skjønne stier i et mangfold av barskog, eller sitte på en benk og nyte “stillheten” fra rennende vann.
Vil du ha litt mer nærkontakt med elva og litt “tivoli-følelse” i magen, så ikke fortvil!
Her har regjert Skogvoktere i et par tre hundre år i dette området.
De var jaggu forutseende nok til å lage beskyttelse for elektriske ledninger når de kom 😀
Gjerdene her er mer som et symbol enn et stengsel.
Her er det muligheter å bevege seg til langt opp på høyfjellet, der snøen ligger hele året.
Norges minste hotell ligger også i dette området, men det har kun åpent til spesielle anledninger. Men jeg har skrevet om de før – klikk og les HER
Dessverre hadde vi glemt å ta med kaffe! Og ringe å klage på kaffen på stedet nytta jo ikke i det hele tatt!
Om du ikke har fått nok, så kan finner du mye interessant bare ved å følge anvisninger og gode stier.
Lykke til 😀 Denne gamle løa står der helt sikkert når du kommer 😀
NRK: Bomsjef hyret eks-kollega som konsulent – betalte millionhonorar uten anbud
Det begynner å bli mange interessante oppslag knyttet til det stadig økende antall Bomstasjoner i dette landet. Det vekker mange følelser for en forhenværende Bomstasjons Direktør!
Det er jo da angeren kommmer sigende, for at man ikke gjorde mer ut av det, den gangen man var Bomstasjons Direktør. Tenk at man kunne sittet der å sunget på “Pengegaloppen…”. Men nå er det jo lenge siden. Da så bomstasjonene så en smule anderledes ut. De var manuelt operert, billige og gebyrene var valgfrie.
De het jo ikke “bomstasjoner” en gang, men “Grinder”, eller “Porter”. Det var jo ikke så mange bilene den gangen, og før EU, så det var mange slags valører på valutaen. Det var jo utrolig spennende å være sjef for egen Bomstasjon,, ehh – Grinda mener jeg.
Dessverre så skjedde det samme hver gang! Det kom en gjeng med større gutter som påsto at det var deres Bomstasjon,,, ehhh.. Grind… og jagde oss bort. Hadde jeg bare visst den gang, at man kunne leie konsulenter til å hjelpe seg! DA kunne mye vært anderledes 😀
Har du prøvd Pinchos App Restaurant? Hvis ikke, så anbefales det på det beste. Spennende måte å gjøre det på. Man går inn på en app og bestiller det man skal ha av mat og drikke. Om man ikke vil laste ned app’en på egen telefon, så får man låne telefon på stedet.
Denne restaurant kjeden finnes over store deler av Sverige. I Norge skal det være en i Oslo, uten at jeg vet det helt sikkert.
Her, som mange andre steder, er det ikke bare å dure inn å sette seg. Her blir man tildelt bord og en lapp med bordkode på.
Her fikk vi med oss Popcorn faktisk. Er det “Cirkus” så er det det. Men greit å ha noe å tygge på mens man scroller gjennom menyen og velger hva man vil ha.
Begrepet “Appetizers” er slett ikke så dumt. Rettene er i miniformat. Det betyr at man kan velge mange forskjellige, eller man kan bestille mer om man har lyst. Og uten å være avhengig av en servitør.
Alt er i miniformat. Bestikket også. Servietten det ligger på her, er omtrent halvparten så stor som en vanlig serviett.
Her ser dere hva vi bestillte, 8 retter på to personer. Jeg valgte Artiskokksuppe, Plankstek, Friterte reker og Porsjert egg burger.
Her er nærbilde av hamsteken og Artiskokk suppa. Jeg kan forsikre om at det vare veldig godt.
Her er et snikbilde i et av mange speil i rommet.
Interiøret gir en touch av gamle glamorøse lokaler.
Hele byen var preget av at det ble arrangert Pride Festival der samme helga som Nexans Seniorlag ankom byen på sin sommertur.
I parken rett utenfor hotellet, var det fullt av telt og stands og scene, med full fart fra morgen til kveld. Det var slett ikke kjedelig å gå rundt å “suge inn inntrykk”.
Det var gjort mye for å bli lagt merke til, og jeg kunne lagt ut en mengde bilder av ulike stands, men det ville tatt stor plass.
Men jeg kan ta med et lite oversiktsbilde.
Det var ikke noe “Shit”, som caps’en til denne Pride deltager sier. Men tvert i mot fargerikt som bare det.
Det kan disse stolene som stod inne i en av standene bekrefte til fulle. Man kunne nesten fornemme “Hippie tida”, med Love&Fellesskap – selv om det var på en helt annen måte.
Budskapene var tildels ganske så klare og rett frem. Men det var ikke antydning til at noen rynket på nesen av det.
Her er et par bilder av Pride Toget. Det var lenger enn langt. Det jeg la spesielt merke til, var mengden med familier med unger som deltok
Vi så en del ordensvakter og en politibil. Men de kunne like gjerne funnet noe annet å bruke tida på. Alt foregikk i rolige og flotte former.
Her kommer et opptak jeg gjorde med mobiltelefonen.
Det var mye “Nips&greier”, men det er vel naturlig. Noen skal jo tjene penger på det aller meste.
Gratulerer til Norrbotten og Luleå for en flott fremvisning av en flott Festival.
