… — … Neida, så ille var det ikke…..

Historien om Mitt Liv fortsetter ufortrødent videre, selv i de store utfordringer nasjonen står ovenfor nå. Jeg satser på at det går bra. Så mitt lille SOS ovenfor kan brukes som det passer…..

Her finner du linker til tidligere innlegg om Mitt Liv…

Del 1 – Innledninga

Del 2 – De første leveår

Del 3 – Oppvekst i Tysker brakka

Del 4 – Flytting i nytt hus

Del 5 – Notbåten, herlige minner

Del 6 – Litt egoistisk fokus

Del 7 – Vi og noen andre familier

Del 8 – Noen svenske aner

Del 9 – Flere svenske minner

Del 10 – Ut på skoleveien

Del 11 – Reklameminner fra svunne tider

Del 12 – Med grønne blikk fra Wittenberg

Del 13 – På russetur som Grønnruss

Del 14 – Skoleskipet Gann

Del 15 – Farvel Norge og til sjøss

Etter min relativt korte karrière som sjømann, på under et år, så kom jeg hjem til Rognan i Juni 1967. Omtrent på den tiden raste “Seksdagers krigen” som verst mellom Israel og Egypt med allierte. Her hjemme på berget, ble Tjeldsundbrua åpnet det året, og Bjørn Dæhlie ble født. Lyn ble Norgesmester i fotball og Bodø Glimt ble nord norsk mester. På den tiden fikk ikke Nord Norske lag delta i den nasjonale serien.

Jeg kom hjem omtrent på den tiden mine kjære besteforeldre og onkel kom på sin årlige tur fra Kalmar i Sverige. Jeg hadde fått beskjed om at jeg var kommet inn på Radioskolen på Tønsberg Navigasjonsskole, så jeg var klar over at det ble en kort ferie hjemme.

Det ble da bestemt at jeg skulle sitte på mine besteforeldre til Kalmar, og reise derfra til Tønsberg når tiden var inne. Da fikk jeg virkelig føling med de avstander de hadde kjørt i så mange år. Nå hadde jo både veier og biler blitt betydelig bedre enn de første turene. Jeg hadde rundet 19 år, men tanken på sertifikat var overhodet ikke tilstede. Behovet hadde liksom ikke vært der ennå. Etter en flott tur ned til Kalmar , fikk jeg noen fine dager der nede. Bildet ovenfor er av min kjære bestemor og meg, tatt like før jeg skulle dra mot Norge og et nytt kapittel i livet mitt.

Min søster hadde flyttet til  Porsgrunn i Telemark, og jeg hadde lyst til å dra innom der, før skoleåret startet til høsten. Billettene ble bestilt på et reisebyrå i Kalmar. Jeg fikk bare en billett og svært lite informasjon, men husker det aller meste av en reiserute av de sjeldne. Jeg kan prøve å  gjengi den i kortversjon:  Tog fra Kalmar stasjon og et togbytte før Gøteborg. Togbytte der og tog til Moss. Ferge til Horten. Buss til Tønsberg. Tog til Porsgrunn. Jeg tror det gikk nesten et døgn på den turen.  

 

Etter noen dager hos mins søster og familie, bar det tilbake til Tønsberg. Tønsberg Stasjon ble ganske så sentral i min nye tilværelse. I tillegg til min søster i Porsgrunn, så bodde og jobbet min yngste søster (som nå er død) i Sandvika og min far jobbet i Asker på anlegg. Dette kommer jeg litt tilbake til etterhvert.

Det var på Tønsberg Stasjon jeg fikk føling med hvor sterkt travmiljøet var i Tønsberg. En dag jeg og et par kompiser var i området der, kom en kar fykende og spurte om vi kunne skyve i gang bilen hans, og vi sa selvsagt ja og rigget oss til bak bilen. Men så kom en annen kar og begynte å prate hest med sjåføren, og da var alt glemt.  Vi stod der bakom bilen i noen minutter, før vi gikk, uten at gubben så ut til å merke noe som helst. 

TONSBERG, NORWAY – JULY 2007: An aerial image of Jarlsberg Travbane, Toensberg (Photo by Blom UK via Getty Images)

Jeg fikk også et visst forhold til hest og travsporten, men på en helt annen måte.Jeg måtte selvsagt ha hybel mens jeg gikk på skolen og skulle bli telegrafist. Jeg mener å huske at det ble ordnet gjennom skolen. Det var ikke så lett å Google informasjon på den tiden, så jeg ble litt overrasket over at hybelen lå såpass langt unna sentrum. Veien til venstre på bildet over, gikk oppover en bakke, og omtrent mitt i bakken hadde jeg hybel. På høyre side, på tur oppover i et to etasjes hus.Veien øverst og mot høyre går inn mot sentrum og var veeeeldig rett og laaaang…. 

Jeg gikk mellom hybel og sentrum noen ganger, men det gikk buss også. Men jeg glemte fort avstander. Hybelen var hos et eldre ektepar, som begge hadde vært sjøfolk. De var pensjonister, men jobbet av og til på et hotell på Tjøme. tror jeg. Jeg ble som en sønn i huset, med en omsorg som var beundringsverdig.  Dessverre så holdt jeg ikke kontakten etter at jeg var ferdig på skolen. Men sånn blir det ofte for mange av oss. Men på selve travbanen var jeg aldri….

Når begynte skrivetrangen min? Det er ikke godt å si, men jeg har nevnt brevskrivinga mi når jeg var til sjøs. Jeg hadde brevvenner når jeg gikk på skolen også, og husker ennå navn og adresse på i alle fall en. Bildet over er fra hybelen min i Tønsberg. Vi hadde maskinskriving på telegrafistskola, og jeg investerte i en skrivemaskin. Hvor den ble av til slutt, det aner jeg ikke. Jeg var fremdeles avholdsmann på den tiden, og drakk tydeligvis cola. Men jeg hadde begynt å røke, pipe til og med. Du kan se det til venstre på bordet, rett bak HaPå glasset. Stereoanlegget kan du se bak skrivemaskina. Den radioen hadde neppe tilfredsstilt dagens behov. Den sorte boka midt i bildet, er bibelen. Den var faktisk veldig vesentlig for meg på den tiden.

Tønsberg Navigasjonsskole holdt til i en ærverdig bygning på Haugar. Jeg tror bygningen står ennå, men Navigasjonsskolen har nok både flyttet og endret seg mye siden den gang. Jeg husker ikke så mye av selve skolegangen, bare at jeg begynte å miste interessen etter en tid. Men jeg gjennomførte hele skoleåret. I regi av sjømannsforeninga, ble det laget flere sosiale samlinger, der blant annet sykepleier elever ble invitert. På den tiden var det Hjalmar Andersen (Hjallis) som stod i spissen for de arrangementene.

Jeg ble små-kjærest med ei jente fra Sandefjord. Hun hadde sertifikat og lånte foreldrenes sin bil av og til, en Peugeot 204, tror jeg det var. Jeg spanderte henne på restaurant en gang. Jeg kan huske diskusjonen min med kelneren om alkoholfri vin, men vi fikk da en flaske til slutt. Det første jeg presterte å gjøre, var selvsagt å dunke til glasset mitt så det fløt vin utover hele bordet. Det ble aldri det store forholdet, men vi skiltes som venner. Jeg tror faktisk det var da jeg begynte å røyke pipe. 

Her er klassen min på Radioskolen. Det som slår meg i dag, er flertallet av jenter. Når jeg studerer bildet, så kan jeg huske enkelte trekk ved de fleste, men jeg husker ikke et eneste navn. Jeg har heller ikke hatt kontakt med noen av de i ettertid. Men OM det skulle være noen som drar kjensel på personer her, så hadde det vært artig å høre om det. Finner du forresten lille meg i denne flokken ?

Dette bildet har jeg stjålet på nettet. Det gir et visst inntrykk av hvordan en radiostasjon kunne være. Jeg husker ennå det aller meste av morsealfabetet. Det var en spesiell trening for å klare å ta i mot meldinger i morse. Det var en viss tidsforskyvning mellom det hjernen registrerte gjennom hørselen, og det hendene skrev ned på maskin eller papir. Jeg hadde nok bestemt meg for å droppe  sjømannslivet før skolen var ferdig.

Jeg nevnte bibelen på bildet fra hybelen min. Jeg var ganske ofte på besøk til min søster i Sandvika på den tiden. Hun var aktiv i Frelsesarmeen, og jeg deltok på flere møter og ble kjent med mange flotte mennesker. Jeg fant bildet ovenfor på nettet, og inngangen ligner svært mye på sånn som jeg husker det fra den gang. Jeg kan huske en gang det skulle være møte der, en søndag. Samtidig gikk VM eller EM på skøyter. Det endte med at møtet ble utsatt til 10.000 meteren var ferdig, og vi satt alle i ring rundt radioen, fullstendig grepet av rundetid etter rundetid etter rundetid….. Hvem vill gjort det i dag? Ja jeg bare spør…..

Mens jeg gikk der, fikk jeg innkalling til Marinen, og skulle møte på Madla i Stavanger ikke lenge etter skolen var ferdig. Det bidra nok til at jeg parkerte tanker om fremtiden. Men det parkerte ikke den kompetansen jeg hadde fått gjennom denne skolegangen….. Men det kommer jeg tilbake til senere, om du gidder å følge med på det.

Ha en flott helg på alle måter. 

#tonsberg #telegrafist #tonsbergnavigasjonsskole #frelsesarmeen

17 kommentarer
    1. Så koselig bilde av deg og bestemoren din..du som alltid med et sjarmerende glimt i øyet 🙂 Telegrafist er nok et spennende og lærerikt studie..og når du til og med får brukt for det i bloggoverskrifter er det jo helt topp 🙂 Tror kanskje jeg var på Jarlsberg travebane en gang som barn..sammen med morfar og mormor..morfar likte å tippe litt på hest ! Litt usikker på det klassebildet men tenker du sitter bak omtrent midt på.. ? God helg videre 🙂

    2. Så artig å lese. 😀 Du skriver så godt at jeg ser det for meg. Og for en sjarmør da 😉
      Er det du som sitter som nr 3 fra høyre bakerst?
      Har vært på møter med Frelsesarmeen jeg også, men de var jo pinsemenigheten jeg hørte til den gang. 🙂
      Tror ikke de hadde utsatt møtet pga skøyter i dag nei 😁😀
      God lørdag! 🙂

    3. Jeg følger med, selv om det tar litt tid innen jeg skriver en kommentar. Artig å se den fine skrivemaskinen!!! Bibelen er god å ha den, både som ung og nå!!! Tenk at du kunne morse. Men jeg fant ikke lille deg på det bildet. Sitter du der med jentene nesten foran tro??? Så var det Madla. Jeg har to ungdommer som jeg kjenner som er der nå. Ja, du har mye spennende å skrive om, så det er bare å fortsette. Gøy! 🙂 God helg til deg og fruen!

      1. Tusen takk skal du ha 😀 Ikke så nødvendig og kommentere alt, det rekker ikke jeg heller. Mye av morsealfabetet sitter ennå 😀 Jeg satt nok som nr 4 fra høyre bakerst 😀 God helg til dere 🙂

    4. Kult med bilder og minner fra Tønsberg da – moro å se kjente steder for oss! På skolen din er det jo nå kunstmuseum….. Og Jarlsberg travbane er jo i full drift………. god klem – og dette er fortsatt veldig moro! Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg