Fortellingen om Mitt Liv begynner å få noen kapitler. Jeg limer inn  BLÅ linker til alle innleggene under. Det er bare å klikke på de om du har lyst til å lese et eller flere av de foregående innleggene.

Del 1 – Innledninga

Del 2 – De første leveår

Del 3 – Oppvekst i Tysker brakka

Del 4 – Flytting i nytt hus

Del 5 – Notbåten, herlige minner

Del 6 – Litt egoistisk fokus

Del 7 – Vi og noen andre familier

Del 8 – Noen svenske aner

Del 9 – Flere svenske minner

Del 10 – Ut på skoleveien

Del 11 – Reklameminner fra svunne tider

Del 12 – Med grønne blikk fra Wittenberg

Del 13 – På russetur som Grønnruss

Nå var det på tide å forlate de trygge omgivelser i hjem og fødested. For de som husker det, så tok jeg et brevkurs gjennom NKS, som het “Vi går ombord”. Det var ikke så uvanlig å tenke på Sjømannslivet på den tiden. 

Dette er ikke mitt håndverk. Jeg fikk skryt av brevskola for mine spleiser og knuter, men de er dessverre forsvunnet. 

Jeg hadde egentlig ikke noen faste planer etter realskola. Men jeg søkte jeg meg inn på Reidar Dundas handelsskole i Bodø, og kom også inn. Jeg mener å huske at det ble vanskelig å få hybel. Det kan være en årsak til at jeg ikke havnet der.

For  moro skyld, så har jeg Googlet litt for å se hva som skjedde i verden i det herrens år 1966 –

• Vietnamkrigen pågikk for fullt.
• Statskupp i den sentralafrikanske republikk, i Nigeria, i Syria, i Argentina og i Ghana
• Rekordflom i Italia med katastrofale følger
• Nedleggelse av trikken i Bergen
• Lov om Folketrygd vedtatt i Stortinget
• Oljeboring på Norsk sokkel igangsettes
• Jens Bjøneboe’s bok “Uten en tråd” ble beslaglagt av politiet
• VM på ski ble arrangert i Oslo
• Fredrikstad ble cupmester i fotball
• Skeid vant serien i fotball
• Beatles slapp albumet “Revolver”
• Åse Kleveland får 3 plass i Eurovision Song Contest

Mens verden var slik, dukket tanken opp på Sjømannslivet igjen. Jeg begynte da å vurdere Skoleskip, også de stolte Seilskutene som Christian Radich. Men bestemte meg for Rogaland Sjøguttskole og Gann

Gann eksisterer i beste velgående, men det er skiftet ut skip noen ganger. I dag er det fullverdig vg skole  innen maritime fag, som fører frem til fagbrev. Den fungerer også som turistskip.

Du kan gjerne ta en tur inn på Facebooksiden til dagens Gann, det gjør du om du klikker HER.

Her kan du se to av skipene som kom etter den “Gann” jeg var på i 1966. Til høyre er dagens skip, som tidligere var Hurtigruta Narvik. Du kan også ta turen innom denne linken og lese litt historie og fakta om Gann – klikk HER

En dag i august 1966, satte jeg meg på toget på tur sørover. Dette bildet er tatt i år. Da var denne stolte sliteren på sjarm tur langs Nordlandsbanen. Hvor mange ganger jeg har reist med dette Diesel loket i front for togsettet, ja det har ikke jeg tall på.

Jeg hadde tatt turen til Oslo, med togbytte i Trondheim, sammen med min yngre bror, noen år tidligere. Det var enormt spennende, men på en helt annen måte. Som jeg har nevnt, så jobbet pappa i NSB på anlegg på Østlandet. Min bror og jeg kom oss trygt frem. Jeg følte meg ganske så stolt som hadde ansvaret på den turen, som 13 åring. Det jeg husker aller best fra den turen, var at vi fikk se fjernsyn (TV) for aller første gang. Jeg kan huske at jeg var en smule kry når jeg kom hjem og fikk fortelle om alle opplevelser.

Den turen jeg skulle legge ut på i 1966. var også spennende, men på en helt annen måte. Jeg hadde aldri reist så langt som til Stavanger før. Jeg visste også at jeg ville mønstre på utenriks fart direkte fra det 11 ukers førstereis kurset på Gann. Jeg ante ikke når jeg ville komme hjem igjen. Min kjære far møtte meg på Østbanen, når toget fra Trondheim, og lille meg ankom. På den tiden, måtte man forflytte seg over til Vestbane stasjonen for å ta Sørlandsbanen. De eneste togene som gikk mellom Østbanen og Vestbanen, var godstrafikken. Når de var på tur, ble hele området mellom Rådhuset og Aker Brygge avstengt. Vestbanestasjonen ble bygget i 1872, men nedlagt i 1989, da Sentralbanestasjonen ble ferdig. I dag huser bygget blant annet Nobels Fredshus.

Før avskjedens time på perrongen  på Vestbanen, prøvde min kjære far å komme med et par velmenende setninger om kroppens finurligheter mellom kjønnene. Den gikk relativt fort over, ikke fordi jeg var noe bevandret “på området”, men av mangel på ord.  

Jeg kan huske det kriblet i hele meg, når jeg nærmet meg Stavanger. Da jeg ankom, så skjønte jeg ganske fort at jeg måtte være av de eldste som “mønstret” på det 11 ukers kurset som skulle gjøre sjøfolk av oss. Som dere ser, så var det totalt blottet for jenter på den tiden. Kanskje du kjenner noen, eller slektninger av noen?

Jeg var heldig og fikk egen lugar, om det var fordi jeg var over 18 år, det vet jeg ikke. Det viste seg fort, at svært mange av kursdeltagerne aldri hadde hatt engelsk på skolen, så det gikk ikke lang tid før jeg og et par andre, ble spurt om vi kunne bidra i undervisninga. Det gjorde vi selvsagt. Jeg var svært motivert for læring, både praktisk og teoretisk. Jeg hadde meldt meg på dekkslinja, og husker jeg gledet meg til hver time med Sivertsen, som var styrmann, og nordlending i tillegg.

Jeg meldte meg også på et Bibelkurs som ble arrangert ombord. Gann var ikke akkurat berømt for å forlate fortøyningene sine. På folkemunne het det noe sånt som “Gann Gann, ligger ved land”. Nå tror jeg ikke det hadde gitt navnet til Bibelkurset, og den boka vi fikk i gave for å gjennomføre kurset.

Spenningen ombord steg, da vi fikk rede på at vi skulle på tokt, over Nordsjøen og helt til Edinburgh i Skottland.

Jeg husker ennå når vi kastet loss, og alle samlet seg langs rekka. Det gikk veldig bra, helt til det ble litt bevegelse i båten, og de første startet å spy! Det spredte seg med rekordfart blant “grågrønne gutter”, som knapt hadde sett sjø før i sitt unge liv. Det endte at jeg ble hentet, og måtte stå til rors mesteparten av turen over til Èdinburgh. De aller fleste lå fullstendig utslått på lugarene sine. 

 

 

Da vi kom frem til Edinburgh, var det lagt opp til et par turer med omvisning. Jeg og de som hadde blitt utpekt som engelsk lærere, fikk beskjed om at vi trengte ikke være med på de organiserte turene. Vi kunne få gå på egenhånd. Vi ble en smule bratte i nakken, og følte oss veldig voksen.

Jeg kan huske vi var innom kino, der filmen gikk kontinuerlig og folk kom og gikk hele tiden. Det jeg ble mest overrasket over, var at det var lov å røyke i kinolokalet. Jeg var ganske så fanatisk på både røyk og alkohol på den tiden. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Vi gikk ganske så mye også, og var blant annet innom Edinburgh Castle. Bildet over er tatt på en tur min kjære ga meg i 65 års gave, hvor vi fikk med oss Military Tattoo.

En annen ting som overrasket alle oss “engelsk lærere”, var at vi hadde store problemer med å skjønne hva som ble sagt, uansett hvem vi snakket med. Men etter hvert, så fikk vi litt føling med den skotske dialekten. 

Vel tilbake i Stavanger, gikk kurset raskt mot avslutning. Vi hadde imidlertid en oppgave til, som var et fast oppdrag som Gann hadde. Rekruttskolen i Marinen lå (ligger) nemlig på Madla i Stavanger. Når et nytt kull hadde gjennomført rekruttskolen, så ble alle fraktet over til Marinens hovedbase på Håkonsvern i Bergen. 

Jeg hadde fått utsettelse fra militærtjenesten, så lite visste jeg at jeg knappe to år etterpå, ville være en av de rekruttene Gann fraktet fra Stavanger til Bergen. En flott periode var over på Gann. 

Jeg fikk beskjed om at de hadde ordnet hyre til meg ombord på en båt i rederiet Sigval Bergesen dy,  på en splitter ny gasstanker ved navn M/T Sydfonn, les gjerne litt mer ved å trykke HER

Ikke lenge etter var Jungmann Håkonsen på tur mot den store verden….. 

#gann #sjøguttskole #sjømannslivet #sjomann #stavanger #skoleskipetgann

 

Mørkets svøpe.

Vintermørket, skygger så sorte. Alt forsvinner, alt blir borte.

Kulda kjennes i kropp og sinn. Mørket siger i kroppen inn.

Da kommer tanker som ikke var. Tanker som du bare eier og har.

Mørkets svøpe skjuler så lite. Mindre enn mange vil like å vite.

Vintermørke, iskaldt og klart. Det har så ofte blitt åpenbart. 

Livet skjørt som istapp som henger. Venter og ser og lengter.

Slippe seg ned i tusen biter. Tanker som tenkes, tanker som sliter.

Livet er ditt i den iskalde kveld. Mørket og kulda og himmelens hvelv.

 

Vinternatta sin svarte himmel. Kan gjøre deg mer enn svimmel.

Stjerner som skinner og blinker. Ser du, de smiler og vinker.

Verden er rar, den har alt og lite. Mindre og mer enn vi kan vite.

Er sinnet åpent og hjertet kan lytte, kan himmelen komme til nytte?

Finns det vår bak kulde og is? Kan mørket vike for solvarm bris?

Finnes fred for tunge tanker?  Høres hjertet når det banker?

Åpne ditt sinn og kjenn på deg selv. Du er den stjerna som skinner i kveld.

Du, bare du kan se at den skinner. Da vil du merke at mørket forsvinner. 

Vi fikk oss en tur her på søndagen, og da fikk jeg filmet og knipset litt fra “Vårt sted på jorden”. Om du ikke fikk med deg det, og har lyst – så finner du det om du klikker HER. Det er utrolig lett å skryte av det man er glad i, så her kommer et par bilder til + et par videosnutter som kanskje faller i smak.

Det er så vakkert, så uendelig skjønt.

Det kan nesten føles som om jeg har drømt.

Når jeg er hjemme og finner frem bilder.

fra turen jeg gikk, og alt som de skildrer.

Se disse glimt så kanskje du skjønner:

“Hvorfor jeg går her og smiler og drømmer.”

Videoen over (klikk i bildet) er tatt fra fremsiden av Rognan Hotell, og ut mot Småbåthavna og Rognan Industrikai. Jeg skulle egentlig sveipe videre mot høyre, men da kom det så mye folk der, at jeg ikke tok sjansen på det. Ikke alle som liker å komme ufrivillig på film.

Denne videoen er tatt fra nedkjøringa til Småbåthavna og Rognan Industrikai og utover fjorden og innover mot sør og sentrum. 

Tusen takk for at du tok turen innom her på bloggen.

Dersom du tar turen nordover eller sørover langs E6, så er det en flott avstikker og komme innom oss.

Det er avkjøringer fra E6 både på sørsiden og nordsiden.

Som sagt i mitt forrige innlegg, så har jeg skrevet litt om grønn russ tida i et annet innlegg. Men jeg må nesten ta med noe i denne sammenhengen – fortellingen om mitt liv. 

Vi hadde et klassetreff, jeg tror det var rundt 20 års markeringa, altså i 1986. Men jeg finner dessverre ikke et eneste bilde derfra. Jeg klarer heller ikke å finne et samlet klassebilde fra Realskole tida. Men jeg fikk et kopi av Russeavisa under klassetreffet, og det har jeg i alle fall tatt vare på.  

Del 1 – Innledninga

Del 2 – De første leveår

Del 3 – Oppvekst i Tysker brakka

Del 4 – Flytting i nytt hus

Del 5 – Notbåten, herlige minner

Del 6 – Litt egoistisk fokus

Del 7 – Vi og noen andre familier

Del 8 – Noen svenske aner

Del 9 – Flere svenske minner

Del 10 – Ut på skoleveien

Del 11 – Reklameminner fra svunne tider

Del 12 – Med grønne blikk fra Wittenberg

Sånn fremsto lille jeg i Russeavisa! Nåla på venstre jakkeslag, er NGU (Norges Godtemplar Ungdomsforbund) nåla. Men akkurat det engasjementet kommer jeg tilbake til. Men det fremgår ganske så klart av “teksten” under bildet mitt som avisredaksjonen hadde kommet frem til. At jeg spurte om “hvorfor” ,,,, ja det kan veldig godt stemme.

Enhver russ med respekt for seg selv, uansett farge, hadde et “Russerop”. Sånn var det i alle fall. Idag så går det vel over høyttalere, av størrelser og fasong som ikke vi hadde fatteevne til å se for oss den gang. Overskrifta viser at vi var veldig språkkyndige også.

Jeg kan faktisk enda huske ganske så mye av Lorelei, ” Ich weiss nicht was soll es bedeuten…”. Klikker du i bildet/pila ovenfor, så får du en vakker versjon av dette “pensumstykket” fra datidens Realskole. Det er et par ting til i “Russebrølet” som er verdt å merke seg. Det ene har noe lystig over seg, nemlig Jenka’en. En veldig sosial dans, og perfekt for de beskjedne. Du får Google om du ikke aner hva det går ut på. Det andre, knytter seg til den tragiske Vietnamkrigen. Den skapte mange politiske bølger rundt om i verden.

Jeg kan ikke huske at vi markerte oss som russ gjennom hele mai måned, enda jeg som sagt var avholdsmann på den tida. Programmet 17 mai døgnet, var imidlertid ganske heftig, om enn en smule kreativt utformet. Moro var det, hvert eneste minutt av denne tida.

Her er jeg i full mundur, med russlue, grønne striper på buksa på ny dressen, Fløyte, russestav og en bunke russe aviser over armen. Her gikk det ikke i kjeledresser, nemlig!

Jeg var utrolig stolt av den dressen, men det holdt på å bli en katastrofe i hjemmet. Mamma sydde på de grønne stripene, og skulle presse over buksa etterpå. Da var strykjernet en smule for varmt. Det ble et merke på innsida av ene foten, men det gikk bra. Jeg klarte nemlig ikke å bli sint på mamma.

Jeg tror dette bildet er tatt før borgertoget skal legge avsted fra Rognan sentrum. Bygget til venstre i bildet, er den berømte Musikkpaviljongen, som levde et omflakkende liv på Rognan.

Her er russebilen vår! Faktisk samme doningen som kjørte oss til Saltfjellet på skiturer vinterstid. Det er kanskje ikke så lurt å trekke frem HMS begrepet i denne sammenheng. Men det fungerte, og jeg er slett ikke sikker på at dagens transportmetoder er så veldig mye mer sikker enn dette var. Nå kommer det en del bilder på løpende bånd, og jeg har ikke snakket med noen om å legge de ut. Så ha meg tilgitt. 

Begge disse bildene er tatt utenfor Storsletten Gjestgiveri. Vi var jo så heldige å ha sønnen i huset som Russepresident, så der fikk vi servert tidlig frokost på 17 mai morgenen. Etter antrekk og uttrykk så var det en smule kjølig i morgenstunden. Men du verden for noen stilige ungdommer, er du ikke enig?

Selvfølgelig så hadde vi russetur også. Første etappe gikk med tog til Trondheim. Nå er jeg ikke sikker på at bildene kommer i rett rekkefølge eller fra rett sted. Men vi lærte også på skola at faktorenes rekkefølge ikke betyr så mye, så vi får satse på at det går bra. Men det er fritt frem for å kommentere. Her mener jeg at denne flotte buketten jenter er avbildet utenfor hotellet vi bodde på i Trondheim. Antagelig en smule trøtte etter en natt på toget…. 

Det er ikke alle bildene som er i jente- og/eller guttegrupper. Her er det en pust i bakken, ett eller annet sted. Men jeg husker at vi var en tur ut på Munkholmen. Det kan kanskje være derfra. Hva vi gjorde ellers i Trondheim, ja det husker ikke jeg. Men jeg er ganske sikker på at de fleste av oss var nøye med å fjerne alle spor av “Grønnruss” før vi la ut på russeturen. 

Dette er jeg ganske sikker på er utenfor Rådhuset i Oslo. Jeg minnes at noen var inne på en kiosk og skulle kjøpe ett eller annet. Men kommunikasjonen mellom Østlendinger og Nordlendinger fungerte ikke spesielt godt på den tiden. Her kan jeg se at både Alf og Kjell (som dessverre ikke er blant oss lenger), har funnet frem Russelua. Kanskje det var i en viss protest….. 

“Den som ikke vil skal”. Her er det fotografering på høyt nivå. Eller, “lavt nivå” er kanskje et mer dekkende begrep. Jeg legger spesielt merke til hvor flinke jentene var til å bruke skjørt på den tiden. Nå er dette i 1966, for 54 år siden. Men jeg hørte det var nevnt i media i dag, at nå kommer motene fra 70 og 80 tallet tilbake. Om det omfatter skjørte moten, ja si det har jeg ingen anelse om. 

Nå må du ikke tro at vi lå på hotell hele turen. Neida, det ble nok telt for det aller meste. Her er vi i full gang med å rigge til “leiren” på Bogstad Camping. Det hersket tydeligvis ikke noen krav til oppstramming av teltduken. Det fungerte helt perfekt som jeg kan huske, også været. Men det er kanskje sånn at man husker best det beste… 

Det er neppe noen som reiser på russetur med telt i bagasjen i dag, eller hva? Her er vi på Langøyene ute i Oslofjorden. Samarbeidet går så det suser. med å koke kaffe og lage mat. Nå er jeg helt “fotogal”, som mange som blogger. Men jeg tror ikke jeg har prøvd den “knipse stillinga” jeg ser helt til høyre… DEN må jeg legge meg på minnet!

Her er det ingen tvil om hvor vi befinner oss.  I selveste Vigelands- eller Frognerparken. Dette var nok før jeg begynte å røyke. Nå skal jeg ikke utfordre husken min for mye, men jeg tror ikke noen av de gutta her var særlig stor røykere av seg.

Dette er nok det nærmeste jeg har klart å finne av et gruppebilde fra turen. Jeg har neppe fått med meg alle som var med på turen, gjennom disse bildene. 

Her er vi nok ved ankomsten et sted, men vi reiste samme veien tilbake, så sånn sett så kan bildet brukes som avslutning på dette innlegget. Legg merke til bagasjen. Det var kofferter det!

 

Jeg håper mange har funnet minner fra denne eller lignende turer for noen tiår siden.

Nå nærmer fortellingen om Mitt Liv seg en mer langvarig avskjed med Rognan.

Den som vil, får bare følge med.

Tusen takk til alle for flotte tilbakemeldinger på øvrige innlegg.  

Nå begynner jeg så smått å bli “voksen” i fortellingen om mitt liv. I virkeligheten er jeg såpass godt voksen, at jeg må scrolle bakover for å se hva jeg har fortalt. Det dukker opp minner etterhvert. Det er som å rote i et gammelt, mørkt kott der man ikke har vært på evigheter. Jeg legger inn lenker her til det jeg har skrevet før, for min egen del – og for de som har lyst å lese. Det er bare å klikke på det som skulle friste –

Del 1 – innledninga

Del 2 – de første leveår

Del 3 – oppvekst i Tysker brakka

Del 4 – flytting i nytt hus

Del 5 – Notbåten, herlige minner

Del 6 – Litt egoistisk fokus

Del 7 – vi og noen andre familier

Del 8 – noen svenske aner

Del 9 – flere svenske minner

Del 10 – ut på skoleveien

Del 11 – reklameminner fra svunne tider

Jeg følte meg aldri som noe skolelys gjennom folkeskolen. En nabo av oss, Øynes, var sentral både i den private delen av Realskolens lange historie, og videre inn i den kommunal eide perioden, frem til nedleggelsen når Ungdomsskolen overtok i 1968. Hver eneste 17 mai ble vi vekket grytidlig av at Grønnrussen var på “vekketur” av lærerne. Det var spennende å følge med på. Det var kanskje grunnen til at jeg søkte og kom inn på Wittenberg, når jeg var ferdig på Folkeskolen. På bildet ovenfor, ser du en lys gul treetasjes bygning. Det var Wittenberg, som skolen ble kalt.

Her er et bilde av bygningen i dag, der det er Trafikkskole. Da jeg begynte, kom jeg i en klasse som hadde undervisning “til alle døgnets tider”, nesten i alle fall. Vi hadde dessuten undervisning i mange forskjellig lokaler. I tillegg til å ha en timeplan for FAG, så hadde vi en timeplan for når vi hadde undervisning, og hvor.

Det er mange historier jeg kunne fortalt, men jeg husker en litt rampete. Noen av oss gutter ble sendt ut for å hente inn noen greiner og blader til naturfagtimen. Et lyst hode fant på å sage ned et helt tre, og det ble en heftig mottagelse når vi kom slepende inn på klasserommet med det. 

Vi hadde også enkelte timer undervisning i Herredsstyresalen. Det vil si der Kommunestyret hadde sine møter. Nå har den Salen blitt til kontorer, og Kommunestyret har flyttet sine møter til Menighetssentret. Men jeg er ganske sikker på at det ikke er en direkte sammenheng. Salen lå i den orange delen i Rådhuset, som det bygget heter i dag.

Realskolen var tre årig. Nå strøk jeg i et fag det første året, og måtte ta det året om igjen. Da var Nyskolen ferdig, og all undervisning flyttet dit. Samtidig begynte første klasse i Ungdomsskolen der. Jeg kan huske at vi som var noe eldre, fikk et fadderansvar. Det betydde samtidig at jeg kom i en annen klasse, men det gikk helt greit. Jeg kan ikke huske at det var tendenser til mobbing på noen som helst måte.

Her er hele skola på tur til Saltfjellet og på dagstur en vakker vinterdag. Da var toget et normalt valg å bruke som transportmiddel. Det er ikke bare “min klasse”, men alle klassene som var med på denne turen. 

Her er et bilde til fra den turen. Det er nok å se på sekkene, for å skjønne at det har gått noen år siden da. Her er det tydeligvis mat og kos som er i fokus.

Det var i disse tider at interessen for “det andre kjønn” våknet til liv. Det er ikke så synlig på dette bildet akkurat. Men det ble nok knyttet noen kjæreste bånd i de tider.

Jeg var så sjenert, at det var ikke måte på. Ikke rart at jeg ble sittende å måpe og lure på hva som foregikk. Han karen til venstre var “innvandrer” fra Steigen, så han var litt mer frempå en lille meg. Han og jeg var som “skjorta og ræva” i en periode i ungdommen, før jeg var ferdig med realskola og dro ut i den store verden. Men jeg husker han Terje dukket opp da jeg kom fra sjøen, og skulle se på alle klærne jeg hadde kjøpt. Da ble jeg satt helt ut gitt, for jeg hadde da ikke kjøpt noe klær på det året jeg var borte. Min kjære pleier å si det, at jeg hadde sikkert gått naken om jeg ikke hadde truffet på henne.

Det foregikk jo andre ting på denne tida. De to bildene over er et bevis på det. En dag oppdaget noen av oss gutta at en skoleklasse overnattet på Barneskola. Der så vi noen flotte jenter som flørtet på sikker avstand fra vinduene i klasserommet. Vi fikk rede på at de var fra Tverlandet og var på klassetur.

Vi ertet at vi skulle komme å besøke de. Den gangen var et ord et ord. Når sommerferien kom, så syklet en kompis og jeg med full oppakning til Tverlandet. Faktisk så var vi en tur innom Bodø også for å se på fotballkamp. For de som ikke er kjent, så var det en sykkeltur på 10 mil på grusvei og ganske så tungtrødde sykler. Hvordan vi holdt kontakt med jentene, husker jeg ikke. Men vi slo opp telt på et jorde ikke så langt fra jernbanesporet. Et gråhvitt gammelt spisstelt (fasong som dagens lavvoer…) Jeg skal ikke være for skråsikker, men jeg tror det nærmeste jentene kom teltet, var 50 meter. Men du verden så spennende det var.

Vi ble der noen dager, men kompisen og jeg røk uklar kvelden før vi skulle sykle hjem, så han forsvant med teltet. Men jeg fikk overnatte til noen vi ble kjent med der. Men jeg glemmer ikke hjemturen dagen etter. Uten noe mat og næring på hele dagen, og ikke noe penger å handle for. Jeg fikk tigget meg til noen sukkerbiter på en kafè på Fauske, og en stund etterpå fant jeg en fjellbekk og drakk vann med sukker i. Det ga akkurat nok energi til å komme meg hjem.

I denne perioden var jeg også aktiv i Røde Kors, og var med på vakt en Påskehelg på Røde Kors hytta på Lønsdal ( Saltfjellet…. ). Her er en god del av den gjengen som var på hytta den gangen. Det skjedde ikke noe av større dramatikk som jeg kan huske. Men jeg kan huske at to av de karene som står bakerst betjente noe på den tiden som var avansert Radioutstyr. Hver dag på faste tidspunkt så ble det sendt rapport til Røde Kors sentralt i Nordland. Jeg kan huske at jeg var mektig imponert over dette.

Men det jeg husker best fra Røde Kors hytta, var en senere anledning da jeg og noen kamerater fikk låne den i en vinterferie. Vi oppdaget at det lå en jentegjeng i en hytte et stykke unna, og det vekte selvsagt en viss interesse. Vi dristet oss til å banke på døra, og da den åpnet kom vi ikke på noe mer fornuftig å spørre om, enn om de kunne låne oss et brød. Og det fikk vi, så stengte de døra, og der stod vi med et “Flora Brød” i hånden. Skuffet og vonbråten som vi var, arrangerte vi en “begravelse” i brøytekanten for brødet, og skrev en “gravskrift” – med teksten “Her hviler  Flora Brød”.

Men nå ble det sånn at jentene kom på besøk på Røde Kors hytta og vi var innom dem senere, og satt faktisk på deres hytte og hørte på Melodi Grand Prix. På Radio… nemlig! Men noen kjæreste historie ble det ikke, for noen, såvidt jeg husker. 

Men tilbake til Realskolen. Jeg har laget et innlegg fra for et par år siden, fra russetida. Men det var før jeg fikk den ville ideen om å skrive om mitt liv på denne måten. Her over er i alle fall “Kunnskapens Tre”, med hele lærerstaben. Jeg kan huske at noen lærere proklamerte at de kom til å reise rundt i landet for å søke på lærerjobber så lenge det fantes Realskoler. Men nå aner ikke jeg om det bare var et politisk utsagn i protest mot den kommende nedleggelsen av realskoler. 

Vi måtte selvsagt ha et Russestyre. På den tiden var det ikke videregående skole her på stedet. Det er det i dag, og en av de aller beste i regionen (min påstand….). Men det er klart at Rødrussen var i fokus, og vi visste at vi ville være av de siste kullene med Grønnruss. Orangerussen som kom med Ungdomsskolen, fikk jo en kortvarig levetid.  Men nå ble dette innlegget så langt, at jeg får komme tilbake til russetida litt se

 

Jeg vil bare takke alle som gidder å følge meg på denne mimreferden gjennom

Mitt Liv.

Tusen takk.

Av ulike grunner, så har det ikke blitt så mye turgåing på oss i vinter. Men i dag, på selveste 1 mars, så måtte vi bare ut en tur. Det var bare så utrolig vakkert.

Et yndet sted, både sommer og vinter. Det er ikke få innlegg jeg har laget med bilder herfra, men jeg håper det tolereres. 

Om du klikker ovenfor, så får du et overblikk over området, mot Øst og Nord, utover fjorden. 

Det glitrer og skin, mellom furu og bjørk. Tenk å ha sånne områder så nært. Man blir både ydmyk og takknemlig. 

Det er ikke alle sommerens aktivitets muligheter, som er like lett å få til i denne årstiden. Men det nærmer seg…. 

Da er det lov til å slå ut med hendene i gleda, og bare nyte alt det vakre…… 

Klikker du ovenfor, så kan du få en liten omvisning i en litt annen retning enn i videoen lenger oppe i innlegget. 

Da var vi kommet rundt, og straks på hjemtur.

Nå kan jeg skryte litt for de mest aktive av mine tur gående bloggvenner. Klikker du på de blå linkene, så kan du besøke de….

SOLLIV – med sin Gåskole, som stadig inspirerer til å gå tur….

UTIFRILUFT – som er en naturkjenner av rang, og naturfotograf…

METTEJOSTEINSDATTER – som sammen med Leia tar oss med inn i den fantastiske vestlandsnaturen…

 

Ha en riktig god søndag, der DU måtte befinne deg.