Årene går, men noe består…

Det er mange minner som dukker opp, når vi går gjennom gamle bilder, og minnes og tenker tilbake på svunne tider. I dag er det sikkert mange som ikke en gang vet hva “fremkalling av bilder” egentlig går ut på. Og i alle fall ikke til kr 5,80 for en filmrull.

Slik så utsikten ut fra der jeg bor på slutten av 1950, Dette fjellpartiet har jeg blogget om et par ganger, Nemlig Storfloget, klikk og les HER. For dere som er kjent her, så er det krysset Jernbanegata (eller Nygata som det het da) og Skolevegen du ser litt til venstre i bilder. 

Slik ser det ut i dag, ganske så nøyaktig tatt fra samme sted. Det er en del endret gjennom årene, men Storflåget består. 

I dag var jeg ute på terrassen og tok bilde av “Lønna mi”. Slik ser det ut i dag. Jeg husker godt når lønna (og en del andre busker og trær) kom med jernbanen. Min far var på anlegg, så jeg måtte dra det på vogn fra Jernbanestasjonen og hjem. Da var jeg vel rundt 8 år tenker jeg. 

Her er et bilde tatt fra samme sted, antagelig noen få år etter den ble plantet. Men man ser forandringer. 

Nå er nok lønna en del i veien for sola. Men dette er det siste treet i hagen etter mine foreldre. At jeg har et forhold til dette treet, kan du også lese HER. Det innlegget er “lønn som fortjent” – på rim! Men det kan hende at våren bringer med seg en viss avkutting av toppen… den som lever får se 😀 

Med sterke gener og stor respekt….

I 1981 ble bestemora (mormora) til min kjære 97 år.

Dessverre fikk hun ikke oppleve 100 års dagen, men den var bare en måned unna da hun døde av komplikasjoner etter etter et lårhalsbrudd. Fremdeles bodde hun i sitt eget hjem.

...foruten at de adopterte et barn.”

Slik lød teksten i Nordlands Framtid den 14 november 1981. 

Nå er neppe jeg den rette til å kommenter det med å være sta i forhold til helsevesnet. Men denne dama hadde sine meninger!

Det var ikke enkle broderier som ble sydd, og det uten briller.

Det er nok ingen oppskrift om levetid som gir noen garanti. Men det skader nok ikke å lytta når mennesker i en slik alder sier noe. Men det ligger nok mye i genene, det kan alle de gjenlevende barna vitne om.

Inge Arne Jensen – 90 år

Edith Jørgine Arntsen – 93 år (her i hennes hjem sammen med min kjære).

Emelie Petrine Hansen (Mille) – som blir  96 år i oktober.

Jeg har skrevet et blogginnlegg om Mille i 2018, det kan du lese om du klikker  HER

Nils Hilmar Jensen – som blir 100 år i oktober.

Jeg har skrevet et blogginnlegg om Nils i 2018, det kan du lese om du klikker HER.

Høstmarked i Høstluft

I dag var det høstmarked her hos oss. Det var ganske så rolig det meste av formiddagen. Det var litt mer action for noen få år, men er litt usikker på om det var “samme type marked.” Det resulterte i tre Actionfyllt innlegg som du kan lese HER og HER og HERDet er tre innlegg som det lukter eksos og svidd gummi av!

Men i dag var i alle fall Brannbilen tilstede.

Brannbiler er noe magisk for unger. Og særlig når de får bruke både ratt og sirene. Da blir det liv. 

Alle som hadde stand på markedet, gjorde en iherdig innsats. Det luktet mat i flere varianter, brød og boller og lefser.  Selv om ikke Markedet ruvet, så gjorde Høsten det. Klart og kaldt og nesedrypp for de aller fleste. 

Ikke minst for Saltdal Mannskor, som er på høgget for å promotere sitt prosjekt med Sølvguttene. Om du ikke har hørt om det før, så kan du lese HER. Og har du ikke sikret deg billetter ennå, så kjøp på Ticketco.no eller på Leselysthuset på Rognan. 

Up,, up,, and away..

Det er vel ikke å legge skjul på, at det ser litt stas ut å henge på toppen av blogglista. Men jeg må bare være ærlig å si at jeg ikke er sikker på at det er fristende i det hele tatt. 

Men jeg må være like ærlig å innrømme at det er moro når man dukker opp på Topplista en og annen gang. Rett over meg, fant jeg Annebe, også en blogger fra den såkalte “Bloggblokka” på den gamle plattformen. 

Men det har blitt en helt annen fokus, enn det var i “gammelblokka”. Det svirrer rundt i mange’s hoder, om fokus og tema, for å karre seg innafor Topplista av og til. Kanskje det kan være av det gode også, få en til å evaluere bloggen sin. Ei som tenker sånn i disse dager, er Solliv – klikk på navnet hennes og les sjøl. 

I den gamle bloggblokka så var fellesskapet godt. Det er kanskje viktigere enn å nå toppen, der kan det være ensomt i lengden. Det er mange som er flinke til å fremsnakke hverandre. I dag ble jeg overrasket av Etdiktomdagen, som hadde laget et innlegg om akkurat det. Bare klikk på navnet hennes ovenfor.

Jeg må nok ta meg en evalueringsrunde også, med min blogg. Men jeg må nok trøste meg med at gamle, skrukkete gubber har en slitsom ferd mot toppen av Blogglista. Meeen,, når det er sagt, så gjelder det å ikke gi opp 😀 En viktig ting i min alder, er å trimme bittelitt. Da er Frodith god å ha, hun er en dynamo i bloggverden, som er utrolig dyktig å få med andre på sprell, Bare klikk på navnet hennes og les. Ha en riktig god helg hvor du enn er i landet. 

Glimt imot høst

Det glimter til mellom steiner og kratt.

Naturen farger sin egen drakt.

Sommerens sødme har oss forlatt.

Det går imot vinterens iskalde natt.

Alt som var så sprelskt og sprettent.

Krølles sammen, snurt og grettent.

Enda glinser fargene snertent.

Fjellsida ruver så stolt og ertent. 

Den favner om deg med kjærlighet.

Selv om du ikke aner og vet.

De er der alle, hvert minste strå.

Hver mosedott, så gammel og grå.

Når solen skinner med latter og glede.

I skodde og regn med harme og vrede.

I høstens kjølige fargeprakt.

Når vinteren brer sin snøhvite drakt. 

Den er der for deg i evig lykke.

Naturens vidunder, det vakreste smykke. 

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Bildene er tatt i nærområdet til Rognan Sentrum

Ikke “Bunadsgeriljaen”, men også samfunnsbyggere.

I gjennomgangen av gamle bilder etter mine foreldre, så dukker det opp mye forskjellig. Her kommer en serie med bilder som jeg tror er tatt ifm noe sosialt for den harde kjerne som jobbet på Planteskolen. Jeg har laget et innlegg om planteskolen for lenge siden, det kan du lese HER

De er ikke like gode alle bildene, men jeg håper noen ser kjente. Og kanskje noen kan sted- og tidfeste noen av bildene også. 

Jeg drar nok kjensel på en god del av damene, men jeg overlater til leserne å diskutere dette. 

Det var fine somrer, i alle fall er det sånn man husker det. Her er “gjengen” ute på tur. De aller fleste bildene er nok fra den turen. 

Men jeg aner ikke hvor turen gikk. Aner du ? 

Tydeligvis så måtte de spasere et stykke, og det ser ikke ut som det er en overnattingstur, etter oppakningen å bedømme. Jeg håper ikke noen tar anstøt av litt lettkledde damer på tur. 

Bål og pølsegrilling hørte med, ser vi 😀 

Min kjære mamma er på flere av bildene. Her sitter hun ytterst til høyre. 

Det dukker opp et og annet kamera, så det er tydeligvis flere som tar bilder. Hvem som har tatt disse, aner jeg ikke. 

Jeg håper dere som er fra bygda satte pris på denne bildeserien. Jeg har jo lagt ut et par innlegg før, som ble satt veldig stor pris på. Om du ikke har sett de, så kan du klikke HER og/eller HER.

Jeg håper de som ikke har noen tilknytning til Saltdal, likevel satte pris på en titt innom. Takk skal dere ha. 

Graveyard Paradise

Det er ingen tvil om at vi har en flott kirkegård her på stedet, både den gamle og den nye delen. Midt i bildet kan du se litt av det nye bårehuset som er under oppføring. Det er heller ikke noen tvil om at kirkegårder er stedet minner ofte dukker opp. Her finner man stadig flere av slekt, venner og kjente.

Da dukket plutselig sangen “Graveyard Paradise” med  Bodø gruppa126 opp i minnet. Den kom i 1964, og du kan høre den  i You Tube klippet ovenfor. 

I dag var det ikke bare “falne minner” som dukket opp! Her var det sannelig synlige grener som hadde falt også. Da måtte vi ta et lite blikk rundt…… 

Her var det tydeligvis litt av hvert av aktivitet mellom gravstøttene. Det gror og vokser godt, så det er kanskje ikke så rart at det må taes noen grep.

Det gikk ikke helt lydløst for seg, men må man så må man.

Om du har lyst så kan du klikke ovenfor for å få litt action stemning fra Kirkegården.  Dyktige medarbeider sørger for å holde alt godt vedlike. 

Men vi fikk da gjort det vi kom for. Nemlig å stelle litt før snøen kommer 🙂  Jeg skrev et litt tankefullt innlegg om “Det siste hvilested i mai 2015”. Du kan lese det om du klikker HER.

Pulsen på lokalsamfunnet….

Hver tirsdag treffes Seniorlaget til Nexans på Rognan Hotell og drikker kaffe. I dag, fikk vi øye på aktivitet ute på Rognan Industrikai. Det er litt av pulsen på lokalsamfunnet, at det er aktivitet. Det virker i alle fall inn på pulsen til oss pensjonister. 

Jeg måtte ha meg en tur bortover. Registrerer samtidig at brøytestikkene er kommet opp. I natt så var temperaturen rundt null. 

Her var det full aktivitet, med svingskiver både på kaia og i lasteprammen. Det viser seg å være en kraftkabel, som skal gå i sjøen mellom fastlandet og en av øyene på Vestlandet. Dette er et av de nye og spennende produktområdene til Nexans sitt fabrikkanlegg på Rognan. 

Her får du en liten filmsnutt fra lastinga, bare å klikke i bildet ovenfor. Veldig artig med utskipning av Kraftkabel over Industrikaia.

Normalt så er det mye fiberoptisk sjøkabel det går i. Vi håper selvsagt det ikke er lenge til neste store prosjekt av den typen. I mellomtida, så kan du se et innleggom det, om du klikke HER.

#rognanindustrikai  #saltdalkommune #nexans #nexansnorwayas #rognan #powercable #kraftkabel #fiberopticseacable #fiberoptikk

Ørens lyd i smykkeskrin…

Her er såvisst et smykkeskrin, med to smykker til og med! Jeg har jo hatt svekket hørsel i en halv mannsalder. Men så er det å innrømme sine svakheter! Der er ikke jeg av de sterkeste. 

Jeg ble slett ikke overrasket når hørselstesten ikke akkurat sto til bestått! Idag var det runde nr to, for da var vidundret kommet.

Smykkeskrinet er vakkert både utvendig og innvendig! Samtidig er dette ladestasjonen. For her er det ikke snakk om batteri skifte… Her er det bare å sette de små herlighetene i rett hull og plugge inn ledninga. 

På dette bildet ser jo apparatet digert ut 😀 Men ikke la deg lure. Det er både lite og lett. Og ikke bare det, rene datamaskiner er det. Jeg skal ikke gi noen omfattende beskrivelse. Du kan finne ut det meste om du klikker HER

“Kjærlighet ved første lyd”, står det på fremsiden på den linken du fikk ovenfor. Allerede etter noen få timer, så begynner jeg å føle en gryende forelskelse. Jeg lurte meg til å ta et bilde av veggen på kontoret til den svært hyggelige Audiografen, Kristin. Men jeg fikk benådning når jeg innrømmet min brøde.

Jeg betrakter meg ikke som døv da. og det tror jeg ingen andre gjør heller. Men jeg aner at noen kunne hatt god grunn til mistanke bak over i tida. 

Jeg skulle vel egentlig hatt noen timers “makeover” før jeg fikk tatt bilder som ovenfor. Men i min ringe visdom, så konkluderte jeg med at det neppe ville gjort noe underverk!

Men det gjør de to vidundrende i smykkeskrinet! Det kan jeg skrive under på, med begge hender 😀 

 

#nordlandssykehuset #horselssentralen #phonak  #hørsel #tunghort

Når tonene ljomer

Bodø Domkirke ruver godt i landskapet i Bodø. Selv om det bygges høyere og høyere i områdene rundt. Denne gangen skulle vi inn den brune døra helt til venstre i Bildet. Og “vi”, det var alle påmeldte kor til Korvaka i går, lørdag den 14. september. Se et lite innlegg i forkant av dette, klikk HER 

Jeg tar med noen glimt fra Domkirka, til ære for de som aldri har vært innom der. Dette er mot inngangspartiet, med galleriet og orgelet.

Her er et bilde mot andre enden. Det er høyt under taket og en helt spesiell akustikk her inne. 

Her har jeg tatt en nærbilde av det fantastiske glassmaleriet, som faktisk “tar” hele kirkerommet med sin fargeprakt og lys. 

Korvaka arrangertes av Norges Korforbund Salten. Bodø Håndverker Sangforening, som ble stiftet i 1874, er alltid en flott samarbeidspartner. De stillte opp med mat og kaffe for deltagende korister. Desverre fikk jeg ikke tatt et lydopptak av de, siden de sang fra galleriet. 

Men jeg fikk tatt opp noe av MeSDames. Klikk på pila midt i bildet ovenfor. Dessverre slo mobilkamera seg av midt under opptaket. Men håper det gir et visst inntrykk av et flott kor. Alle korene ble vurdert av to profesjonelle “dommere”.

Elisabeth Misvær.

Jon Fylling, som forøvrig øvde inn tre fellessanger med oss.

Dessverre fikk jeg ikke tatt opp noen av disse, siden jeg deltok selv. Men jeg har stjålet et bilde tatt av dirigenten for Saltdal Mannskor, Ole Bøhlerengen.

Sleepy People, er en vokalgruppe fra Bodø. De bruker verken dirigent eller instrumenter. Her er et opptak jeg gjorde av de.

Jeg fikk også tatt et opptak av Chorus Novus, som Jon Fylling er dirigent for. Klikk på pila midt i bildet ovenfor.  Det kan du høre ved å klikke ovenfor. Dessverre gikk det litt fort i lagringa på YouTube, så navnet ble litt feil, men håper det går bra.

Saltdal Mannskor fikk jeg ikke tatt opptak av, siden jeg deltok selv. Men jeg slenger med et opptak på Slipen Scene, Bådn Låt, en vuggesang av Grieg. Klikk på bildet ovenfor.  Forøvrig retter Saltdal Mannskor når full fokus på besøket og prosjektet med Sølvguttene, nå i oktober. Det kan du lese litt om ved å klikke HER.

 

Jeg fikk heller ikke tatt noen opptak av all sangen både på City Nord og i Glasshuset, men håper mange publikum’ere fikk glede av det.

 

Takk til alle deltagere og publikum under Korvaka 2019. Kanskje kan dette bli noe som kommer oftere i årene fremover. 

 

Tekst, bilder og lydopptak er mine (med unntak av et bilde). Jan E Håkonsen/Dedicat